Faen det er urettferdig...om kroppen etter fødsel..

[Anonym bruker]

Har ei nabodame her som har fått fire unger. Hun er ikke sykt opptatt av sport og aktivitet, men trener innimellom, ikke jevnlig sier hun selv.

Og hun er så strøken!

Hun er nokså høy, over 170, og veier i underkant av 60 kg. Hun er slank og nokså spinkel egentlig. Hun ser dødsbra ut....

 

Hun virker opplagt og glad, selv om ungene ikke har vært sånne murmeldyr, vært våkne om natten, men hun sier at "det går så fint" likevel...

 

Hvordan er dette mulig? Her sitter jeg på deigrumpa mi, til tross for nesten daglig trim. Jeg har fremdeles mage etter 11 mnd, og jeg tror aldri den forsvinner. Jeg føler at jeg er konstant trøtt, og gidder nesten ingenting.

Urettferdig.

[Gjest]

Har du fått sjekket stoffskiftet etter fødselen? Det hender at det blir krøll på den. Ellers hjelper det som regel å være positiv når det gjelder å orke ting.

[Anonym bruker]

Sånn er livet. Vi er forskjellige. Nytter ikke å misunne andre.

De fleste ser litt annerledes ut etter de har født. Gjør det noe?

 

Kos deg med det som er godt i ditt liv og drit i andre. Hvis du begynner sånn som innlegget her blir du aldri lykkelig.

[Anonym bruker]

Hehe..du skriver nå morsomt.

 

Kunne vært nabokona di. Jeg har fått mange barn tett. Og har veid 57 kg igjen en uke etter alle fødslene. Kroppen min er lik som før jeg fikk barn og folk spør om jeg trener mye. Noe jeg aldri gjør.

Og jeg er ute med bilen og farter hver dag.

 

Men HI..selv om alt ser polert og bra ut så har vi våre ting alle mann. Men hos meg er det kanskje ikke så tydelig for omverden. Men jeg har mine ting å slite med og har late og triste dager.

Så ikke la deg bedra av at noen er tilsynelatende "heldigere" enn andre.

Og at en "strøken" kropp er veien til lykke er bare tull.

[Anonym bruker]

Det er jo som oftes slik. ei veninne av med som er tyll la på seg 25 kg under svangerskapet og all forsvanet 3-5 dager etter fødsel. og man kan ikke se at hun har født noe unge. hun trener ikke ideheletatt.

men eg litt fyldig, la på meg 11 kg under svangerskapet, og har forsåvitt tatt av igjen de meste, men har den slappe magen og de sitter på hoftene. og eg trener mange dager i uken.

for all del vil jo få bedre resultater etter hvert.

men de er så urettferdig =(

 

[Anonym bruker]

Når det gjelder kropp og fødsel er verden urettferdig. Rett og slett.

Når det gjelder at hun er opplagt og glad, mulig at det er tilfellet, men husk på at mange sier at alt er bra selv om det ikke er det.

Jeg hadde det tungt en tid etter fødsel og valgte å være åpen om det. En del av mine venninner som hadde født før og som utad holdt en fin fasade kom etterhvert frem og sa at de heller ikke hadde hatt det helt lett, men at de ikke hadde mot til å innrømme dette overfor seg selv og omgivelsene. "Supermamma-imaget" skal jo helst ikke ødelegges.

[Anonym bruker]

Det ER en ekstra belastning å slite med selvbilde etter en fødsel. Tærer på kreftene. Gjorde det samme som deg ettter førstemann. Men bet tenna sammen og fortsatte trening og ventet i spenning på resultat. Ble gravid igjen og bestemte meg for at NÅ skulle ikke en kilo unødvendig komme på, fortsatte å trene like ofte og lenge som FØR graviditet, men selvsagt, langt fra like hardt...

 

La på meg 10 kilo og var tilbake som før fødsel kort tid etter,- og ikke minst, var i super form..Virket som om all energi som jeg IKKE greide å yte under trenig under svangerskap kom i tillegg til den energi jeg hadde,- og selv om deler av kroppen ikke så ut som jeg ønsket så skulle jeg ikke bry meg om det.... SKulle nyte babyen og det å kjenne hvor frisk jeg følte meg...Ikke på at det stakk litt i bekkenet til tider, at jeg de første tre månedene sov maks 1,5t sammenhengende, for totalt sett så fikk jeg slappet av nok....

 

Kroppen "krympet" seg tilbake til før graviditetsvekt samt at jeg mistet nesten alle de ekstrakiloene som var igjen fra forrige svangerskap, UTEN å "kjempe" for de...Den omlagte livsstil med regelmessig trening, måltid og snop bare helger gjorde til slutt underverk..... BAre jeg sluttet å henge meg oppi det og fokuserte på det POSITIVE...Men selvsagt, noen dager er jeg sliten, lei av baby, trening, og alt føles vanskelig, men da sier jeg det til folk rundt meg..... Orker ikke holde en strøken fasade hvis jeg ikke føler meg slik, også jobber jeg med å ta meg inn igjen.....

 

Man må tenke positivt og tillate seg å være sliten og lei. Noen gang er det sunt å sutre litt, få det ut for å kunne høre hvor patetisk man faktisk er når man sitter der og "syter" ) Ikke tnek å hva andre har og ikke du, men tenk på hva DU faktisk har )

[Anonym bruker]

Hvis problemene dine er de du forteller om i hovedinnlegget, kan jeg si, uten å blunke, at jeg mer enn gjerne bytter med deg! Jeg har havnet i virkelig deep shit, t.o.m. min staute, positive mann mener at jeg må være født under en uheldig stjerne....

Vi kan selvfølgelig alle føle oss dritt innimellom, men vi må ikke la det ta overhånd. Vær heller sjeleglad for alt det fine i livet ditt, det hjelper å fokusere skikkelig på det, du har sikkert masse du ikke ville unnvært!

;o)