Endelig kom lille Brage til verden:o)

[babelin]

3 dager over termin, 10.10.08 ankom en ny verdensborger, som vi har ventet lenge på. Var førstegangsfødende, og visste ikke hvordan det hele skulle forløpe, men dette var virkelig en opplevelse for livet:o)

 

Fredags morgen kl. 0600 våknet jeg med ubehag i magen, som gjorde at det var vanskelig å få sove igjen. Jeg sto opp og gikk på do, og da kom det litt slim og blod. Gikk og la meg ved siden av samboer igjen, men måtte fort opp da smertene økte på. Dette var mer konstante smerter og da samboer forsøkte å ta tiden mellom "toppene" kom han frem til at de kom vært 3. minutt med en varighet på 30-40 sekunder. Jeg klarte ikke å ligge, og hang over stoler, sofa osv. Vi var veldig usikre på hva vi skulle gjøre, men da jeg kastet opp valgte vi å ringe sykehuset for å høre om vi kunne komme inn til undersøkelse (5 min til sykehuset).

 

0830 var vi inne på fødeavdelingen og da jordmor så hvor kraftige rier jeg hadde (kastet opp i vasken på sykehuset også) skjønte hun at dette kom til å gå fort, og at jeg ikke var en av dem de kunne sende hjem for å vente til det økte på. Hun undersøkte meg og da var det 4 og en halv cm åpning- jippi:o)

 

Det var godt å vite at det var kommet så langt, og vi ble flyttet inn på føderommet, hvor alt gikk veldig fort. Riene økte på i styrke og jeg benyttet prekestolen, hånden til samboer og lystgass for å stagge smertene. Pusten ble også min venn, og det er et råd som må videreføres, få kontroll på pusten, i en ellers ukontrollerbar situasjon:o) Lystgassen hjalp også til med å få kontroll på pusten. På et punkt ba jeg om sterkere smertestillende fordi smertene var ganske kraftige. Da samboer videreførte dette ønsket til jordmor sa hun at babyen snart skulle ut, så det var ikke tid til å gi noe som helst.

 

Like etter kom trykketrangen og etter ny undersøkelse viste det seg at 10 cm åpning var nådd:o) Jeg måtte likevel holde igjen noen pressrier pga. en liten flik som lå og skapte dårlig plass. Tips dersom man må holde igjen, og motarbeide kroppen: Stå på alle fire med stumpen til værs (tyngdekraften trekker barnet bort fra åpningen og trykketrangen minsker litt) og pust i korte trekk inn og ut, noe som gjør at man ikke klarer å presse. Jeg gjorde dette gjennom 3 pressrier, og da tok kroppen fullstendig kontroll igjen. Kl. 1040, etter 6-7 pressrier kom vår elskede lille prins, Brage. Han veide 3595 g og var 51 cm lang, og selvfølgelig helt perfekt:o) Jeg revnet noe og måtte sys 4-5 sting, men det betyr ingenting når man har fått babyen sin. Dessuten kjente jeg IKKE at jeg revnet (dette var noe jeg hadde gruet meg til på forhånd).

 

Hva angår fødsel, så er det selvfølgelig smerte forbundet med dette, men det er virkelig en fantastisk opplevelse man skal føle seg heldig som får oppleve. Det er intenst mens det står på, men du verden så fort smerten forsvinner når herligheten er kommet til verden. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ønsker å oppleve dette igjen, og dette sa jeg samme dag som han var født:o) Så fødende jenter: stå på- det er vondt, men absolutt verdt det- gled dere!!

 

Nå er vi hjemme og koser oss med amming, kosing, bading og soving. Det er livet før og etter, og fullstendig lykke på jord i den lille familien:o)

 

----------------------- Drysser fødestøv over alle høygravide------------------------

[Pruska]

Sukk, det var koselig lesning.. Gratulerer så mye med en sønn og flott innsats.

[2SønnerSmå]

Gratulerer så mye med overstått fødsel =)

 

Håper dere får en fantastisk barselstid!!

[Gjest elissa2]

Gratulerer masse med liten nydelig vellskapt gutt:)

masse lykke til i fremtiden:)

gleder meg til det endelig blir min tur også

fødestøv mottas med STOR takk:)

 

[M79+♂08♥+♂12♥]

Gratulerer så masse med lille Brage, og tusen takk for fint fortalt fødseldhistorie:-)

[Mahari81 og den lille Bie <3]

Åhh...nå gleder jeg meg enda mer til å føde:o). Takk for fin historie.

[Sina med Sprellings]

Flott fortalt fødehistorie, håper min fødsel blir like fin! Gratulerer med gutten deres, og kos dere masse:)

[Millima]

Gratulerer så mye med lille Brage!

Takk for tipsene, en flott fødselhistorie.

Kos dere i tiden fremover=)

[Chidera *tobarnsmor*]

Gratulerer så mye med Brage og en vel overstått fødsel:-)

 

[Gjest]

Takk for fødselshistorien, og gratulerer så mye

[husmus &2]

Åh så koselig! Gratulerer!!

[oktoberjentene;)]

Gratulerer så mye med gutten fin fødselshistorie....

kos dere masse videre...

[Lilje74]

Gratulerer og takk for et nydelig og oppmuntrende innlegg!

[babelin]

Håper jeg klarte å videreformidle at dette med fødsel er noe vi er skapt til å gjøre, og at vi klarer det- alle sammen:o) Og at alle ting man gruer seg til på forhånd: oppkast, avføring, revning, klipping, sying, smerte osv er IKKE noe man bruker energi på å tenke over mens man står i situasjonen! Da jobber kroppen selv, og man må på en måte bare henge med. Ville formidle en positiv opplevelse av fødsel, for å prøve å trygge dere som enda venter. Forstår at mange har ulike opplevelser av fødsler, at enkelte tar veldig lang tid, komplikasjoner osv, men anbafer alle å gå inn i fødselen med en positiv innstilling. Og gjett om man blir konsentrert om å føde barn mens det står på) Nå, en uke etter fødsel, ser jeg tilbake på episoden med overveldende glede, med resultatet trygt og godt plassert i armene mine:o)

 

Klem til dere alle:o)

[bønni]

Gratulerer med den lille! Og takk for en fin fødselsbeskrivelse. Det er jo nesten så jeg synes mer synd på samboeren som skal være med og se på, enn meg som skal gjennom prosessen selv ;-)

 

Kos deg videre med brage!!