Er det flere som har det slik?

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Er så mange av vennene mine som har fått seg kjæreste i det siste, plutselig popper det opp i ett forhold med den eller den på facebook blandt vennene mine.

Og hver gang så river det av savn i meg, jeg har så inderlig lyst på en å være glad i jeg å, jeg unner virkelig vennene mine å finne kjærligheten. Men jeg tenker, når blir det min tur, alle andre finner den jo:(

[Anonym bruker]

Jeg vet akkurat hvordan du har det! Å når sånne ting skjer føler jeg meg (om mulig) enda mer ensom! Selvsagt er jeg glad på mine venners vegne, men jeg må innrømme at jeg føler et stikk av misunnelse.

Det blir heller ikke noe bedre av at jeg ikke har noen frm for mulighet til å treffe en mann. Jeg sitter her med en baby på 4,5 mnd uten noen som kan passe han slik at jeg får treffe venner osv. (misforstå meg rett, jeg elsker å vere hjemme med barnet mitt) Men det hadde vert deilig å ha muligheten til kanskje å gå ut å treffe venner og en potensiell kjæreste. Men den tid kommer vel forhåpentligvis for oss også!

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Skjønner hva du mener anonym, slik hadde jeg det i starten, satt bare hjemme med lille. Nå har jeg barnefri hver tirsdag og annenhver helg, likevel klarer jeg ikke å finne noen:(

Hel enig i at man blir på en måte ekstra ensom når man hører om de som får seg kjæreste!

[Anonym bruker]

Å denne helga har jeg faktisk tilbudet om barnefri. Pappan til gutten har sagt han kan ha småen slik at jeg kan ta meg en tur ut og hvile skikkelig ut. Men da er jo problemet at jeg egentlig ikke er klar for å sende han bort en hel helg. Jeg har så forferdelig lyst på litt tid for meg selv, men føler meg ikke "hel" uten gutten. En utrolig vanskelig situasjon syns jeg.

Det er ikke så ofte eg får dette tilbudet, fordi BF jobber borte og er bare hjemme i helgene. ofte kommer han hjem lørdag og reiser igjen søndag. Har så forferdelig lyst, men vet ikke om jeg tørr.

Å hvem i allverden er det her i denne bygda jeg bor i som vil ha meg etter jeg har fått barn? Her vet alle hvem alle er, og da blir det ekstra vanskelig å finne noen.

 

Hilsen Anonym over

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

En helg virker litt lenge ja, men når det ikke er så ofte, hadde jeg tatt imot tilbudet var jeg deg.

Vi fortjener det beste, og er det ingen i bygda di som vil ha deg er det deres tap, da tar du bussen til nærmeste by;)

[Rockstarmom&SuperIngrid]

Jeg skjønner deg såå godt. Jeg savner også noen å være glad i. Altså jeg har jo datteren min og gode venner og sånne ting, så jeg er jo ikke alene alene liksom. Men åhhååå.. Jeg ønsker meg en kjæreste. Men det er ikke så lett å finne dem, og det gør jo ikke saken bedre at jeg nesten aldri har tid til å gå ut + at jeg faktisk allerede har en ferdigbakt familie.. men før eller senere vil nok også vi finne Mr.Rett, men kanskje vi må lete litt lenger enn andre. Men jeg tror det vil være verdt det når vi først finner han.

[noLadyjustME]

Jeg også både forstår og har det slik selv..Det virker som om alle rundt har noen ja, men det er faktisk tilfelle også..Jeg er den eneste i min _gjeng_ som er alene..Ikke så mange som har barn heller, og ingen enslige..Så å finne noen er ikke heller lett når du er den eneste som er på utkikk..Også blir man, hvertfall jeg, veldig kresen etterhvert..Ingen er liksom bra nok til å innvolvere seg i når jeg har lillemann.Veldig sjelden barnefri, og generelt sett få som kan eller vil finne på noe når jeg først har "fri"...Nei det er absolutt ikke lett_!

Medfølelse til alle dere andre som føler det likt!

 

Jeg mista netopp hunden min også, som jeg har hatt nesten 3 år..Han hadde det ikke så bra psyksik så lillegutten min "sover"..så lover at alt føles enda mer tomt, intenst og ensomt nå..off:( helt grusomt vondt- håper snarlig på en glanyhet, eller noe kjekt og bra i enden av tunnelen!