Hjelp meg! Tar barnet mitt skade av dette?

[Anonym bruker]

Det ble slutt mellom meg og BF mens jeg var gravid, lillemann har aldri hatt kontakt med sin far. Min pappa har vært på besøk nesten daglig og fått svært god kontakt med lillemann. Jeg fikk meg nå kjæreste når han var 7 mnd gammel. Han knyttet seg fort til denne personen. Kjæresten min har en jobb som innebærer at han er borte 5 uker av gangen.

 

Merker mer og mer at lillemann er nesten sykelig opptatt av typen når han kommer hjem igjen. Henger i bena hans, skal sitte på fanget, og skriker bare han reiser seg opp. Slik holder han på de 5 ukene typen er hjemme. Barnet er nå 15 mnd.

 

Min far var nettopp på en 3 ukers ferie, kom hjem for 5 dager siden. Det har vært et mareritt.

Min far kan ikke reise seg opp fra stolen engang, før lillemann skriker ut og er livredd for at han skal gå. Han gråter og skriker så han ikke får puste, men slutter med en gang min far setter seg ned igjen.

 

Jeg begynner å bli redd for at dette går utover psyken hans. Separasjonsangst kalles det vel, men er det normalt, eller er det skadelig? Han er normalt en stille, snill, rolig gutt, som nå har blitt redd, hysterisk og stresset.

 

Han er ikke slik når jeg går, men det har jeg konkludert med er fordi jeg aldri har reist fra han, så han er heller ikke redd for at jeg skal forsvinne. Merker også at han knytter seg sterkt til mannsfigurer.

 

Om det er skadelig med mann som jobber borte 5 uker av gangen, hva gjør jeg da? Gjør jeg det slutt med han? Barnet mitt er viktigst.

[Anonym bruker]

De er mange som har typer/menn som jobber borte 3-6 uker. og de ungene tar ikke skade av det.

siden gutten din er 15 mnd nå, vil de ikke vere så lenge til han skjønnere mere av dette og.

men de er noe mere vondt for deg "i mamma hjertet" en for minsten.

detter tror eg da. kjenner til de med mann som jobber vekke en god stund av gangen!

[Anonym bruker]

Ja, men jeg kjenner jo mitt barn og de fleste jeg kjenner (som er mødre selv) har sagt at han må være den roligste ungen de har sett. Han sover 16 timer sammnehengende om natten, gråter aldri og er bare et smil.

Den siste uken og de ukene typen er hjemme. Så skriker han, nekter å sove om ikke pappa sover hos han i senga. Han har ALDRI vært slik.

HI

[Anonym bruker]

De som er bra, er jo at du har papaen din der.

Tror de vil gå over..

Han forbinner nok typen din, med att han forsvinner inni mellom.

Jenta vår blir hysterisk viss noen av oss går ut ytterdøern, selv om den andre sitter igjen inne med henne. dette er opp og ned i perioder.

[Anonym bruker]

Sukk.......

Prøver jo å forklare at dette ikke er som NORMAL småbarn angst, med litt innfall av separasjonsangst. Det er ikke slik at han bare blir hysterisk.

 

feks.

 

Pappa gikk ut av døren kl 19. Skulle da legge lillemann. Når pappa gikk, så skrek og skrek han, han tok hodet og slo i gulvet HARDT, han mistet pusten så han svimte av. Han våknet fort og skrek og skrek igjen. Slik holdt han på til kl 22, da gav jeg opp og ba pappa komme over igjen (han bor rett vedsiden). han sluttet MED N GANG. Og sovnet når pappa la seg ned. SLIK er han nå for dagene.

[Anonym bruker]

Skjønner..

Har du snakket med barnelegen til barnet ditt eller hs om detter??

Har desverre ikke noe tips å komme med..

[suski22.12.08]

Hmm det hørtes ut om du har et skikkelig problem her. Ville vel tatt det opp med helsestasjonen ang erfaringer og råd.

 

Ville abolutt ikke tro svaret ligger i å gjøre det slutt med typen i alle fall. Det må finnes bedre løsninger enn det. La oss si at denne typen var BF- du ville vel ikke gjort det slutt med han av denne grunn. Og barnet ditt vet ikke forskjell uansett.

 

Det er godt mulig det finnes ulike øvelser etc etc dere kan gjøre dere tre i sammen sånn at han aksepterer at folk kommer og går, men at de som er nære han kommer tilbake tilslutt.

 

Ville uansett tro at dette er noe som kommer til å bli bedre med alderen, siden han modnes til å skjønne at typen din kommer tilbake igjen.

 

Men igjen: bestill time på helsestasjonen.