Julefeiring...

[:-))))]

Hvis deres mann og deres far ikke gikk sammen, og ryker litt i tottene pà hverandre en gang i blant...men bor et stykke unna hverandre og ser hverandre ikke veldig ofte. Og deres mann sier at han ikke vil feire jul sammen med dem men heller vil bli hjemme alene (og dere har barn sammen)....hva ville dere gjort da.

En helt forferdelig slitsom situasjon og jeg aner ikke lenger hva jeg skal si eller gjöre

[Pysa]

jeg ville vært hjemme med mannen

[Twintipp og himmelblå]

Hvis faren min var "drittsekken" eller den utløsende faktoren her, så hadde jeg blitt med mannen min.. Hadde mannen min vært den vanskelig hadde jeg åkt til familien min, og latt ham få et dusin appelsiner og ørten nellikker og bedt ham ha en fortreffelig aften:-)

[Snart 3 vakre prinsesser]

Uff for en grusom situasjon. Er det ingen måter du kan hjelpe de komme til en enighet?

Jeg er så pappajente så jeg aner ikke hva jeg ville gjort =0(.

 

[:-))))]

De er like ille, men min mann er kanskje hakket "barnsligere" og trekker det ut sà langt han kan. Faren reagerer og sà vet han à ta seg inn igjen relativt kjapt. La oss si at i den siste "kampen" sà reagerte faren min pà min manns utspekulerte kommentarer og fikk nok og gikk ut en tur. Men pga. av dette sà synes min mann at han ikke hadde gjort noe og at min far overreagerte...osv.

Poenget mitt er jo at jula er for barna og at de vil jo reagere om ikke pappan er der. Hvordan forklare dette?

Noen ganger har jeg mest lyst til à skilles for à slippe disse problemene i mitt liv. Det er alltid noe som er galt föles det.

[Gjest]

Når du er voksen, har valgt å få egne barn og mann/samboer, ja da feirer man jul med sin egen familie.

Dersom medlemmer i ens egen nærmeste familie ikke går overens med andre i familien, da tar man hensyn.

Barna fortjener å feire jul sammen begge sine foeldre, mens besteforeldre kan komme på besøk/bli besøkt ellers i året, hvor en kan dra "alene" sammen med barna.

 

[:-))))]

Ja jeg er og veldig pappajente og dette tar alle mine krefter og energi. Har allerede gàtt pà antideppressiva pga at jeg var langt nede en god stund, sluttet i sommer, ting bedret seg betraktelig mellom dem, og sà var de igang igjen. Jeg blir sliten av slikt jeg. Synes noen at jeg bör gi f... i dette og la de gjöre som de vil?

Men jeg har gjennom àrene (har holdt pà slik i 5-6 àr) mistet sà mye respekt og kjaerlighet for min mann at vi nà har et forhold som gàr pà sparebluss. Har gàtt til terapi, og min man fikk faktisk "diagnosen" narsissisk (?) og manipulerende men i fölge psykologen skulle han nà vaere ute av denne onde sirkelen. Men jeg er redd for at han fremdeles er sànn...

[Twintipp og himmelblå]

Herregud. Skjønner du blir helt oppspist av slike tilstander. Men, vet du hva, det er faktisk ikke noe av det som er din skyld! Ikke la mennesker som kun er energityver få ta av deg...

Er de så barnslige så får de sitte mutters alene på julaften... Høres jo litt spesiell ut han mannen din og da, etter hva du skriver her.. Så om du er pappajente og mannen din er eglete, samt ikke klarer overse litt av dine fars kanskje dummer kommentarer, så får han sitte alene på jul da vel... Det er barna som skal ha det fint på jul, at to voksne mennesker ikke klarer å la være å kjegle er jo den største barnehagementaliteten av dem alle..

 

Nei, prøv og ikke la deg bemerke av det. Ikke la det ta energi fra deg.. Det er de barnslighetene for dumme til! Kjøp en smekk og en smokk til dem hver i julegave fra meg, og be dem oppføre seg pent, så du og barna dine får en hyggelig jul.

 

God klem fra meg

[erteposen + 4]

Forventer at alle voksne mennesker takler en dag eller to sammen fordi barna er i fokus. Ansvaret ditt er først og fremst for dine barn og den kjernefamilien deres, men jeg hadde blitt sjokkert om mannen min stillte et sånt ultimatium. Hadde sendt mann og svigerfar til terapi sammen:)