Plutselig er det gått nesten 12 uker...

[Gjest]

Sitter her og filosoferer over hvor fort disse første ukene har gått. Til helga runder jeg tolv uker og da er jo faktisk en tredjedel av svangerskapet over..

Har vært veldig masse å gjøre på jobb, full fart med en toåring full av energi hjemme og endel kurs og diverse. Føler at jeg nesten har glemt hele graviditeten til tider. Husker fra sist gang at de første tolv uken gikk sørgelig sakte, jeg talte dager og hele livet dreide seg om at det lå noe lite og fantastisk og vokste inne i magen min. Denne gangen er det mer noe jeg kommer på i forbifarten når jeg holder på å putte en spekeskinkebit i munnen.

Gleder meg masse til resten av graviditeten, men går det i denne farten har jeg følelsen av at jeg straks sitter der med et nytt lite nurk i armene. Flere som har det sånn?

[Vil]

He he. Nei, ikke akkurat.

 

Det er nok stor forskjell på å være gravid med nummer to eller nummer en.

 

Jeg går med førstemann og teller til og med ekstra dager i uka. (Er i dag 10+4 for eksempel, som føles myyye mer enn 10+3. Haha) Som førstegangsfødende blir man nok litt mer... tja..hva skal jeg si, opphengt i småting?

 

Søstra mi og venninnene sitter i allefall og fniser av førstegangsfødende innimellom, selv om de vet de var slik selv en gang.