Så urettferdig sint på mannen.....

[FrøkenJ]

Har vært så sint og irritert på mannen min den siste tiden...han lever sitt vanlige liv uten å måtte forsake noe. Han går på fest,reiser på guttetur og byen med jobben osv...dette har det blitt veldig mye minde etter at jeg ble gravid,men nå sitter jeg å irriterer med hele tiden. Jeg vet at babyen som kommer er så ønsket av oss begge,men likevel.

På grunn av mine hormoner så blir jeg redd for at han kanskje angrer på at han giftet seg og at han nå blir enda mer bundet av barn.

Vet at dette er veldig mye mine tanker og jeg vet innerst inne at de ikke er sant,men tar så utrolig lett til tårene og er så veldig redd for fremtiden om dagene. Dette sliter veldig og har så dårlig samvittihet over at jeg kunne ønske at alt var som før.

Jeg føler at jeg er så forandret, fordi jeg må,mens han kan bli far,men likevel ha det samme livet.

Beklager,men måtte bare få dette ut,og igjen så tar jeg til tårene.

Er jeg helt på jordet her?føler meg ganske så gal til tider....

[Anonym bruker]

Du får trøste deg med at når ungen har kommet kan dere bytte på dette. Da kan du gå ut med jobben, og dra på jentetur på byen :-) Og han være hjemme.

 

Og etterhvert kan dere jammen gjøre det sammen også. Er lov å la ungen sove hos f.eks bestemor :-)

 

Er jo anderledes mens man går gravid. Er liksom ikke noen grunn til at gubben ikke skal kunne ta seg en liten fest i ny og ne. Sambo har ikke vært mye på farten denne tiden, men litt mer enn meg.

 

Vet han gjerne er hjemme alene en kveld eller to etterhvert.

 

[bønni]

"Jeg føler at jeg er så forandret, fordi jeg må,mens han kan bli far,men likevel ha det samme livet."

 

Det du sier der kjenner jeg meg veldig igjen i. Jeg liker ikke helt at jeg reagerer annerledes på ting, ikke orker eller har lyst til ting jeg vanligvis setter pris på, har helt nok med å stulle hjemme... og frykter i mitt stille sinn at kjæresten tror jeg slipper fram "mitt sanne jeg" nå som jeg omsider er gravid. Men det er nok helst mine tanker og forestillinger som råder i mitt hode. Det virker som han er helt på det rene med at det er en slags unntakstilstand akkurat nå, så jeg prøver å slappe av med det jeg og!

 

Du sier ikke noe om hva samboeren din gir uttrykk for at han tenker? Savner han deg uten gravidmage og synes det er dumt at du er forandret akkurat nå? Tenker han over om han om han burde være mer hjemme, eller sørger for at han er tilgjengelig hvis det skulle oppstå noe (særlig hvis du går mot slutten av svangerskapet)?

 

Jeg tror det er lett å bli litt selvsentrert og veldig sårbar som gravid - jeg prøver å ta mine følelsesutbrudd med en klype salt, og heller ta opp ting på litt humoristisk eller tøysete måte for å avverge surmuling fra hans side når jeg blir småhysterisk feks for at han ikke skal huske å ha på telefonen når han skal bort om kvelden ;-)

 

Regner med at ting blir mer normale igjen noen mndr etter fødsel.

 

Lykke til videre frøken J!

[FrøkenJ]

Tusen takk for deres meninger...Min mann blir bare "sint" fordi han mener at jeg ike har noen grunn til å tvile på han,noe som igjen stemmer....Men jeg går likevel å føler meg litt ensom og ja,selvsentrert.

Prøver også å ta ting huoristisk og det har vi vært veldig flinke til gjennom hele svangerskapet. Jeg tror at nå begynner det å bli alvor og at jeg tenker mye på ansvaret og forandringene som vil komme for meg (og for han) men at han har liksom en mulighet til å slippe hvis han skulle ombestemme seg....uff...det er så urettferdig overfor han å tenke slik og stakkars lille gullet mitt...føler at jeg ikke ønsker henne nok...

 

Hører på dere og må prøve mer å holde humøret oppe og stole på at ting blir bra og at ikke alt behøver å forandre seg etter fødselen og at alt blir normalt etter en stund. Godt å få ut tankene mine. tusen takk for at dere ville høre på meg..:-)