Ang navn valg og samlivsbrudd..

[Gjest]

Jeg og exen min (barnefar) hadde blitt enige om navn til babyen i magen, MEN dette er absolutt ikke noen av mine favoritt navn. Og nå som han har flyttet ut og ikke brydd seg de siste 6 ukene og det kommer sikkert ikke til å endre seg.. kan jeg da heller velge et av mine favorittnavn til den lille???

 

synes liksom ikke han har så mye "stemmerett" om jeg skal dømme etter oppførselen hans de siste ukene..

 

hva ville dere gjort???

[*mamma t mathea - *fødeklar*]

er du gravid eller er den lille kommet ut enda?

 

hadde noe av det samme problemet med pappan til min første. han brydde seg ikke men han skulle absolutt ha et ord med i hvilket navn ungen skulle få. jeg fikk viljen min tilslutt men ville og ha mellomnavn, dette var han helt imot. jeg sa bare at det kunne han drite i for de trenge bare underskriften til en av foreldrene.

[Trultemora er presseklar!!]

Er jo ikke sikkert at ungen passer til å hete det dere egentlig bestemte dere for!

Hvis han ikke viser interesse i det hele tatt så ville jeg ha bestemt selv! Kan hende det at folk synes at jeg er egoistisk ved å si det, men hvis faren nesten ikke er med i bildet etc, hvorfor skal han bestemme navnet da?

DU går gravid, DU skal igjennom timesvis med rier, DU skal presse ut ungen! Synes jammen meg at du har siste ordet jeg!

[Gjest]

den lille kommer ikke før om 5 mnd, men det blir nok rabalder når jeg endrer navn, men jeg har hatt mine favoritt navn så lenge at jeg føler jeg nå vil bruke et av de når jeg faktisk er alene og ikke liker det navnet vi fant sammen så veldig godt.

 

og trengs bare min underskrift så kommer jeg jo ikke engang til å ta det opp til diskusjon hehe.. dessuten sånn han har oppført seg siste ukene, så hører jeg nok ikke fra han før etter fødsele om det i det hele tatt skjer.. er ikke så veldig imponert over han kan du si!!

[Trultemora er presseklar!!]

Hva skulle ungen egentlig hete da og hva vil du at den skal hete?

[PAVEEL]

heisann whitelily:-)

klarte dere ikke å finne ut av ting og tang altså?

synd, men du klarer deg:-)

jeg er også alene, forlatt i 7 mnd. jenta i magen skal hete Elida, og hun SKAL ha mitt etternavn, hans etternavn til mellomnavn.

jeg mener at du skal velge det navnet DU vil til babyen. er deg h*n skal bo hos meste av tiden og det er du som bærer det fram:-)

så hvis du ikke føler det er riktig det navnet dere valgte sammen, at det blir feil nå så velg det navnet du vil:-)

 

går det med deg da?

 

klemmer!!!!

[Gjest]

Skulle egentlig hete Jonathan, men jeg har alltid hatt Leo Sebastian eller Milo Sebastian som mine favoritter.. snuppa heter Lara Isabella, så synes Leo Sebastian klinger fint med det...

[M by M]

Uansett problemer som er nå, så er det begges barn og barnet skal leve med dere begge og navnet sitt hele livet. Tenk heller slik at det tross alt er koselig at dere har kommet frem til et navn sammen og gi barnet det navnet. Selv om faren evt. er en idiot som ikke bryr seg akkurat nå er det absolutt ikke sikkert det kommer til å forbli slik. Og kanskje han trenger å føle at hans mening også betyr noe for å få ansvarsfølele ovenfor barnet sitt. Og at barnet vil elske å høre historien om hvorfor han/hun fikk akkurat det navnet og at mamma og pappa fant på det sammen når han/hun blir stor. Det er min mening ihverfall...

[Gjest]

jentenavnet jg har valgt likte han så det er ikke noe problem hehe men jeg tenker på å bytte det bare fordi han likte det, er litt bitter og sint kan du si det er Lily Aurora da..

[Trultemora er presseklar!!]

Leo Sebastian var et fint navn det! Hvis du er mer komfortabel med det navnet, så bruker du det! Behøver bare din undreskrift allikevel!

[Gjest]

hei 2gutta+Elida okt/nov08.

 

neida det ordnet seg ikke, han lovte jo at alle skulle jobbes med for snart 3 uker siden, jeg ble kjempe glad og innstilte meg på å være åpen og ærlig og slippe han inn i hjertet mitt igjen.. så kom dagen vi skulle ses og han avlyste. etter det null lyd, svarer ikke på telefon, sms eller mail.. så da er han ikke interessert i mine øyne. og jeg går videre. kan ikke ha sånn vingling i livet mitt rett og slett!!

 

babyen skal også ha mitt etternavn ikke snakk om annet, får kanskje putte hans som mellom navn , men er ikke sikkert jeg gjør det. snuppa har ikke pappaen sitt som mellomnavn og synes det er enklest...

 

ellers så føles det vel som hodet snart er bittelitt mer over vannet, dagene går og følelsene slukner. har begynt å jobbe litt og er i bedre form, så overleve gjør jeg jo, er vle litt som katta som alltid lander på beina heldigvis!!

 

alt bra med deg??

 

klemmeting i haugevis

[Gjest]

mange lurer tanker der -||-, men er ikke engang sikekr på om han blir en del av livet til den lille, han har tre fra før han sliter nok med å se.. så vet du, jeg kommer til å følge min egen magefølelse når mini er i armene mine, det er jo lenge til så kanskje jeg føler annerleds da enn nå når jeg føler meg såra og små sint

[M by M]

Ikke ta noen avgjørelse nå og gjør det som føles riktig når barnet er født. Det er heller ikke sikkert han kommer til å ikke bry seg om barnet. Og vi mødre må tross alt legge opp til at barna får et godt forhold til faren sin. Og velger han noe annet tross alt, har ihvertfall vi gjort vårt for at barna skal få det så godt som mulig. Så får vi heller ta ut våre frustrasjoner over en flaske rødvin med en god venninne når problemene oppstår med åra ;-)

[Gjest]

Lara Isabella var et utrolig vakkert navn. Lily Aurora er også veldig flott. Jeg synes det er litt gøy med navn ikke alle andre har, derfor liker jeg Leo Sebastian best, skikkelig fint navn.

 

Det som er morsomt er at vi vurderer Lil(l)y eller Sofie Aurora til jenta i magen, du har god smak.

 

Og du skal uten tvil bestemme navn om han fortsetter å oppføre seg som en idiot.

 

 

 

[Gjest]

takk Mamma til Ava <3

 

glad de fleste er enig med meg, men som nevnt før så skal jeg føle på det etter fødsel .. men kjenner meg selv rett og tar nok egne valg da også og blåser en lang mars i en mann som ikke kan ofre meg en ærlig setning om dagen engang!!

[Gjest]

Ja, greit å se det an til fødsel

Så vakkert barn du har, forresten, smugtittet litt på bloggen din

[PAVEEL]

alt bra her:-)

19 dager til termin så snuppa mi kan komme når som helst:-)

er kommet over han som liksom skal være far, like greit å være alene;-)

folk spør om det kommer til å bli tungt å være alene, men jeg velger å se på henne som en bonus, jeg som sitter igjen med den gitt. tunge ta blir det nok, men alt i alt blir det mest koooos!!

[du og jeg og vi to]

Uff *WhiteLily*medavleggerimagen:) og 2gutta+Elida okt/nov08 - skjønner at dere begge er alene med deres barn i magen, hva er det med disse gutta?! Jeg sitter også alene igjen, men gutten min er blitt 10 måneder nå, så situasjonen er annerledes. Ville bare si at jeg føler så med dere, og tenker på dere! Dere kommer til å klare dere kjempefint, og navnevalget er deres. Jeg tenker at om jeg ikke finner en mann, så får jeg nestemann på egenhånd;) Jeg er ikke ferdig med å få barn, og mini skal ikke bli enebarn - det blir nok tungt, men jeg har gjort det før og var mest alene selv om jeg hadde mannen min der på et vis.

 

WhiteLily - det er kanskje greit det er såpass lenge til fødselen, så kan tankene modnes. Kanskje er ditt navn mest riktig - pappaen har i alle fall nok tid til å komme på banen innen den tid og bevise at han kan ta sin del av ansvaret. Og innen den tid vet du nok med deg selv hva som er mest riktig angående navn.

 

Lykke, lykke til begge to - eller alle fire;)

[Gjest]

takk Mamma til Ava <3 den er helt ny(bloggen),men gleder meg til å blogge litt, greit å fikle med når kveldene blir lange ,)

[Gjest]

2gutta+Elida okt/nov08

 

så spennende med så kort tid til termin!! gleder meg ikke over svangerskapet enda siden bruddet er relativt ferskt og fortsatt sitter skuffelsen i..han som overtalte meg til å satse å få barn... men men kommer seg nok etterhvert, og jeg var jo alene med snuppa mi fra første dag, selv om premissene da var helt annerledes,. så vet jo at jeg kan

 

 

[Gjest]

du og jeg og vi to

 

hei hei,

 

jeg er en mester i å bestemme meg å så stå for det jeg har bestemt meg for, så tid for at det modnes trengs nok ikke hehe for har jeg nå først bestemt meg så skal det mye till for at jeg endrer mening.. og sånn jeg har blitt kjent med han etter bruddet så skal det også mye til for at han tar noe som helst ansvar...

 

men takk for lykkeønskninger dette går nok bra som alt annet

[du og jeg og vi to]

Skjønner;) Da må du ha lykke til med valget!

[PAVEEL]

jeg har ikke hatt noe glede av dette svangerskapet jeg heller, ikke før nå egentlig...

var jo ikke planlagt i det hele tatt, lille hull i gummi....vaklet mye frem og tilbake i forhold til abort, men til 7. og sist fant jeg ingen grunn til å gjøre det.... føler nesten at jeg har skyvd hele svangerskapet foran meg, var på ul i uke 34, bare for å se om det kunne hjelpe "hodet" med å forstå at det er en baby inni der, og det hjalp! var ikke sammen m bf så lenge, møttes juni i fjor.... så er ikke så vanskelig å glemme han for å si det sånn.

vi kan ja, vi er da mødre!!:-) ingenting kan måle seg med styrken med det å være mamma, vi kan gå over ild, kappe hånda av oss selv, ofre vårt eget liv så lenge vi klarer å beskytte gullklumpene våre:-) da betyr ikke et jævla mannebein noe i den store sammenhengen rett og slett.

 

bare gi deg selv litt tid så skal du se du kommer til samme konlusjon som meg: like greit at det skjedde når det skjedde, at de dårlige sidene med bfene kom frem tidlig i prossessen.

 

så får vi jobbe med oss selv og ikke være så "blåøyde" en evt neste gang vi finner oss en mann...(men jeg har også konkludert med at jeg skal ikke ha noe mann mer, breeeeent ja!)

 

har jo to andre gutter med en annen bf, han er bare super!!! bare synd vi ikke tok nok vare på hverandre... men vi har iallefall et helt utrolig sterkt og ogdt vennskap:-)

[Gjest]

min ex dro jo en helg når jeg var veldig tidlig i svangerskapet, hadde da tenkt å ta abort, men siden han kom tilbake og ønsket så sterkt å satse på oss, så lot jeg være.. kjempet en lang kamp med meg selv nå for å bestemme meg for senabort, men fant ut at barnet vil jeg jo elske uavhengi av mannen når det kommer til stykket. jeg fikk med meg en liten spire fra ferie for 3 og 1/2 år siden, og har hatt ene ansvar for henne siden og elsker jo henne høyere enn alt annet. så da skal jeg klare å komme over de vonde følelsene og føle det samme for denne lille.

 

jeg håper det hjelper meg å komme på ul om noen uker, men har alt vært på to og det ga meg lite.. det som setter litt glede i sving er når jeg er hos legen å hører hjertelyden, rart egentlig, har også bevegelse nå daglig som jeg kjenner, men føler ikke så mye for det enda, er vel fordi det er så lite enda, blir vel annerledes når det blir spark og kåling inni der

 

jeg var heller ikke så lenge sammen med bf, bare siden nyttår, men var så store drømmer og planer, mannen hadde jo fridd, vi skulle skrive ektepakt den dagen jeg eksplodert i et hormonelt utbrudd og kastet han ut :S og jeg haddde begynt å bli glad i og glede meg til helgene med de tre andre barna hans.. og ikke minst så elsket jo snuppa mi han, og han spurte meg om han ikke en dag kunne adoptere henne, jeg holdt igjen, men etter mye tanker og ønsker fra han sa jeg at når vi har vært gift noen år så kan vi se på den saken.. så som du forstår så var det veldig intenst og altoppslukende hele greia. så nå å sitte her med skjegget i postkassa og bli ignorert som jeg blir, det er rimlig sårenden og bittert. men jeg prøver å snu tankene mine og heller tenke at han taper på det her, og det er han som det er synd på, for han ser ikke sine egne følelsemessige begrenisninger og store tap som kommer iflg av alt dette..

 

det som er aller værst er vel at kommer han tryglende nå så tar jeg han tilbake *slå seg selv i hodet* så håper jo på at han holder seg unna i minst 6 uker til, for kanksje jeg da er blitt stekere til å stå i mot han...

 

blir nok ikke noen ny mann på meg heller,.. brent barn skyr ilden

 

klem