Sitter og skriver min egen stillingsannonse...

[Maya_1]

Vi har nå kommet så langt som at de skal utlyse en vikar for meg, og her sitter jeg da og skal snekre sammen stillingsannonsen til vikaren min. Det er litt rart.

Føler det litt vemodig, har veldig delte følelser rundt dette her!

Gleder meg jo til permisjon, barn og alt det der, men likevel så kjenner jeg kroppen min vrenger seg av tanken på at noen skal komme å ta over min jobb! MIN jobb, mine oppgaver, mitt ansvar... overlate til noen andre. Liker ikke tanken på at noen skal komme å "stjele" jobben min, og liker ikke tanken på at tjenestene jeg har ansvar for skal overlates i hendene på noen andre.. Klarer han å ta vare på alt? Er han påpasselig nok? Like nøyaktig og ordentlig? Eller kommer han til å gjøre jobben min bedre enn meg kanskje? Kanskje de andre liker han enda bedre å jobbe med? Er ingen uerstattelige? Kommer jeg til å være totalt overflødig når jeg kommer tilbake?

 

Uansett, jeg fikk bare et lite anfall av vemodighet oppi det hele her..og må innrømme dette er veldig vanskelig å gi fra seg

[Top of the hill]

Jeg tenker litt på det samme som deg...men er i en litt annen situasjon!

Hos oss kommer det ingen vikar inn, men svigerdattera til sjefen er lovet fast jobb! Hva skjer da når jeg kommer tilbake, og jeg VET at vi er en for mye...jeg har jo krav på jobben min tilbake, men hva vil være forandret?

Er veldig frustrerende å tenke på, men jeg bare MÅ ta en samtale med den utrolig sløve sjefen min om det før jeg går ut i permisjon på fredag...så han vet hva jeg forventer å komme tilbake til...

 

Lykke til med søkingen...du får si du vil være med å ansettelsen, for å se om de klarer å finne en som du mener passer som DEG...!

[Maya_1]

Det er ingen problem her, de vil veldig gjerne ha meg med på hvem de skal ansette. Derfor jeg må skrive annonsen selv også

Men dilemmaet er jo at de må velge en som er god nok for perfeksjonisten meg, men som ikke er for god så han er mye bedre enn meg..hehe.

 

Uff, jeg hadde IKKE følt meg komfortabel med at vikaren min ble ansatt i fast stilling nei... og det gjør ikke saken bedre at det er familie med sjefen... scary

[FrøkenJ]

Føler med dere, og det er ikke noe morsomt. Jeg har ikke fast jobb,men har nesten blitt lovet å få komme tilbake...jeg har mange saker som jeg nå driver og deligerer til andre..hva vil skje når jeg slutter..vil de andre gjøre like mye for de ulike mennesekene som jeg har fulgt i flere år? kommer til å savne (nesten) alle sammen og også alle kollegaene mine...litt trist å tenke på at arb.livet for de går videre mens jeg liksom stopper nå som jeg går ut i permisjon.

Alle sier at jobben og slikt glemmer du i det man holder bebien i armene, så jeg satser på det.

Lykke til dere to!!

[Maya_1]

Argh! Nå har de visst bestemt seg, og jeg hadde ikke en skit jeg skulle ha sagt.

To av søkerene kjente jeg fra før gjennom jobben, og jeg har tidligere anbefalt han ene fordi han har nesten den rette kompetansen, men velger de han?! Neeeida, de tar han andre som ikke har peiling, og kan ikke en drit om dette fra før.

 

Hadde håpet å gå ut i permisjon og vite at alle tjenestene var i trygge hender, men nå må jeg slutte jobbe i visshet om at ingenting blir tatt vare på..

 

Og jeg kan ikke steppe inn innimellom, for da ødelegger det vel med permisjonen og ovenfor NAV?

[Gjest yrild]

Oj jeg kjenner meg sånn igjen!!! Skrev stillingsannonse for to uker siden og har diskutert mye med sjefen om hva vedkommende må ha/kunne og hva som er ønskelig.... synes det er skummelt! Liker jobben min og er redd for at vedkommende ikke kommer til å gjøre en bra nok jobb... og som du sier.. tenk hvis personen er "bedre" enn meg... uæhhhh....

 

Tror nok at du kan steppe inn innimellom med tidskonto... sjekk det med NAV :-)

 

Klem