snoopiloo Skrevet 15. oktober 2008 #1 Skrevet 15. oktober 2008 Her er lillegutt 21 måneder og en aktiv pjokk. Til helgen kommer svigermor på besøk og bakgrunnen for at jeg roper et aldri så lite hjelp er denne: Dette er det første barnebarnet. Hun og svigerfar er skilt, og hun bor alene ti mil unna oss. Vi hadde vel håpet at hun skulle brydd seg mer enn det hun har gjort. Trodde hun ville likt å bli farmor, men interesen har ikke vært så stor. Jeg har lenge mistenkt at hun drikker for mye igjen. Hun fikk behandling for alkoholisme for ti år siden. I sommer skulle hun passe lillegutt en helg hos seg og vi hadde avtalt tidspunkt. Da vi kom dit tok det lang tid før hun åpnet døren, og etter lang tid kom hun ut i nattkjolen og tydelig bakfull. Det luktet veldig sprit av henne. Inne så det helt jævlig ut rett og slett. Søppel,matrester og skittent tøy lå og fløt over alt. Pillebokser lå slik at lillegutt bare kunne forsynt seg! Da jeg påpekte det fikk jeg klar beskjed om at hun hadde hatt barn før, og visste hvordan det var!! Min mann og jeg gjorde kort prosess. Vi tok med oss lillegutt og dro derfra etter at min mann forklarte at dette var et så grovt tillitsbrudd, og at hun tydelig var påvirket. Etter den episoden hørte vi ikke et ord på mange uker. Min mann skrev et brev til henne, balansert og fornuftig, der han sa klart i fra at skulle hun ha noen kontakt med lille, krever vi at hun er klinkende edru! Hun må gjerne komme på besøk, men kun når hun ikke er påvirket. Hun svarte etter flere uker, men mente at vi hadde"skutt langt over mål" i vår kritikk og reaksjon. Etterfulgt av at hun savner lillegutt så mye! I disse to-tre månedene har vi ikke hatt noen kontakt, men hennes søster har gjentatte ganger appelert til oss om at vi ikke må være så strenge mot henne. Denne søsteren har i utgangspunktet meg langt opp i halsen fordi jeg nok i hennes øyne er en sterk person som, etter mye erfaring på godt og vondt, tør å ta igjen og stå for det jeg mener. Jeg mener at ting må belyses og snakkes om istedet for å gjemme alt under teppe, men i deres familie er konflikt skummelt og de gjør alltid gode miner til slett spill. Jeg klarer ikke å spille skuespill !!!! Så kom det en melding fra svigermor om at hun gjerne ville komme hit i helgen og bli over fra lørdag til søndag. Jeg skulle så inderlig ønske at jegkunne føle mer glede over det,fordi jeg ønsker at lille skal ha god kontakt med sine besteforeldre. Men følelsene er så blandet! Hvordan skal jeg oppføre meg? Hun vil ikke ta noe initiativ til å prate om det som har skjedd, og jeg klarer ikke bare å glemme! Har noen av dere noe erfaring med lignende????
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2008 #2 Skrevet 31. desember 2008 Respekt, empati, evne til innlevelse, være støtte og hjelper, ikke dommer og jury......... bygge broer, ikke stengsler, til bese for familien, og barna, og hverandre ...... jeg sier ikke mer !
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå