Nå setter jeg meg ned å gir opp!

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke mer nå rett og slett. Har ei jente på 3 og ei på 6 mnd, den eldste har akkurat hatt et virus så ikke spist, drukket eller sovet noe særlig på 1,5 uke, ble ferdig for en uke siden og nå har hun fått spysyken istedet. Yngste har bronkitt, men det går ganske greit. Jeg har vært inn og ut på sykehuset de siste 3 ukene med smerteanfall som de ikke finner ut av. Mamman min var lagt inn for 4 uker siden, med det de trodde var hjerteinfarkt, men ikke var det likevel og i kveld ble hun lagt inn igjen så nå har jeg broren min på 11 år hos meg. Pappan min jobber sånn at han drar veldig tidlig og broren min vil ikke være alene. Jeg prøver å finne meg et sted å bo, skal flytte fra BF rett og slett fordi han ikke har skjønt at vi er voksne nå og har egentlig ingen interesse for å være pappa eller voksen. Vil helst være lille gutten til mamman sin han. Men å faktisk finne noe er ikke lett har jeg funnet ut. Itillegg så har jeg en sykdom som gjør at jeg ikke har mer energi enn jeg må ha, og er inne i en periode nå hvor jeg sover maks 2-3 timer hver natt! Har hatt mest lyst til å sette meg ned å grine de siste ukene og det har jeg faktisk tenkt å gjøre nå! Jeg gir opp rett og slett!

[Gjest]

Gir deg en megaklem jeg.

Du har litt å stri med,det er sikkert.At du sliter deg ut hjelper ingen.

Sett deg i en god stol,ta en god og varm kopp med drikke og så slapper du av.Hent inn krefter igjen.Jeg aner ikke hva jeg skal si,for jeg har vært der selv.Men det blir bedre,det lover jeg.

 

 

 

[h@ppy elsker høstfargene :)]

uff da, det er som de sier: ingenting kommer alene, men på et tidspunkt så må den vonde trenden snu å gå motsatt vei, det gjør det alltid.Imellom tiden får du bare bite tennene sammen, for som regel så greier man alt man må greie, slik er vi skapt....

 

Gir deg oppmuntring og pågangsmot med en klem:)

Syns du er flink jeg, som opp i alt også passer lillebroren din...

 

stå på!

[blond]

Det var mye på en gang! Ikke vanskelig å skjønne at du er utslitt og synes alt er håpløst. Det ville en person full av energi også blitt. Hva slags sykdom har du?

 

Jeg tror det er lurt å fokusere på det du må gjøre og legge alt du ikke MÅ bort inntil ting roer seg ned. Du MÅ vel ikke flytte fra bf med det samme? Behandler han deg og ungene pent?

 

Bruk nettverket ditt, be pappaen din om hjelp og andre du har rundt deg. Bare du får litt tid for deg selv vil det hjelpe, kanskje nok til at du får mer ro i kroppen og føler du kan puste igjen.

 

Klem fra meg

[skorpionfruen]

Tror jeg må si meg enig med blond her. Skjønner at du blir matt for dette var mye å takle på en og samme gang. Jeg tror nok kansje også at det beste er å få unna en ting om gangen. Kansje få hjelp meg egen sykdom og finne ut av moren din sin sykdom før du flytter. Vet at et slitsomt forhold kan være utmattende i seg selv, men å sitte der alene når man har flyttet er ikke så lett det heller skal jeg si deg. Prøv å rydd unna noen ting så slipper du å slite med alt samtidig.

 

Sender deg også en megaklem og ønsker deg virkelig lykke til!

[mitt-skjønne-trekløver]

Skjønner godt at du er trett og sliten nå ja. Men du får trøste deg med at når alt ser som svartest ut kan det bare bli lysere. Selv om det ikke er så lett å tenke på når det stormer som verst....

Sender deg mange gode klemmer, og håper du ser litt lysere på situasjonen i morgen. Varme tanker og gode klemmer!

[Anonym bruker]

Det går litt bedre i dag! Vært på jobb og det var egentlig veldig godt....bare gjøre jobben min og ikke tenke så altfor mye. Jeg har lavt stoffskifte og det går veldig utover energien og søvnen min. Synes igrunn vi har være nedi ei dump lenge nå og det har bare blitt verre og verre, men nå kan det vel ikke bli værre egentlig.

 

Han behandler oss pent ja, men han gjør ingenting hjemme og gjør ingenting med barna. Han vil sove eller spille på pcn sin. Det er det han lever for tydeligvis. Jeg orker ikke det lenger. I 3 år har jeg mast, ikke mast, prøvd å få han til å skjerpe seg, oversett det, men det skjer ingenting så nå er jeg igrunn ferdig med hele den greia der. Hvis han vil leve som han gjorde før vi fikk barn kan han gjøre det alene. Men jeg får heller vente litt istedet. Finner ingenting uansett så. Det er bare det at det begynner å bli nok nå. Jeg er så trett og sliten at jeg snart ikke vet om jeg står eller sitter. Jeg har ingen jeg kan støtte meg så det er meg og ungene uansett. Men når de har lagt seg og jeg endelig får satt meg ned litt da kommer alt. Da kjenner jeg hvor utslitt jeg er. Det er absolutt ingen hyggelig følelse!

[blond]

Det skjønner jeg, men det hjelper kanskje litt for en stund å skrive om det her?

[Anonym bruker]

det gjør det! Godt å bare skrive av seg litt sinne og frustrasjon. Trykke litt hardt på tastaturet så blir det enda bedre! Og å høre at det blir bedre selv om det ikke kjennes sånn ut! Det er igrunn veldig godt å se at noen bryr seg om deg når det kjennes ut som om hele verden går imot deg, selv om ingen vet hvem du er!

 

[Gjest]

Håper du får en fin dag i dag.Å være så sliten at man nesten faller sammen er ingen spøk.Håper du vet å ta vare på deg selv også.

Du må å samle krefter,hvile,tenke på andre ting.Han gubbeluren din burde du pusse bikkja på."enten hjelper du til,ellers..."

Men det nytter vel ikke det heller.Å få skrive av seg gruff gjør veldig godt.

 

Klem

[Gjest trønder25århar1avhver06og08:)]

Huff da.. vet ikke hva jeg skal si.. Men ikke gi opp nei...

 

Håper du får en bedre dag i dag.

 

Klem fra meg