13 åring som overser 5 åring?

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har et problem og trenger råd fra dere. Vi er en familie på 6, der jeg har en gutt på 5 år fra før og min samboer har en jente på 7 ogen gutt på 13. Vi har en baby sammen som er 5mnd. Vi har barna annenhver uke og de er hos oss i samtidig. Dette fungerer greit synes vi.

MEN problemet er at han gutten på 13 TOTALT overser han på 5. Det gjelder alle situasjoner, han snakker aldri til han. 5-åringen hadde nettopp bursdag, men han på 13 sa ikke gratulerer med dagen til han en gang.

5-åringen er til tider redd for han på 13 og han spør meg hvorfor han ikke snakker til han.

Min samboer sier han har pratet med han på 13 om at han må prøve å prate med han på 5, men det skjer ikke noe.

 

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre? Jeg har mange ganger hatt lyst til å prate med han på 13 selv. Jeg mener man kan kreve litt av en 13-åring og at han rett og slett ikke skal få lov til å drive på med denne "passive trakaseringen".

 

HÅPER PÅ RÅD !

 

[Anonym bruker]

Jeg synes gutt13 bør få lov til å overse gutt5.

 

Ikke slik å forstå at gutt 13 ikke skal svare når gutt5 spør om noe, men jeg synes ikke det er riktig å pålegge han på 13 "at han må prøve å prate med han på 5". Hvorfor må han det?

 

De er i samme hus fordi de har samvær med sine respektive foreldre, og disse bor sammen med hverandre. Altså må de ikke si noe stygt til hverandre eller lage negative fakter. Men å overse hverandre, (eller i dette tilfelle at den store overser den lille) synes nå jeg er innenfor akseptabel oppførsel av en tenåring.

 

Hadde vel stilt seg annerledes hvis 13åringen generelt var flink med førskolebarn og villig vekk omgikkedes disse. Men det er neppe tilfelle.

[Anonym bruker]

blir så sinna, det er vel noe som heter folkeskikk. Man sier vanelig vis hei og enkelte ord med hverandre. Ingen sier at 13åringen absulut trenger å forstår og omgåes femåringen.

Vi har hatt samme problemmet her og det utvikley seg ikke så bra.

Ungene la seg i to leire og vi sprang og mekla mellom. Gikk utover forholde og barnehagen begynte å bli bekymra for vår femåring som også opplevde å bli totalt oversett at 13åringen.

En fem åring forstår så pass at noe ikke stemmer, dette kan gjøre de utryg, helsesøster anbefalte familievernet . Fikk mye hjelp der, nå er 13 åringen blitt 16 og har en del problemmer med samspill, han får hjelp på bup. Søk hjelp er mitt råd, dette er ikke akseptabelt.

[Anonym bruker]

Nå kjenner jo ikke jeg verken barna eller situasjonen rundt da. Kanskje er det noen grunner som ikke kommer fram, jeg vet ikke.

Som skillsmissebarn med foreldre som møtte hver sin nye med barn fra før så vet jeg at det er ikke alltid lett, særlig ikke når man er tenåring. Mange splittede følelser etc. Men samtidig så vet jeg også at jeg og mine søsken har hatt mye glede av de som etterhvert ble våre stesøsken og har et godt forhold til dem.

Jeg vet også som eldstebarnet at småsøsken (og sikkert små stesøsken også) kan være noen utspekulerte små plageånder. De kan slippe unna med utrolig mye som foreldrene ikke ser fordi de er minst og små og uskyldige.

Jeg tenker at det må vel være en eller annen grunn for at 13 åringen oppfører seg som han gjør mot 5 åringen.

Det bør tas tak i synes jeg, for det høres jo ikke noe ålreit ut for 5 åringen og sannsynligvis så har ikke 13 åringen det så greit med seg selv heller.

Dere må både forsøke å finne årsaken til hans negative innstilling til 5 åringen og prøve å bedre forholdet mellom dem. Og ja, jeg er litt enig med den over at det har litt med folkeskikk å gjøre. Man kan ikke tvinge noen til å like hverandre, men som en familie må alle bidra litt for å få det hyggelig og det gjelder 13 åringen også. Å svare på tiltale og si f.eks hei, hadet og takk er et minstemål av høflighet som det er like greit å lære seg. Det kommer faktisk situasjoner senere i livet også hvor det kan være nyttig å kunne klare å oppføre seg ok mot folk selvom man egentlig ikke liker dem så godt.

 

[Gjest Antarctica]

Det er vel åpenbart, vel! Er det 13-åringen som har valgt hvordan familien skal se ut? At han plutselig skal være eldst av 4 i stedet for eldst av 2, ta hensyn, få tingene sine plukket på, få irettesettelser og mas fra steforeldre han ikke kjenner... nei, det er DERE som har valgt at livet hans skal se sånn ut. Dere kan tvinge han til å leve i det, men ikke til å like det. Er det rart?

 

Hva om det hadde stått: 31-åring som overser 13-åring.

 

Hvordan er DU mot ham? Hva slags relasjon har du bygd? Jobb med deg sjøl, og med å endre deg sjøl. da følger andre etter.