"skryter du av at du ikke har amma?? *grøsser*"

[Opp og ned er like langt]

Er det ikke verre ting i verden å grøsse deg over..?

Oppfatta ikke det innlegget fra hun dama som skyteinnlegg, oppfatta det om ett innlegg fra ei som sier det er menneskelig å gjøre noen feil.

 

Blir litt provosert av at du skal sitte å grøsse over at ei ikke har ama, for det kan være tusen grunner til å ikke gjøre det, og jeg har en.

 

Jeg ville gjerne amme, men mista morsmelka etter noen uker siste gangen. Første gangen måtte jeg over på sterke medisiner da jeg har kraftig astma og allergi, og ble tvunget til å slutte.

 

Du kan heller grøsse deg over at folk her i verden slår barna sine, setter de vekk, mishandler dem psykisk, eller andre alvorlige ting!

DA kan du grøsse!

 

Beklager, ble bare provosert.

 

[Anonym bruker]

Hehe:-) Jeg kan bare si deg en ting: VIL du amme så får du det til uansett. (nesten)

 

Første barnet mitt: kom hjem fra sykehuset en dag etter fødsel. Ammingen ble både vond og jeg hadde LITE melk. Jeg amme, ammet , ammet og ammet. Gråt imenst fordi det gjordeså vondt og begge brystvortene var fulle av kjøttsår men jeg gav meg ikke. Begynte å pumpe ut for å gi på flaske en stund og det gikk litt bedre. Jeg sleit meg igjennomfire månter før det endeli gikk bra å amme. jeg ammet fram til han var 2 år og tre månter. Melken kommer hvis du bare ikke gir opp.

 

 

Andre barnet mitt: Kom hjem fra sykehuset og begynte å slite på samme viset som sist. Etter to månter gikk det bedre. Fikk beskjed av legen om at jeg måtte begynne på astma medisin gjen men jeg nektet. Barna mine kommer alltid først uansett. Etter en stund fikk jeg gallestein og smertene var fryktelig værre en en fødsel skal jeg fortelle deg men jeg tok ingen medisiner som gjorde at jeg ikke kunne amme (selv om de hadde tatt bort de inense smertene mine)... Ammet han fram til han var 2 år.

 

 

Tredje barnet mitt: Hun ble født med stoe omplikasjoner og måtte ligge på intensiven i 8 uker. vi bor 20 min unna sykehuset og jeg kom for å amme henne HVER gang hun skulle ha mat. Hadde lite melk så jeg fikk aldri pumet ut til et fullt måltid heller. Hadde litt som lå i kjøleskapet hos dem itillfelle hun ble veldig sulten og gråte veldig imenst jeg var på vei. Sånn holdt jeg på hver fjerde time. til og med på natten. Ting ordnet seg fint og vi fortsatte ammingen a hun kom hjem og jeg ammet henne i 2,5 år.

 

Mine barn ar alltid vært sunne og friske. Kan telle på en hånd hvor mange ganger de har vært syke. og eldste er nå 10 år.

 

Var det vondt..? Ja... Var det tungt..? JA. Kostet det meg mange tårer? ja, uten tvil... Kostet det meg mye smerte? Ja veldig. Kostet det helsen min til tider?? Ja... Angrer jeg noen gang på slitet? NEI, Aldri!

Er stolt over å alltid gjøre det beste for mine barn!

[Anonym bruker]

Superwoman du da altså. hehe. kan se for meg ungene dine komme løpende og roper "jeg vil ha pupp" når de er 2 1/2 år:P.

[Anonym bruker]

Hehe. Ja de gjorde det! Og de er nesten aldri syke heller. Er du sjalu på meg kanskje?

[Anonym bruker]

Jada. Grusomt sjalu;) hehe. Kan jo ikke velge og amme barna mine til de er 2-3 år selv visst jeg ønsket det. Men nei takk! Det fins faktisk grenser.

[Anonym bruker]

Det er stoor forskjell på å skryte av ikke å ha ammet, og det å fortelle at "dessverre, jeg ville gjerne amme men kunne ikke". Så du trenger ikke å føle deg støtt. Jeg synes forøvrig også det er feil å skryte(!) av at man enten ikke kunne eller ville amme. Men det finnes adskillig verre ting å grøsse over!!!

[Anonym bruker]

NN 12:14:

 

Noen små, forsiktige spørsmål:

Får dine barn syltetøy på skiva? Eller en kopp brus av og til? Har de fått kumelk? Har de klatret i trær?

 

Ikke at det går helt å sammenligne, men om du mener at mm er det absolutt beste, så går det vel også på hvilke andre ting som er best, også?

 

Jeg har ammet et av mine barn, og gitt mme til et. Melka bare forsvant. Ja, den gjorde det. Og det gikk ikke å øke mengden, den bare minket. Grunnen var dårlig sugerefleks(eller barnets latskap), og KS, regner jeg med. For jeg prøvde å amme. Var nok mye psyken også; jeg ble så presset på barsel om å amme, og når det så ikke gikk noe bra, så kom jeg vel inn i en meget dårlig sirkel.

 

Andre gangen var jeg roliger, og tenkte som så; jaja, skal prøve, men går det ikke så er det ikke noen krise. Har jo mme som godt nok alternativ. Og etter 4 uker hadde barnet nådd igjen sin fødselsvekt, og etter 3 mnd gikk ammingen veldig bra. Barnet stoppet selv 11 mnd gammel.

 

Begge ungene er forøvrig friske og raske, og ingen annen forskjell i sykdommer enn hva arv kan gi.

 

Bra du har klart å amme, selv med alt slitet. Men ikke alle vil utsette småbarnstiden for alt det stresset du tydeligvis har hatt. Mm er ikke helt bra med stresshormoner heller, vil jeg tro.

[Opp og ned er like langt]

Her var det ikke snakk om å være litt tung i pusten, her var det snakk om å ligge i respirator fordi jeg ikke hadde pustekapasitet selv.

Flott for deg at du var såpass frisk at du kunne kutte ut medisinene dine, men hadde jeg gjort det hadde jeg kanskje vært ett helt annet sted idag.

 

 

[Anonym bruker]

Til anonym 12:14 14.10.2008

 

Så du mener faktisk at folk skal droppe medisiner som kanskje er livsviktige for dem? Hvis de hadde oppdaget kreft hos deg da du hadde spedbarn, hadde du da droppa cellegift pga amminga?

 

Jeg fikk blodpropp i lunga etter ks, og ble proppa med medisiner. Kunne derfor ikke amme da jeg ble innlagt sammen med min sønn. Fikk beskjed om at jeg kunne pumpe for å holde melkemengden oppe, men jeg klarte rett og slett ikke. Og da jeg i tillegg så at min seks uker for tidlig fødte sønn faktisk begynte å legge på seg, så var valget om mme lett å ta. Jeg hadde i utgangspunktet nok melk, og guttungen sugde til han sovna, men la jo ikke på seg. Ikke så rart det, han sovna jo ikke fordi han var mett, men fordi han var utslitt etter suginga... Han var en måned gammel før han var oppe på fødselsvekt igjen.

Og han har vært sjelden syk, i likhet med sine søstre måtte han operere mandler og polypper, men tror neppe det har noen sammeheng med mme...

Jeg synes du fremstår som rimelig selvgod, som skryter av at du dropper medisiner som for noen kanskje er livsviktige.

jeg for min del hadde ikke amma unga til de var 2 1/2 uansett, synes det er fint lite sjarmerende med unger som brette fram puppen selv...

[giggsi]

Jeg ville amme anonym.

 

Men samme hva jeg gjorde så gikk det ikke.

 

Å amme en baby på 630 gr er ikke mulig.

De er ikke sterke nok til å suge.

 

Jeg pumpa meg i 8 mnd og gav på flaske.

 

Har ikke dårlig samvittighet for det.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ble ikke ammet noe særlig da jeg var spedbarn. Det gikk fort over til mme. Og jeg har vært frisk og rask hele min barndom og voksenliv. Har vært veldig lite syk ("bank i bordet"). Og jeg har ikke tatt noen skade av det.

[Gleder_oss m. komplett familie]

Man får det ikke til uansett, samme hvor mye man VIL nei.. Tro meg! Jeg VIL amme, men babyen min har sterk brystvegring. Pga. komplikasjoner rundt fødsel og sen melkestart fikk jenta vår flaske på sykehuset. Har vært 2 ganger på ammepoliklinikken og mye hjelp hos ammehjelpen og alle sier det samme: Sterk brystvegring (også nå etter 8 uker). Jeg pumper, pumper og pumper da og det får være godt nok :-))

 

Ser at du skriver nesten i første setning.. så da går jeg inn under den :-))

[Anonym bruker]

Er stolt over å alltid gjøre det beste for mine barn!

Var det vondt..? Ja... Var det tungt..? JA. Kostet det meg mange tårer? ja, uten tvil... Kostet det meg mye smerte? Ja veldig. Kostet det helsen min til tider?? Ja... Angrer jeg noen gang på slitet? NEI, Aldri!

 

 

Herlig innlegg tråden over! Sjelden sett noen som er så fornøyd med seg selv som deg. Håper jeg ikke treffer deg på et foreldremøte.

[Anonym bruker]

Æsj, noe så ekkelt som å amme barn på over 2 år!!!

 

[Anonym bruker]

Nei, grøsser ikke over det, men synes nå det var ett litt merkelig innlegg likevel jeg, da. Om det er det samme innlegget vi mener på.

[Anonym bruker]

Jeg ser begge synspunktene her... men jeg må bare få si at for meg virker det som mange har en lav terskel for å avslutte ammingen.. jeg var fast bestemt på å skulle amme da jeg fikk mitt barn. jeg fødte normalt men babyen var kvalm de første dagene og spiste lite+ at hun fikk et dårlig tak... jeg var på sykehuset i en uke og ble sendt hjem med skjold... jeg gråt over smertene og fortvilelsen hver gang jeg skulle amme, jeg var på helsestasjon flere ganger og ringte til og med til føden og spurte om råd. de lovet at etter 6 uker skulle alt bli bedre, så jeg tenkte: ok, bare 3 uker så er det over... og fortsatte....

 

produksjonen gikk ned, men det førte til pumping, oxytocin, og hyppig amming... etter nærmere 6 mnd fikk jeg det ordentlig til!!

Angrer ikke nå, da jeg vet hvor bra det er for henne og blir nok til å fortsette til hun fyller 2 år..

[!!!!]

Jeg skjønner meg ikke på at det er noe å skryte av om man ammer eller om man bruker flaske. De som kan begge deler regner jeg med tar et valg som er rett for seg og sitt barn. Det er jo kun personen det gjelder som har alle faktorene og derfor kan løse den ligningen. Det er ganske mange som har problemer med ammingen, disse må jo også kunne få skrive om noen av flaskens gode sider, som for eksempel det at far kan gi flaske på lik linje med mor. Mange skriver at de er stolte av seg selv fordi de ammet. Man kunne kanskje i stede skrive at man er glad fordi man fikk et valg og kunne gjøre det som passet ens egne verdier best?

[!!!!]

Til anonym 1214. Ubehandlet alvorlig astma er det flere som dør av hvert år. Det aller verste man kan gjøre overfor sitt barn er å dø fra det på grunn av dumskap. Mange kvinner får ikke nok melk til sitt barn, andre må bruke medisiner som gjør at morsmelken er direkte skadelig for barnet. Et barn skal ha en lykkelig mor. Selv syntes jeg amming var lett. Dvs... melken kom med en gang, han suttet og puppene ble aldri vonde. Jeg har også meget god helse og trenger derfor ikke medisin. Men disse fakta betyr ikke at jeg ikke har venninner som har prøvd hardt og av og til forlenge .. noen av de føler seg også mislykket, fordi uvitende mennesker, slike som deg, sier at ALLE får det til om de bare prøver NOK.

[Anonym bruker]

alle kan ikke amme vist de vil nei.

jeg begynte å amme men gutten min ble aldri mett, skulle ha mat hele tia, de testet melken min å det var ikke noe næring i den. jeg fikk beskjed om å slutte å amme for han kunne ikke leve på den melken jeg hadde.

 

så slutt å prat om ting du ikke veit noe om.

dessuten blir det friske fine folk av mme barn å.

[Gjest]

Det viktigste er nå at babyen får mat. Noen har ingen ammeproblemer, noen har store problemer men klarer å amme likevel, mens andre må gi opp. Andre velger å ikke amme av andre grunner. Jeg ville ikke ha latt være å ta medisiner som potensielt kunne være livsviktige. Det er viktigere for barnet å ha en mor som er frisk og i live, enn å bli ammet.

[Anonym bruker]

Hva betyr månter?

[Opp og ned er like langt]

Ja, ubehandlet astma er ikke til å spøke med, så om du der oppe mener at det bare var å kutte ut medisiner, så vet du lite om de forskjellige gradene.

Jeg ble lagt i respiratorda jeg var 6 mnd på vei fordi de skulle skåne meg for medikamenter, men måtte gjennom en kraftig kortisonkur før det. Kortisonen hjalp ikke, og til slutt var metninga i huda så dårlig, og jeg var i så dårlig forfatning at de lameg i kunstig koma. Legen sa at det rare var at de hadde hatt ei tre uker før som gikk gjennom det samme som meg på ett anna sykehus.

 

Jeg hadde ingen valg da minsten var født. Ta medisiner, eller bli dødssyk! Amminga lå temmelig langt bak i hodet mitt da, skal jeg si deg.