tror jeg trenger hjelp..:S

[Anonym bruker]

vet ikke helt hvordan jeg skal starte men handler om alt som skjedd etter bruddet mellom meg og bf.

jeg føler meg rett og slett alvorlig følelsesmessig uastabil når det gjelder han..

vi var sammen i 3 år og forlovet.flyttet sammen med han til en annen by og satset fullt og helt på han..flyttet fra familien min.vi bodde ikke sammen før,og i starten gikk alt fint.vi fikk et barn sammen etter vi bodd sammen i et år.han fikk en deprsjon og forholdet gikk mot brudd..da barnet var 1 år gammel flyttet han ut.jeg ville få det til å fungere men han hadde bestemt seg..

vi prøvde litt etter et par måneder fra hverandre igen men følte han ikke var 100 prosent helhjertet med.

etter hvert fikk han seg ny dame.jeg var helt knust.det varte 3 uker.så kom han til meg etterpå og ville prøve med meg.sa det bare var rebound.

men det funket i 2 uker så var det isfont igen..

han har altid vært min store kjærlighet men vi har begge behandlet hverandre dårligt,tatt hvernadre for gitt..

etter et par mnd fant han seg en ny..dette har var i 8 måneder nå.jeg bor fortsatt i byen vi flyttet til.tenker på barnet.

jeg tokk det litt lettere denne gangen for tenkte det ikke varte men der tokk jeg feil..jeg hatet henne i flere uker og sa klart ifra jeg aldrig ville hilse på henne.

men etter hvert ble det litt lettere og jeg orket rett og slett ikke å være mer lei meg over han så fokuserte på et godt samarbeid og vennskaplig tone.tenkte kanskje han da ville se at jeg faktisk er en aright person.

at jeg er over han og han da ville begynne å tenke..hilste høffelig på dama hans og hevet meg over det.men det fikk han ikke til å tenke.men motsatt..han var så glad jeg endelig tokk til fornuft og godtokk dem.nå kunne han endelig satse på dem..

jeg reagerte med å bli bitter igen..savnet han.jeg sa jeg ville ha minst mulig kontakt,for å beskytte meg selv..

han sa han synes jeg var helt på tryne og dama sakt jeg er den mest tragiske hu hørt om..fordi jeg først ikke var hyggelig så hyggelig så ikke ville se de sammen.

sa jeg ville ha et godt samarbeid og være hyggelig men ville se mist mulig til de.

forstår jo de reagerer ,gjør jeg selv..føler meg helt shitzo ang mine følelser til han men er det at jeg hatt et håp innerst inne i snart 2 år nå.

og klarer liksom ikke helt gi det opp da jeg bor i samme byen og leiligheten vi bodde i.

er jeg helt ute å kjøre?

 

[Anonym bruker]

Beklager, dette blir ikke et svar du har lyst på.... Men ja, du er helt ute og kjører.... Hvis det er så vanskelig for deg å bo i nærheten av han så flytt. Kom deg unna.

Du kan ikke si at du aksepterer at han har en ny dame, for så å si at du ønsker minst mulig kontakt. Det er ganske barnslig gjort. Du er nødt til å ta deg sammen og komme deg videre. Det er tydelig at han har gjort det. Finn tilbake stoltheten og selvsikkerheten din og move on.

Lykke til

[Anonym bruker]

Ja, sorry, men du er helt på tur i tragisk-land.

Skjønner at dette er hardt, hadde det litt sånn en gang, bare at jeg var i tenårene, hadde aldri hatt kjæreste før, og hadde ikke barn.

Du sier at du bor der fortsatt for barnets beste. Men hvor bra er det for barnet at du er så humørsyk? Og hva er vitsen med å bo så nærme, når du "beskytter deg selv" ved å kutte kontakten.

Han virka litt surrete han og, som ble sammen med ei annen i to uke, og da gresset ikke var så grønt på den siden likevel, så kom han og trøstet seg litt på deg igjen, sånn til neste dame kom spaserende forbi eller??

Hørtes lite seriøst ut.

Vet det er slitsomt, og har selv lyst til å grine som en liten unge og slå meg vrang noen ganger, men vi kan bare ikke. Vi er mødre, som må skjærpe oss mye mer enn vi har lyst til, for at barna våre skal ha det best mulig.

Finn deg gjerne en psykolog eller psykriater, og oppsøk andre miljøer, kom deg ut og se naturen, og når du finner noen som er hyggelige, prat om noe helt annet, og begrens dette med exen til psykologtimene.

[Anonym bruker]

hei.. ville bare si at jeg skjønner deg på et vis himla godt..

har en følelser for en person er det himla vanskelig ja..

jeg er selv kjempe glad i bf, som bare er en kødd tilbake for d meste.. han bryr seg ikke om lille gullet så det i seg selv er grunn nok til at jeg bør holde meg laaaangt vekk fra han..

men jeg er bare et menneske med tanker og føleleser så tar av og til kontakt med han desverree..

så vist du må ta psykolog tim, må nok jeg au..