Fortvilet over mine foreldre som ALDRI sier ja...

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal gå frem, for en gangs skyld skal jeg og sambo ut på fest. Vi ble foreldre for 7 mnd siden og har ikke vært noe særlig ute, en og annen gang har det jo blitt. Men saken er at denne gangen skal sambo feire rund dag og alt som kan krype og gå av naboer og venner kommer, også søsken. Da er jo alle våre alternativ til barnevakt invitert på fest. Må jo spørre mine foreldre siden hans bor flere timer unna med bil, orker ikke kjøre 5 timer tilsammen tur/retur på en kveld. Men mine foreldre sier jo alltid nei, kanskje fordi min bror bruker de endel som barnevakt men det gjør ikke vi, så dersom de sier nei til meg nå blir jeg stille fortvilet, det er jo tross alt min samboers bursdag som skal feires. Og tro dere meg, det er de truendes til. Hvordan i alle dager skal jeg fremlegge dette slik at det for en gangs skyld kan si ja til å passe mitt lille gull?? De ser henne jo aldri... føler jeg. De har alltid andre planer, hytta, båten....

[Anonym bruker]

Tja.. Noensinne tenkt tanken på at når du har fått barn er det faktisk ikke dine foreldre sitt ansvar? Skjønner det at det er rundt tall og bla bla, men det kommer flere anledninger senere.. Og hvis de aldri har passet henne før, hvordan tør du å ha henne der mens du er sååå langt unna?

[Anonym bruker]

Du annonym 18.01 kan jo heller tømme møkka di på do, også er det en fordel å lese hele innlegget før man svarer.

 

Til HI så skjønner jeg fortvilelsen din, kanskje du kan prøve å spørre i god tid, da er det ikke sikkert dem har planlagt noe.

 

Du kan jo si at svigersønnen vil ha en kveld med barnepass i gave, istedet for truser og sokker:o)

[Anonym bruker]

Jeg har heller ikke sakt at det er deres ansvar, men jeg håper du vet selv hvordan det er å være utslitt småbarnsmor. Ikke få sove om natten, mye skriking og lyd hele døgnet.Nå er det faktisk som jeg skrev i innlegget mitt ikke ofte vi spør heller, og jeg syns det er vanskelig å forstå at de ikke vil tilbringe tid med sitt barnebarn og bli kjent med henne?? HUn er kommet i en alder nå hvor hun begynner å bli skeptiske til fremmende og jeg syns det er synd at hun ikke skal kjenne sine besteforeldre, for utenom å spørre om pass er det heller ikke ofte vi ser hverandre heller. Vi bor 30 min unna med bil...Vi ønsker jo å dra på besøk, men det passer er jo aldri for dem. Føler nesten at de ikke ønsker å tilbringe tid med oss. Det er nok ikke så, vi har jo tross alt ikke noe dårlig forhold utenom, men kan jo ikke la være å tenke tanken.

Ja ja det var nå bare noen tanker etter en lang slitsom dag...

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke anonym 18:01 var frekk i det hele tatt, jeg - synes vedkommende hadde et godt poeng! Og siden dere faktisk har vært ute en del ganger allerede etter fødselen, så synes jeg ikke det særlig "synd på dere". Det er bare sånn det er, når man får barn så kommer man seg sjelden på byen.

 

Jeg hadde ikke hatt så veldig lyst til å passe en 7 mnd gammel baby, for å være helt ærlig. Det er ganske mye ansvar og sannsynligvis veldig slitsomt. De er i sin fulle rett til å være litt avvisende til det. De stiller nok mer opp når barnet blir eldre.

 

Forresten, så hadde det vært lurt å skaffe barnevakt før dere annonserte festen...

[Anonym bruker]

Det at de ikke har så veldig lyst til å være barnevakt har nok sammenheng med at det er snakk om en bitteliten baby! Det blir noe annet å passe større barn.

[Anonym bruker]

Jeg syns foreldrene dine høres egoistiske ut! Hvis de passer barna til broren din, men ikke dine? Hva i allverden er det for slags favorisering? Hadde det vært i min familie, så hadde jeg jammen spurt moren min om hun hadde noen problemer med noen av oss. Og for ikke snakke om hvor trist det føles som mor til deres barnebarn, at de ikke skal bli kjent med hverandre. Uff, føler virkelig med deg! Snakk med mora di på tomannshånd - spør om det er noe problemer - hun er moren din, hun er "nødt" til å være glad i deg i morgen uansett..

[Gjest nanny carrie]

Jeg er bare såååå enig med anonym 18.01!! Det er VÅRE barn! Foreldrene våre har hatt barn de. Og du 1927, foreldrene hennes har vel lov til å være egoistiske? De er tross alt ferdig med barn!!

 

og til deg HI! Hvordan du fremlegger det? Du får spørre pent, siden du vil feire samboeren din, si at du har aldri brukt de som barnevakt osv. Kanskje du har en venn du stoler på som vil passe? Vi har ingen i familien som vil eller som er til å stole på, ergo aldri barnefri - men jeg skjønner godt foreldre som sier nei. Selv om det er kjipt for dere så er det faktisk ikke mora og faren din sitt ansvar å passe på din unge.

[Anonym bruker]

Uff, må bare si at jeg er SÅ uenig i den berømte anonym 1801. Selvfølgelig er det våres barn, HI sier vel ikke noe annet heller!! Hadde mine foreldre vært lite interessert i oss og ungen vår så hadde jeg jo blitt lei meg av den grunnen. Selv om barnet vårt er vårt, så er det vel ok å låne de bort til besteforeldrene slik at de også kan bli kjent!

 

Det er mye værre at man aldri har barna sine borte, jeg er lærer på en ungdomsskole og der er det elever som aldri har sovet borte når vi drar på den obligatoriske kroppsøvingsturen i 9.klasse!! Vi bruker mye tid på disse elevene og foreldrene i forkant av disse turene!

 

Virker som at 1801 mener vi forsømmer unga våre hvis vi benytter oss av barnevakt i ny og ne!

Må bare avslutte med at besteforeldrene til jenta mi har lånt a en gang på seks månder, så jeg er ikke av de som gjør dette hele tiden!

 

Men hadde jeg vært HI, så hadde jeg blitt skikkelig deppa! Tror det er mye mer enn den ene festen som gnager HI!!

[Gjest]

Har ikke lest hele tråden. Men jeg skjønner utrolig godt at de ikke vil passe. Det er snakk om en 7mnd. gammel baby her. Litt liten syns du ikke?

[Anonym bruker]

Kommer helt an på ungen! Jeg er anonym over deg, og har lånt bort tulla en gang med overnatting da hun var drøye 5mnd. Hun smiler dagen lang, og så lenge hun får mat så er alt helt supert! Gikk kjempebra!

Men er forskjell på unger, og det bør man ta hensyn til!

 

[Bæ bæ lille lam:)™]

Mine foreldre passet gullet når jentungen var ca 3,5 mnd,så jeg ser ikke problemet med å ha barnevakt til en på 7 mnd.

[Gjest]

Jeg sier ikke at det er galt å låne bort så små barn. Jeg sier bare at jeg har forstålse for at foreldrene ikke ønsker det. Jeg hadde ihvertfall vært meget skaptisk til å passe et så lite barn over natten.

 

Hadde barnet vært eldre kunne jeg sagt meg enig med anonym over her, at det var dårlig gjort av foreldrene. Ikke fordi jeg mener de har en plikt til å passe men fordi de tydligvis passer andre barnebarn.

 

Men nå har jo ikke HI spurt ennå. Ingen vits å ta sogene på forskudd?

[Anonym bruker]

storesøster sov over natta fra tre måneder, og jeg hadde ikke problem med å "sette bort" henne fra fre-søn da hun var 5 mndr. Lillebror hadde, frem til 8mndr+ en våkenperiode stort sett HVER natt på 1 til 2,5 time fra ett-to tiden og utover. Han ville jeg ikke ha overnattingsbarnevakt til før han sov over natten (nå hender det at barn er urolige noen netter til langt opp iårene, men så lenge våkennetter er regelen og ikke untaket...) SÅ e rhelt enig med de som sier at det spørs på ungen. Nå er minsten passert et år og kan la ham bli passe av andre om vi absolutt MÅ, men en noen personer er han veldig "redd" så da velger fi selvsagt ikke de, ikke om de er eneste alternativ engang,- men jobber selvsagt med at denne "skrekken" skal gå over..

 

Litt vankeslig å komme med råd her, i og med at man hører bare en side av saken..... Men vet hvordan det er når noen "bruker" opp de som er aktuelle som barnevakt, man rekker aldri å spørre om det fordi da har de allerede "booket" de......

[Anonym bruker]

Min mann er enebarn og har bare sin mor.

Ho bor 5 min unna oss og har vært her 3 ganger siden gutten vår ble født for 20 månder siden så det sier seg selv hvor mye inntrisert ho er.

Jeg tar han med opp der vær andre uke ca for jeg vill jo han skal kjenne ho, men han er bare redd.

Min mor har ms og orker ikke passe han.

Min far ser han jo nesten alldri og vill heller ikke.

Jeg har 3 søsken. 1 eldre søster som er 10 år elde enn meg har 3 barn, men de er blitt så store at de alldri trenger barnepass mer.

Jeg har passa de ungane, ja gud hvet hvor mye. Jeg passa de alltid.

Min søster og mannen har passa gutten min 1 natt fordi de ville jeg skulle passe de sine 3 fra torsdag til søndag for de skulle på helge ferie. Vis jeg spør sier ho ja kan sikkert det, da spør jeg betyr det ja eller nei sier ho igjen at jo de kan nok det. Nå gidder jeg ikke mase mer for de har tydeligvis ikke lyst og passe han og ikke gidder ho og ringe og si at de ikke vill helt sikkert i steden for og si vi kan sikkerrt det oxohører jeg ikke noe mer.

Så har jeg en bror som er 7 år eldre de har passa han kansje 5 ganger og det er nå i det siste for nå er sammboeren gravid og de trenger selv barnevakt når barne kommer.

Så er det min tvillingsøster ho er alene med en gutt og har fri vær tirsdag til onsdag og annenvær helg +++ for hans foreldre passer han. Ho har passa han 1 gang og da betalte jeg ho 500 kr. for ho orker ikke passe han det er så stress. Ho sin gutt er 3 1/2 år.

Nå har jeg gitt opp og mase på familien min spør heller venner og betaler meg til det.

Men en ting er sikkert når de får barn igjen hvet jeg godt hvem som skal være j.... egen,, ja kall meg gjerne barnselig, men det såsrer meg utrolig mye at de ikke 1 gang i skuddåret kan gidde og se etter litt da de hvet vi ikke har noen andre og spør heller

[Anonym bruker]

Ikke problem i det hele tatt. Men besteforeldre må få lov å si nei hvis de ikke klarer det. Det er vel det som er saken.

[Anonym bruker]

Spør svigers om de kan komme til dere å passe barnet om dine foreldre ikke kan. Jeg har forøvrig ikke vært ute i det hele tatt og borte fra ungene en hel kveld før de var 7-8 mnd.

[Gjest]

syns også du burde ta det på tomannshånd med din mor få henne til å se at du vil at hun og barnebarnet skal få god kontakt..

 

det beste ville jo vært å la de bli kjent litt og litt.. noen timer av ganga sammen med deg eller samboeren din..

jeg er nok mer den som ikke vil ha b.vakt for mine unger.. har allerede problemer med tanken på at besteforeldrene skal ha rett til tid med henne.. for det må jeg bare finne meg i.

 

men å fremlegge det som en bursdagspressang for typen din høres jo faktisk lurt ut hehe