Gå til innhold

Klarer ikke riste av meg angsten for å miste jenta i magen...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er 27 uker på veg nå, og overlykkelig over å være gravid! Veslejenta i magen betyr alt for både pappan og meg, og vi gleder oss bare mer og mer til hun skal komme. Likevel sniker det seg inn tanker om å miste henne, nesten hver dag... Har jeg ikke kjent spark på ei stunn så blir jeg redd - enda det skjelden går alt for lenge mellom sparkene. Hun er blitt roligere der inne i det siste, kjenner bevegelse, men hun har jo ikke like god plass og kommer ikke lenger med karatesparkene hun gjorde før. LIVREDD til tider, enda jeg kjenner liv! Leste dødsannonsene, en liten gutt døde i mors mage... Kjente jeg ble helt kvalm, og tårene triller! Hva hvis det samme skjer med jenta vår... Får så vondt av familien hans, han var sikkert den nydeligste lille gutten foreldre kan tenke seg - og så fikk han ikke leve...

 

Har fortalt jm om tankene, hun mener det er normalt å bekymre seg for den lille i magen. Men hver gang jeg våkner på natta kjenner jeg etter spark, får ikke sove før jeg har kjent henne der inne. Er jo bare jeg som kan passe på henne enda, og jeg "kan" jo ikke dette... Hva betyr vondtene, hvor lenge skal jeg vente med å kontakte sykehus ved lite liv, hva er egentli lite liv, osv... Jeg har jo lest alt jeg kan av bøker, så jeg vet jo igrunnen svaret! Hvorfor skal det være så vanskelig, å være så glad i noen...!?

 

Måtte bare få ut tankene...

Videoannonse
Annonse
Gjest Tina-Mari m/Tvillinger!
Skrevet

Hei på deg.

 

Uff det er ikke godt å gå sånn!!!!!!!

Jeg ville vært hard mot meg selv om jeg var deg...ikke les all dritten man kan komme over! Med det mener jeg om de som mister her inne på forumet og dødsannonser o.l. Det tar tydligvis på psyken din.

Du er vel såpass langt på vei at skulle du føde snart, så overlever sikkert gullet ditt!

Henvend deg igjen til lege eller jm og få henvisning til psykolog.

Det hjelper å prate med proffe folk om slike tanker.

Jeg har planer om å hendende meg til psykolog fordi jeg er å nervøs for å ikke greie å ta vare på de 2 som er i magen. Og for å unngå svangerskaps depresjon så vil jeg heller søke hjelp. Det er ikke skam å gå til profesjonelle for å få rettet opp i tankegangen i hodet. Dette er jo tross alt en stor påkjenning for kroppen!!

Gullet som vokser inni deg har ikke godt av at du bekymmrer deg, så jeg vil råde deg til å søke hjelp en gang for mye, enn en gang for lite.

Det kan ikke skade å snakke med noe!!!!!!!!!!!

Jeg hadde såpass store smerter (mente jeg da) forri uke at jeg oppsøkte lege. Det var urinveisinfeksjon! Men da har jeg søkt hjelp, fått svar, og behandling for det.

Jeg ringer lege eller jm en gang for mye, enn en gang for lite!

Da får de heller bli lei av å snakke med meg, enn at jeg skal gå å lure for mye og slite meg selv ut.

Vi trenger de kreftene vi kan "spare opp" til fødselen tross alt!

 

Håper du får hjelp snart slik at du kan nyte den siste tiden som er igjen før du har gulljenta i armene dine!

I mellomtiden sender jeg deg varme tanker og et par tvilling-karatespark - slik at jeg kan få litt fri:)

Nyt dagene! Det setter jenta di pris på!! Og din indre stemme vil nok fortelle deg om det virkelig er noe du bør bekymre deg over.

Ha en strålendes dag!

Maaaaaaaaaaaange klemmer fra meg og mine:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...