Gå til innhold

Jeg er klar for en diskusjon, er dere?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er ikke ute etter krangling, derfor ligger denne ute på skravlesiden og ikke på kranglesiden.

Jeg ønsker bare synspukter fra andre:-)

 

Her kommer det:

 

Jeg og barnefar har delt omsorg for 2.klassingen vår. Jeg mottar 500kr i mnd i barnebidrag fra ham siden han tjener såpass mye mer enn meg. Disse pengene setter jeg inn på en egen høyrentekonto som er merket med barnets navn, sammen med 300kr i mnd som jeg setter inn fra min konto. Er sjeldent jeg tar ut fra denne kontoen, kun når h#n trenger saker/klær som jeg ikke har råd til fra min lønnskonto på det tidspunktet.

Ellers betaler jeg sfo i mine uker mens han ikke har sfo i sine uker.

Resten av beløpet som står igjen etter at konfirmasjon er betalt, kommer h#n til å få enten i konfirmasjonsgave, eller ved en senere anledning.

 

Nå krangler barnefar på disse 500kr som han betaler til "meg" og synes at det ikke er rett at han skal måtte betale siden vi har 50/50....

 

Hva synes dere? Er det for mye forlangt at han bidrar til barnets beste? Det er jo ikke snakk om mer enn 500kr/mnd......

Det er jo ikke jeg som mottar pengene, men barnet.....

 

Kom med synspukter viss dere har noen.....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg hadde faktisk synes det var værre om han kranglet på pengene dersom du trengte dem jeg, om han ønsker å spare 500 kroner til barnet av sine penger må på en måte være opp til ham.

Skrevet

Hvis barnefar ikke lenger vil betale dette bidraget har du jo ikke mye du skulle ha sagt egentlig. Da regner jeg med at han bidrar til de kostnadene det faktisk medfører å ha et barn. Som klær, utstyr, klasseturer o.l.

Skrevet

Snodig måte og gjøre det på.Syns det virker tungvint at han skal gi deg 500 kroner for at du skal spare dem til ungen deres. Kan han ikke spare dem selv da. Hadde ihvertfall ikke giddet og krangle/diskutere det.

Skrevet

Syntes jeg skal være opp til barnefar å avgjøre.

Skrevet

Hvordan er bidragsreglene ved 50/50 deling da? Er det sånn at da bortfaller alt bidrag, eller er det slik at den som tjener mest allikevel betaler bidrag til den andre parten?

 

Hvis du sparer pengene synes jeg at det bare er tull. Men det er såfremt barnefar faktisk betaler halvparten av alt barnet trenger, klær, sko, ski, sykkel, turer osv osv.

Skrevet

LeaderOfThePack:

Viss han en dag ikke vil betale dette bidraget, så har jeg faktisk noe jeg skulle sagt.... Jeg kan gå gjennom NAV å kreve ham for disse. (Noe jeg IKKE kommer til å gjøre)

 

Jo, han må vel spare penger til barnet selv viss han vil. Men jeg velger å gjøre det på denne måten, fordi jeg ikke vet hvor lenge jeg har det så økonomisk godt som jeg har det nå. Derfor velger jeg å spare disse pengene på en konto som jeg styrer selv, i tilfelle tidene forandrer seg og jeg ikke lenger har så mye å rutte med til å forsørge barnet. Kan kalle det en krisekonto til trangere tider, eller en sparekonto som barnet får når det blir større.

 

Og fordi jeg ikke stoler nok på ham til at jeg kan være trygg på at han virkelig sparer dem.

 

Før vi ble skilt, så lånte vi 6000kr for å reparere hans bil av barnets konto. Da jeg fikk råd, satte jeg inn 3000kr, mens han ikke har betalt tilbake sin del. Derfor stoler jeg ikke på ham økonomisk.

Skrevet

Siden du sparer pengene hadde jeg vel heller tenkt at du og barnefar kunne sette inn penger hver mnd. på samme konto. Hadde nok ikke gitt pengene i konfirmasjonsgave, men kanskje lappen, hus eller utdanning.

 

Når pengene går til barnet forstår jeg ikke helt hvorfor pengene må gå gjennom deg. Faren kan jo spare de selv...

Skrevet

Fikk plutselig med meg at barnefar roter litt økonomisk. Har du krav på de pengene, og kan bevise for barnefar at du faktisk sparer pengene, da burde han klappe igjen.

Skrevet

Jeg trodde ganske sikkert at bidragsplikten bortfalt ved 50/50? Hvis jeg tar feil er det jo bare rett og rimelig at han skal betale det du har krav på. 500 kr er liksom ingen stor utgift pr mnd. Men kjøper han klær og andre ting til barnet? Det synes jeg er en viktig del av denne diskusjonen. Mye viktigere enn at du synes han skal bidra til en safety buffer for deg.

Skrevet

Ved 50/50 så har den som tjener minst krav på bidrag fra den som tjener mest. Det sikkert fordi vi ikke har krav på noen andre ytelser fra staten, får kun 50% barnetrygd hver.

 

Barnet har dobbelt opp med klær både her og der, så barnefar betaler sin del ja.

 

Men til syvende og sist går jo disse pengene tilbake til barnet slik som det skal... Bare det at barnet får disse pengen når "livet starter". Dvs, når barnet trenger penger til å dekke moped, sertifikat, studier, lån.

 

Er det jeg som er helt gal her??? Trodde jeg var lur som sparte disse pengene for barnet jeg..... Den dagen jeg ikke har den økonomien jeg har i dag, da sliter vi jo skikkelig!!

Skrevet

Ja, jeg har krav på pengene, og ja jeg kan bevise at pengene blir spart. Med unntak av 2 uttak som er gjort de siste 2årene som har gått til sykkel og fullt sett med vinterklær.

Skrevet

Så til syvende og sist mener dere at jeg skal gi avkall på disse pengene, er det slik?

 

Har fulgt flere diskusjoner her inne hvor mange mener at mødre krever mest mulig av barnefar for å kunne ha mer å rutte med selv i måneden. Altså at bidragspengene ofte går til mor og ikke til barnet som virkelig trenger pengene.

 

Her prøver jeg å gjøre det beste for barnet, ved å hjelpe til økonomisk med framtida til barnet.

 

Er det feil av meg å gjøre dette? Er det feil at mor bruker bidragspengene på seg selv, og feil at mor velger å spare bidraget til en senere anledning hvor pengene kommer bedre til rette?

 

Hva er det riktige å gjøre da?

Gjest Sekretøsa
Skrevet

Pnkt 1: Barnetrygd blir ikke delt på 2, man får en barnetrygd hver. altså, du skal ha 970 kr mnd, og han 970.

 

Og ja, du skal ha bidrag fra han om han tjener såpass mye mer enn deg. Kjenner et par som hadde ungene 14/14, og de "byttet penger". Bare for å ha det på den riktige måten. Mor betalte det hun skulle til far, og omvendt.

 

Om han ikke vil betale, så er det jo bare å ta det gjennom nav da...

 

Syns det er flott at du sparer bidraget jeg, det har ikke jeg anledning til å gjøre, når det engang blir betalt inn

Skrevet

Det kommer litt an på hvor mye trøbbel dette skaper mellom dere og om det går utover samarbeidet. Sparer du pengene til barnet deres har du enda mer rette på din side- ikke bare juridisk, men moralsk.

 

Jeg er vel en av de som synes kanskje at en del av mine alenemødre venninner er litt vel opptatt av hva de har "krav" på, men det er helt umulig å si noe generellt om det.

Skrevet

Nei, jeg har ikke full barnetrygd siden jeg er gift på nytt og ikke blir regnet som aleneforsørger av de grunner. Hadde full barnetrygd før vi ble samboere, men etter 12mnd (tror jeg det var) som samboere, så ble barnetrygda halvvert. Slik har han det også.

 

Bidraget på 500kr ble satt for 3år siden. Ringte ned til trygdekontoret og oppgav nye tall, og da ble bidraget økt til 800kr/mnd, men det gidder jeg ikke å ta opp med ham. Det får skje viss han ønsker å la trygdekontoret se på saken en gang til.

 

Så egentlig går barnet i tillegg "glipp" av 300kr som bidraget skulle vært økt med.

Gjest Sekretøsa
Skrevet

Ah, oki. Gift på nytt forklarer jo saken! :) Vi skulle nemlig ha hver vår del av den doble, men jeg fikk alt :o)

 

Dersom nav faktisk også mener du skal ha de pengene, så hadde jeg ikke gitt opp. Det er jo ikke din feil at reglene er sånn :o)

 

Jeg har tuppa 4 dager mer i mnd enn det barnefar har, og jeg har fått vedtak på at han skal betale 3000 kr i mnd nå... tenker han blir happy! :P

Skrevet

Skaper ikke alltid penger problemer??:-) Litt konflikt har det vært, men det går absolutt ikke utover barnet på noen måte.

Det er vårt hovedmål, begge, at barnet ikke skal lide på noen som helst måte av at vi kanskje er uenige på visse punkter.

Skrevet

Nei, det er jo ikke min feil at reglene er slik:-)

 

Kan tenke han blir happy ja:-) 3000kr svir jo litt på pungen, men viss en trenger de pengene for å klare seg i hverdagen å gi barnet like muligheter hos begge foreldre, så er det slik det skal være..

Gjest Sekretøsa
Skrevet

Nemlig! Så bare gå for å få de pengene fortsatt du, og om han blir vrang så kan du jo bare øke det litt hos nav ;)

 

3000 er endel ja, særlig når han i utgangspunktet mente at jeg kom til å få MYE mindre enn den private avtalen vi hadde, på 1500....

 

Jeg er litt fandenivolsk, for mannen gjør ikke annet enn å skape problemer for meg, så han får punge ut! Trenger de ikke, så skal prøver å spare litt jeg også, når jeg er ferdig å studere... frem til da får de gå til bhg-regninga :o)

Skrevet

Jeg synes du skal ha det du har krav på. Har nå lest hele tråden og det er jammen mye jeg ikke vet om regler ved samlivsbrudd. Hva du bruker bidraget til spiller egentlig ingen trille og at du faktisk klarer å spare det til senere anledninger er jo bare et + i mine øyne. Ungene blir jo bare dyrere og dyrere i drift jo eldre de blir. Minstebidrag er vel forresten litt over 800 kr?

Skrevet

Jeg vet ikke om noe minstebidrag.... Bidraget på 500kr ble jo satt for et par år siden, og det kan jo hende at reglene har forandret seg siden det...?? Men i følge nav så har jeg krav på rett over 800kr pr dags dato.

Skrevet

Hva??? Det kan da ikke stemme at far skal betale deg noe når dere har delt omsorg? Det er jo helt horibelt. Han skal vel ikke betale deg fordi du tjener mindre enn ham?

 

 

 

Må jo være noe klin gale her.....

Skrevet

Om det står på en konto som er til deres barn syntes jeg ikke man skal ta av den kontoen. Har selv 2 høyrentekontoer på mitt navn men som er til jentene. Kunne ikke falle meg inn ta 1 øre fra noen av de kontoene. Da ville jeg heller hatt de på min egen om jeg visst jeg en dag trengte pengene.

Om han ikke syntes det er rett og han har retten på sin side må jo det være greit. Du får heller ta deg en ekstravakt når du ikke har barnet.

Skrevet

Men hvorfor er det horribelt??? Viss den ene parten tjener såpass mye mindre enn den andre at det går utover barnet, er det horribelt da også?? Viss barnet hos far får gå på fotball, svømming og turn, men hos mor går ingnting av dette for hun har ikke råd. Er det ikke da rett og rimelig at far bidrar slik at barnet får like muliheter både hos seg og hos mor?

 

Det er jeg som har retten på min side her, ikke far. Jeg ønsker heller ikke å ta fra kontoen, men som jeg skrev over, så har jeg tatt ut et par ganger i løpet av disse årene til store utgifter. Det er jo det bidraget er ment for også.

 

Men horribelt, den går jeg ikke med på:-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...