Gjest Skrevet 13. oktober 2008 #1 Skrevet 13. oktober 2008 Har en gutt på 3 år som av og til forteller ting som ikke er sant. F.eks en periode sa han hver kveld at han hadde vondt i magen. Noe som ikke stemte. Da fortalte jeg han at han må slutte å si sånt, for da kommer jeg ikke til å tro på han den dagen han virkelig har vondt. Det har heldigvis stoppet. Så kan han finne på å si at noen har vært slemme mot han i barnehagen. Han har begynt i ny barnehage. Når jeg spurte om han hadde hatt det fint, sa han alltid nei og at noen hadde dyttet han. Det sier han omtrent hver dag. Han har også sagt "pappa slo meg". Det VET jeg ikke er sant. Han har også sagt at jeg har slått han. Det stemmer ikke, og skjønner ikke hvor han får det fra. Er litt redd for at han skal si det i barnehagen også, og at de skal tro på han.
Gjest Skrevet 13. oktober 2008 #3 Skrevet 13. oktober 2008 Glemte å si at dette har startet etter at vi har fått en liten baby.
erteposen + 4 Skrevet 13. oktober 2008 #4 Skrevet 13. oktober 2008 Det er vanlig tror jeg. Tror det er viktig å ikke tro at barnet er "slemt" fordi en sier ting som ikke er sant. Bhg er jo vant til det.
Gjest Skrevet 13. oktober 2008 #5 Skrevet 13. oktober 2008 Ja, er nok ikke uvanlig de sier slike ting. Kan være lurt å ta det opp med padagoisk leder i barnehagen. De har garantert vært borti lignende tilfeller der barn har skrønet før-.
Oi ..! Skrevet 13. oktober 2008 #6 Skrevet 13. oktober 2008 Nå skal ikke jeg være hobbypsykolog her, men det er jo lett å tenke i retning av sjalusi ettersom dere har fått ny baby i hus? Hvis han sier at han har vondt i magen, tenker han muligens at han slipper å gå i bhg og kan være hjemme med deg og babyen? Der samme hvis dere tror at noen er slemme mot ham der? Eller hvis han sier at pappa har slått ham, får han kanskje trøst av mamma og omvendt? Kanskje det hele bare bunner i et ønske om å være nærmere mamma og pappa, like nær som den nye babyen? Kusinen min begynte å tisse på seg igjen da hun var nesten fire og fikk en lillebror. De fant ut at det var et uttrykk for at hun også ville bli stelt og pludret med på stellebordet, slik som lillebror. Ikke nødvendigvis misunnele, men mer et ønske om å få samme behandling som den lille. Kan det være noe der, tro?
Gjest Skrevet 13. oktober 2008 #7 Skrevet 13. oktober 2008 Kan være noe der. Han har jo fått mindre oppmerksomhet, det er ikke til å unngå. Han har også begynt å finne på mye ugang, men jeg har tenkt at det er trassalderen.
~sjiraff~ Skrevet 13. oktober 2008 #8 Skrevet 13. oktober 2008 Veldig vanlig. HEr serverte snuppa farmor en lang historie om hvordan hun måtte være ute og leke alene mens mamma og pappa lå inne og sov... Det var på en tid hun aldri hadde vært ut alene, i og med at hun var for liten. Hun kan også finne på å si at hun har såååå vondt i magen, beina, armen osv osv om hun ikke har lyst til å stå om. Lett å gjennomskoe for ofte tenker hun seg om i 3-4 sek. før hun kommer på hvor hun har vondt ;o) Det er forøvrig dumt, for det er som du sier. Den dagen de får vondt er det lett å mistenke dem for tull.
Gjest Skrevet 13. oktober 2008 #9 Skrevet 13. oktober 2008 jaaada, tuppa på 2,5 er en skikkelig jugepave til tider hehehe Ordentlige fine historier om både ditt og datt.. Spør henne bare om hun snakker sant jeg og da får jeg som oftest et flir og et nei tilbake..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå