Jeg vil ikke mer!!

[Anonym bruker]

Jeg er sammen med en mann fra afrika og vi har et barn sammen. Vi har søkt om familiegjenforening for en stund siden, men enda ikke fått noe svar...

Jeg sliter med følelsene mine for han og hadde det ikke vært for denne udi-greia så hadde jeg dumpet han for lenge siden.. Det har jeg tenkt sååå mange ganger....

 

Jeg kjenner også at jeg fortsatt går rundt med følelser for en annen som jeg var sammen med før jeg møtte bf.

 

Jeg er enda ung og vil leve livet mitt. Jeg dagdrømmer om en hverdag som bare består av meg og barnet vårt og bare oss to.

 

Men jeg kan jo ikke gjøre det slutt, kan ikke si at jeg ikke orker mer, ikke vil mer, ikke har de rette følelsene lenger. Jeg er veldig glad i han også, men mer som en venn. Hvis jeg sier stopp nå, så kommer vel udi til å sende han ut av landet og da tar jeg fra barnet mitt faren sin...

 

Det har jeg faktisk ikke samvittighet til å gjøre....

 

Hva i alle dager skal jeg gjøre???

Hva skjer hvis vi får familiegjenforening og vi gjør det slutt en gang i løpet av de 3 første årene? Må han tilbake til hjemmlandet sitt da??

Jeg vet jo at han kan søke gjenforening med barnet vårt også, men da må han vel reise først??

 

Håper noen av dere har noen gode råd og vink til meg!!!!

[Anonym bruker]

Uff, vanskelig situasjon. Jeg ville begynt med å ta det opp med barnefaren, det kan jo hende han har synspunkter på dette han også. Det viktigste må uansett være hensynet til sønnen deres, synes jeg. Hvis det er mulig å snakke anonymt med noen på udi, ville jeg gjort det. Evt kontaktet en advokat som kan mye om dette, og som kanskje kan si noe mer om hva som skal til for at far får gjenforening med barnet. Kanskje noen av interesseorganisasjonene for innvandrere/asylsøkere kan hjelpe dere.

Håper lovgivingen er sånn at faren får bli i Norge for å være i nærheten av sin halvt norske sønn.

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre!

[Anonym bruker]

Takk for svar...

Jeg er veldig redd for å ta det opp med han, fordi jeg kjenner han såpass godt at jeg vet akkurat hvordan han kommer til å reagere...

Han kommer til å tro at udi vil utvise han og han kommer til å freake ut totalt og kanskje gjøre noe j***** dumt som å forsøke å stikke av, gå i dekning osv...

Også er det udi da... De er ganske så umulige.. Har opplevd å få mange forskjellig svar på samme spørsmål der, avhengig av hvem man snakker med.

 

Og lovgivningen som du nevner er ikke akkurat romslig...

[Anonym bruker]

Han får opphold dersom han har barn i Norge. Min venninnes eksmann hadde bare bodd i Norge i et år da de skilte seg, men han fikk barn med en annen norsk kvinne to måneder etter separasjonen (gjett hvorfor de gikk fra hverandre), og fikk derfor ingen problemer med opphold.

[Anonym bruker]

Ok, da ville jeg kanskje sjekket mer ut om regelverket før jeg snakket med barnefar, sånn at han kanskje skulle være trygg på å få bli. Eller evt love barnefar å være med på å late som, overfor udi, frem til han har fått opphold. Kontakt organisasjoner, garantert flere som har vært eller er i samme situasjon. Ellers er jo pressen ofte veien å gå for å få saken sin godkjent. Dessverre.

[Anonym bruker]

Jeg vet jo at han kommer til å få opphold hvis han har barn her, men problemet er at han da mest sansynelig må reise tilbake til hjemlandet og bli der i kanskje 1 år før han får komme tilbake igjen. Det er ikke akkurat noen heldig stuasjon for barnet vårt....

[Anonym bruker]

Hvorfor må han reise tilbake først? Det måtte ikke min venninnes eksmann, i hvertfall. Han vil jo få opphold fordi han har barn her, og da er det jo helt mot sin hensikt å sende han hjem et år.

[Anonym bruker]

Nok en meningsløs regel, dersom det virkelig er slik at han må reise ut for så å komme tilbake dersom han søker om familiegjenforening med sønnen og ikke med deg. Hvorfor må han ikke reise når det gjelder deg? Burde heller vært omvendt. Har dessverre ingen gode råd til deg, skjønner frustrasjonen din. Men igjen: prøv å ta kontakt med andre i samme situasjon, organisasjoner osv. Kanskje det finnes hjelp å få. Evt kontakt stortingsrepresentanter. Og få mange til å ringe udi for å forhøre seg om situasjonen din (anonymt), slik at de får mange henvendelser om dette regelverket.