Hva er grunnen til at dere gikk fra barnetsfar?

[Anonym bruker]

Jeg skal flytte fra barnetsfar etter 5 år samboerskap. Det er fordi vi har vokst fra hverandre og vi har også komunikasjonsproblemer. Føler at det blir får enkelt å gå i fra hverandre sånn, men ingen av oss har følelser for hverandre lenger.

Burde jeg jobbe mere med forholdet?

Føler at jeg ikke har noe å bygget på lenger på forholdet.

[LINEDRI]

Om ni hade haft känslor för varandra så hade jag tyckt att ni ska jobba på relationen, men det verkar som om ni inte har det, som om ni har gjort det ni har kunnat och nu är det dead end, så jag tycker att du har tagit rätt beslut som ska lämna honom.

 

Lycka till!

[Anonym bruker]

Jeg flyttet pga. psykisk og fysisk vold. Jeg føler meg kjempeheldig som kom meg unna etter "bare" 5,5 år og ikke ble et tall i en statisitkk man stadig leser om. Det har vært utrolig tøft men, vi har kommet oss igjennom det, snuppa mi og jeg..! Nå er jeg lykkelig samboer på nytt og venter barn med han.

 

Jeg er enig i at det er lett å flytte fra hverandre i dag men, man skal ikke bli for enhver pris heller.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg gikk fra bf. fordi han forandret seg å ble skikkelig stygg mot meg psykisk. Etterhvert forsvant mine følelser for han, å jeg ble skikkelig uvel av å ha han i senga, eller at han tok på meg, ga meg en klem o.l.

 

Han hadde fortsatt følelser for meg. Men jeg klarte ikke mer..

 

Siden du sier at dere begge har mistet følelsene så er det kanskje til det beste å fortsette vher for seg. Ikke prøve i hjel og ende med krangling.. Hvem vet.. Kanskje ettersom tiden går vil dere innse at det er dere som hører sammen. Kanskje trenger dere litt tid fra hverandre?

[Anonym bruker]

Ja, jeg håper jeg har tatt det riktige valget, og at jeg klarer meg økonomisk. Har fått en leilighet, men jeg har kun vikar jobb så jeg håper det går bra. Skal til Nav nå snart å høre hva jeg har krav på.

 

Heldigvis så går vi fra hverandre som venner, så det er en trøst.

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Ingen forhold har følelsene inntakt 100% livet ut. Gresset er sjeldent grønnere på andre siden, og det er en grunn for at dere falt for hverandre den gang da. Så lenge man er venner og har barn synes jeg at man kan prøve så hardt man kan for å redde forholdet, man vil jo ha en å bli gammel med, og de sterke forelskelsesfølelsene blir byttet ut sakte men sikkert med en betryggende følelse av å ha noen ved sin side, en livsledsager og venn. Det er trist å måtte finne en annen man blir stormforelsket i og tru det skal vare livet ut for så å innse at akkurat det samme med følelsene skjer etter en viss tid.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner jo det. Har jo på en måte lyst, men på en annen måte ikke. Han vil jo også å være alene, så det var jo greit. Har prøvd nå i 3-5 år nå uten å komme noen vei.

 

Trist, men hva kan jeg gjøre hvis jeg ikke for noe respons av parteren. Det er ingen andre inn i bildet. Ikke så vidt jeg vet ihvertfall.

 

Hadde han lyst til å jobbe med forholdet så hadde det ikke vært noe problem, men det vil han ikke. Hva kan jeg gjøre da? Kan ikke tvinge han heller....

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Fordi han er gift.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke gått fra barnets far.