lionkittens Skrevet 12. oktober 2008 #1 Skrevet 12. oktober 2008 Bare lurer =) Har selv en datter på 4.5 år som er enebarn, vi har lenge ment det er helt fint - jeg har en bror og mannen min er en flokk på 4 - ingen av oss har noen nære minner eller opplevelser av å ha søsken så det med søsken er inviduelt og ikke genetisk betinget Men nå lurer vi litt på om vi skal ha en til............ Føler nesten at det er fordommer mot enebarn og foreldre som "bare" får ett barn - liksom litt stakkars dere kan der ikke få flere dere da !
Gjest Skrevet 12. oktober 2008 #2 Skrevet 12. oktober 2008 Hun er enebarn i rundt 3 uker til hehe 2,5 år.. Jeg er enebarn selv så jeg har bestandig visst at mine barn skulle få søsken på en eller annen måte. Jeg hade en flott oppvekst altså, og selvom jeg savnet søsken litt nå og da så var det veldig deilig å være enebarn til tider også. MEN i voksen alder har jeg savnet søsken veldig, særlig etter at pappa døde for et par år siden. Den dagen mamma dør vil hele min familie være borte Nå traff jeg heldigvis en fyr med 3 søsken da, så jeg har på en måte fått meg to søstre og en bror VELDIG koselig med stor familie synes jeg.
FrøkenSprøken Skrevet 12. oktober 2008 #3 Skrevet 12. oktober 2008 Dette er jo en avgjørelse dere må ta alene, da. Ikngen kan fortelle dere hva som er riktig for dere. Vår sønn er enebarn, men han kommer forhåpentligvis ikke til å bli det. Etter en tøff fødsel påstod jeg lenge at jeg ALDRI skulle ha flere, men nå ønsker jeg meg MINST en til:) Tenker også litt på at Erlend skal slippe å sitte alene med ansvaret for oss foreldrene når vi begynner å dra på årene. Mannen min har det problemet med sin far, og det er kjempeslitsomt! Man går liksom rundt med en slags dårlig samvittighet hver gang man ønsker å tilbringe høytider sammen med andre familiemedlemmer, fordi da er faren hans alene. Jeg har bare en søster, og skulle virkelig ønske at jeg hadde flere. det hadde vært godt å ha noen å snakke med når jeg er bekymret for søstra mi. Noen som var like glad i henne som meg...
lionkittens Skrevet 12. oktober 2008 Forfatter #4 Skrevet 12. oktober 2008 jo men det er ikke genetisk betinget at du skal digge dine søsken. Jeg har en bror , min mann en gjeng på 4 og ingen av oss har idag noe nært forhold til våre søsken da vi er SYKT forskjellige. Du skriver at den dagen mamma dør er hele din familie borte. En veninne av meg hadde 2 brødre - ene døde som 24 åring av hjertestans (var en medfødt hjertefeil som var uoppdaget) og 7 mndr senere dør andre broren 32 år gammel av kreft ......... Så når hennes foreldre dør er hun og alene enda hun hadde 2 søsken. Og så er det ikke alle som kan få flere enn ett barn .....................
lionkittens Skrevet 12. oktober 2008 Forfatter #5 Skrevet 12. oktober 2008 Tror du missforstod litt - jeg ber ingen ta avgjørelsen for meg =) Og jeg skriver at jeg føler det er fordommer mot de med enebarn og det beviser jo du - takk
CB-BabyBoy Skrevet 12. oktober 2008 #6 Skrevet 12. oktober 2008 Så at du skrev på den andre tråden, men skriver litt her også For å svare på dine spørsmål; ja! Når det gjelder å få en til HI - få en til om det er det DERE vil, ikke andre om du skjønner. Jeg kjenner meget godt til alt hva familie og andre kan få seg til å si, det er et veldig press og ikke nødvendigvis sosialt akseptert å få kun 1 barn. Men det er kun dere 2 og ingen andre som skal få bestemme noe sånt. Det er mange ting som spiller inn her og hva enn dere beslutter så er det helt ok! Hvis folk maser om flere barn, vel gjør som jeg skrev og be de skaffe dem selv
Gjest Skrevet 12. oktober 2008 #7 Skrevet 12. oktober 2008 Selvfølgelig er man ikke garantert å like søsknene sine, akkurat som at man ikke MÅ like foreldrene sine. Man har heller ingen garanti for at man vil ha søsken hele livet.. Men jeg kjenner faktisk INGEN som skulle ønske søsknene sine bort (altså at de hadde vokst opp alene). Som sagt så har jeg hatt det fint som enebarn jeg men om jeg fikk velge så hadde jeg helst sett at jeg hadde hatt noen søsken. Noen å dele gleder og sorger med.... Jeg blir jo også sittende alene med ansvaret for moren min når hun blir gammel og grå, og selvom man selvfølgelig ønsker å pleie foreldrene sine så hadde det vært godt å ha noen å dele sånt med. Vet godt at ikke alle kan få flere, er derfor jeg er enebarn selv..
Gjest Skrevet 12. oktober 2008 #8 Skrevet 12. oktober 2008 Jeg følte lenge på det at vi "burde" få en til, for det er på mange måter det som er standarden og normen i samfunnet, 2 voksne og 2 barn... Men når jeg gikk i meg selv og virkelig kjente etter, så skjønte jeg at jeg ikke ville. Tanken på en til var kun pga forventningene fra de rundt meg. Men om du er i tvil, har litt lyst på en til angrer man jo aldri på de man fikk. Jeg ser så mange positive sider med enebarn, man kan følge barnet godt opp, man har tid til seg selv, økonomi.. Og det er som du sier, man liker jo ikke alltid sine søsken. Min søster og jeg nærmest "hatet" hverandre frem til jeg flyttet ut, nå har vi bare sporadisk kontakt. Vi er så forskjellige. Jeg er utrolig glad i henne, men vi matcher dårlig rett og slett. Så man har jo aldri noen garanti for at søsken får glede av hverandre.
Gjest Bjørnen Collargol Skrevet 12. oktober 2008 #9 Skrevet 12. oktober 2008 Jenta vår er enebarn (5 mnd) og vi vet ikke om hun vil forbli det eller ikke. Hun er et IVF barn og vi er uforklarlig barnløse. Har i tillegg mistet 3 ganger så om vi får flere er ikke godt å vite. Er også inne på tanken evt å adoptere et barn også. Har alltid sagt at jeg ikke vil ha enebarn. Selv har jeg 1 søster og 1 bror og har mange fine minner med de i oppveksten selv om vi selvfølgelig kranglet mye også! Synes det er opp til hver enkelt å bestemme hvor mange barn de ønsker å få. Man skal ha tid og ork til å følge de opp også. Ønsker man kun 1 barn synes jeg ikke at man skal føle seg presset til å få flere, tror det fort kan gå utover det andre barnet jeg....
Snart 3 vakre prinsesser Skrevet 12. oktober 2008 #10 Skrevet 12. oktober 2008 Jeg personlig er enebarn og kan si det er så mange myter som bare er tull. Jeg har hatt en helt fantastisk barndom med masssse flotte mennesker rundt meg. Min mann har en bror og jeg kan sin jeg har bedre forhold med min beste venninne enn han har med sin bror. Ikke det att de har noen veldig problemer men bare helt forskjellige personligheter. Jeg har også jobbet på sykehjem i mange år. Myten att om du har mange unger tar de bedre vare på deg. Nei. Noen gjør det men har desverre fler opplevelser med att jo fler noen har jo mer forventer de att andre skal gjøre. Somregel er det uansett 1 som tar mest ansvar. De andre tenker mer på arva ;0). Min mamma var også enebarn. Hun tok vare på bestemor i mange år så hun kunne bo hjemme lengre. Det ville de fleste ikke gjort i dag, Men med hjelp av venner min pappa og hjemmetjenesten kunne hun bo hjemme nesten til det siste. Min mamma ble mast på om nr 2 nesten til hun ble 50 men svarte hele tiden hun hadde glemt oppskriften =0) Nei grip dagen nyt livet og lev det livet du ønsker, Masssse lykke til med valget
2 søte Skrevet 12. oktober 2008 #11 Skrevet 12. oktober 2008 jeg ønsker meg ikke flere barn. jeg merker det at folk lurer litt på det, hvorfor skal jeg ikke ønske å få flere barn, men hvorfor ikke bruke den kapasiteten jeg har på 1 barn, enn dele den på 2 eller flere? for jeg har mer enn nok med hun jeg har! så vil bare tiden vil vise om jeg får flere barn, men er det opp til meg, så forblir hun enebarn. nå har hun da 2 halvsøsken hun ikke har kontakt med, og kan godt hende bf får flere unger så sånn io teorien så har hun jo søsken da.. selv om hun mest sannsynligvis aldri får noe kontakt med de. men syns ikke noe om at det skal vere press i samfunnet for å få flere barn, omn dere ikke ønsker det selv..
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 12. oktober 2008 #12 Skrevet 12. oktober 2008 Tja, enebarn og enebarn. Han har ett bonussøsken, èn bror og to søstre hos faren, og to forhåpentligvis fremtideige bonussøsken her hos meg. Men sånn i forhld til å ikke få flere eller å få flere. Jeg har vært singel fra jeg fikk han, og alikevell har folk spurt og mast på om jeg ikke skal skaffe småsøsken til Guttongen. WTF liksom, jeg har prøvd alene èn gang, gjør det ikke igjen, så dum er jeg ikke. Men nok om det. Gjør som dere vil, ingen har noe med deres valg å gjøre mener jeg. Men jeg (som egentlig har vært innstilt på å ikke få flere) fikk en ahaopplevelse i vår når min bestemor døde(bestefar døde når jeg var liten). Mamma og dem er 6 søsken, og jeg så hvor godt det var for dem å ha hverandre. Selv blir jeg helt alene den dagen mine foreldre går bort, og det gruer jeg for. Jeg har hatt en flott oppvekst som enebarn, aldri manglet oppmerksomhet og støtte. Men nå, som voksen, ser jeg at jeg skulle ønske mamma fikk flere. Man har venner og bekjente, men det er liksom noe eget ved søsken, noe man deler. Man ser det kanskje ikke i en stresset hverdag der alt går på skinner, men det kan være lurt å tenke igjennom, i forhold til alvorlig sykdom hos foreldre feks, eller hvordan det blir når en dør. Så nå har jeg endra litt syn. Om mulig vil jeg forsøke å gi Guttongen et søsken en gang, om jeg er så heldig at jeg kan.
Gjest Skrevet 13. oktober 2008 #13 Skrevet 13. oktober 2008 Sønnen min var enebarn i 7år.....og lenge hadde jeg ingen planer om å få flere siden jeg hadde tvil til om jeg fant et dugende mannfolk....men så traff jeg samboeren og ble gravid uten at det egentlig var plana ( ting skjer)...nå har jeg tre barn og er glad for at jeg valgte å få fler. Ser barna har stor glede av hverandre, selv om det er noen år i mellom. Sønnen min sier at det beste som har skjedd ham er å bli storebror. :-) Det heter at man kan ikke få et barn for mye...
Hilde_85 Skrevet 13. oktober 2008 #14 Skrevet 13. oktober 2008 Min sønn har en halvbror, så han blir jo aldri sånn sett alene. Trodde jeg syntes det var greit med 1 barn. Men jeg merker jeg syns det er trist at han ikke skal ha noen å vokse opp sammen med. (selv om jeg egentlig ikke trenger flere barn) så jeg vil vel egentlig ha en til. Men det er ikke aktuelt, min kjære syns to barn er nok. (men jeg har jo bare 1) (og 1/2) vanskelig ja
hurra og hei! Skrevet 13. oktober 2008 #15 Skrevet 13. oktober 2008 Hvilke fordommer viser studentmamman og Erlend at hun har - det klarer ikke JEG å se....
Bøggly Skrevet 13. oktober 2008 #16 Skrevet 13. oktober 2008 Min sønn er enebarn - og kommer 99% sikkert til å forbli det. (Må ta 1% forbehold pga prevensjon. Så vidt jeg vet, kan jeg få fler). Er i samme situasjon som ei over her. Mannen har 4 brødre som han ikke har kontakt med (Gud fader hvor jeg gruer til svigers trenger hjelp i alderdommen. Hvordan i all verden skal de bli enige om hvem som skal hjelpe når!) Jeg har 1 bror - lite kontakt. Vet at det er jeg som må hjelpe mine foreldre når den dagen kommer. Så nei; mange søsken er ikke det samme som godt samhold, og flere å dele byrdene med når de kommer. Vi har ikke lyst på flere barn. Opplever at vi har ressurser (både personlige og økonomiske) til å følge opp sønnen vår på en helt ok måte. Han får oppleve utrolig mye mer enn han hadde fått gjort dersom vi hadde hatt flere barn, slik vi ser det. Har flere vennepar som har 2 - 3 unger. Mange av de klager konstant over at de aldri føler at de har tid/kapasitet til å følge opp barna på en god nok måte. Barna blir kasteballer mellom barnehage/skole/sfo/barnevakter fordi foreldrene ikke rår med alt. Og dersom et av barna i tillegg har behov for litt ekstra oppfølging - da topper det seg. De har ikke rom for noe mindre enn perfekte unger. Slik vil ikke jeg ha det. Da får heller "samfunnet" se ned på meg for min "egoistiske" tankegang, som jeg mener er til det beste for mitt barn, i den livssituasjonen vi er.
trippeltopp Skrevet 13. oktober 2008 #17 Skrevet 13. oktober 2008 Pjokken på snart 9 mnd. er foreløbig enebarn, og hvis alt går etter planen (hvilket det sjelden gjør ) så skal han være enebarn i ca 1,5 år til. Vi satser på å få til en nummer to når han er 2 - 2,5 år. Er opp til hver og en hvor mange barn man ønsker. Jeg for min del ønsker maaange, mens enkelte ønsker ikke barn i det hele tatt.
Nattinatta Skrevet 13. oktober 2008 #18 Skrevet 13. oktober 2008 min samboer har forsåvidt alltid sagt at han bare vil ha et barn. nå etter en tøff fødsel og en tøff tid etterpå med kolikkbarn så tror jeg han sier iallefall 2 ganger pr dag at det ikke blir flere barn... jeg blir så lei meg. jeg har ikke lyst på flere nå, men om noen år. jeg synes han snakker så utrolig mye om at vi ikke skal ha flere, at jeg bare har lyst til å sette meg ned og gråte. jeg er selv enebarn. som de ovenfor har jeg hatt en fantastisk oppvekst, men at jeg kunne tenkt meg søsken nå i voksen alder. min samboer har to søsken, der har det vært endel feider. men de har allikevel grei kontakt, bare det ikke skjer daglig! Men vi får se om noen år, om ting har roet seg litt... og håper han kan se at det er endel gleder med flere barn!!
Sol Skippertaksdronning Skrevet 13. oktober 2008 #19 Skrevet 13. oktober 2008 Var vel egentlig meningen at størstemann på ni skulle væree enebarn-helt til testen lyste med to streker da han var tre måneder..så da kom det fire til i tur og orden..så nå er det fem av den.fra ni år til seks uker..men nå ER det stopp!!
Alba44 Skrevet 13. oktober 2008 #20 Skrevet 13. oktober 2008 Gutten min på 16 mnd har ingen søsken. Fremtiden vil vise om han får det eller ikke.
Fantasiløs m/ 2 vakre gutter Skrevet 13. oktober 2008 #21 Skrevet 13. oktober 2008 Han (2 år) er foreløpig enebarn.. Vi ønsker hvertfall en til snart.. Det får være opp til hver enkelt om man vil ha en eller flere, jeg føler ikke at noen ser ned på de som bare har en.. Det skal hvertfall være unødvendig!
Snart 3 vakre prinsesser Skrevet 13. oktober 2008 #22 Skrevet 13. oktober 2008 Syntes det er komisk att noen mennesker syntes det er egoistisk få 1 barn. Jeg har venninner som strever for å bli gravid med 1. Ser hvordan de lider så vi alle skal være gla att vi i det hele tatt er mammaer. Om det er valget å få 1 eller 10 må en velge selv. Jeg er enebarn hatt det strålende =0) og har det helt fantastisk.
Prinsemammaen Skrevet 13. oktober 2008 #23 Skrevet 13. oktober 2008 Gutten min på 2,5 år er foreløpig enebarn, men han får en liten bror i mars. Jeg har alltid ment at man har godt av søsken. Jeg har selv vokst opp med to brødre, og mellom meg og ene broren min er det bare 16 måneder. Vi har vært bestevenner hele tiden, og jeg husker veldig godt hvor stor glede jeg hadde av søsken da jeg var liten. Vil gi det samme til mine barn, så jeg har veldig lyst på 4 stk. Men forstår at folk er forskjellige og har forskjellige meninger altså, så dømmer ikke deg fordi du er av en annen oppfatning. :-) Synes alle skal gjøre som de selv føler for, uten å være redd for at alle andre skal dømme en...
Gjest Sauen er på tjukka igjen=) Skrevet 13. oktober 2008 #24 Skrevet 13. oktober 2008 Hun er forhåpentligvis bare enebarn i 7 mnd til, siden jeg er 8 uker på vei=) Har alltid hatt lyst på flere barn selv, men ser også at noen ikke ønsker, eller kan få, flere barn. Det må være opp til hver og en å bestemme, og jeg tror enebarn har det like bra som dem med søsken. De kjenner jo tross alt ikke til noe annet. Men nå når jeg først har 2 søsken selv, er jeg veldig glad for det=)
♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀ Skrevet 13. oktober 2008 #25 Skrevet 13. oktober 2008 Har selv en søster, og sambo har 2 brødre. Har vært bevisst på at vi skulle ha to barn, og ikke få enebarn. Nå er Jonas enebarn i syv måneder til så har vi 2..... Har 2 veninner som er enebarn, og de har altid sagt at de ville ha flere barn så de slipper å bli enebarn. Også at det var kjekt når en var liten og være alene om all oppmerksomheten til foreldrene, men når en vokste til savnet de søsken. Begge disse har menn med flere søsken og fått to barn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå