sliten og lei, trenger en oppmuntring

[prinsessemor123]

Er så utrolig sliten og lei for tiden. Forstår ikke helt hva som er galt.

Er mye alene med ungene da mannen jobber en del, og kjenner for tiden på at jeg er lei av mating og legging.

Går bare og gleder meg til ungene skal legge seg. Når de endelig er i seng blir jeg bare fortvilet for at jeg ikke orker å starte på husarbeidet. Har ikke ork til å finne på noe spennende heller. Har familie hvor jeg kan få avlastning fra, men om jeg har fri fra ungene blir jeg bare gående å sture. har ikke overskudd til å finne på noe gøy.

Krever for mye krefter å finne på hva jeg skal ha på meg til at jeg orker å gå ut med venninner. Er inne i en skikkelig negativ trend.Blir så ofte til at jeg bare begynner å gråte.

 

Usikker på hvordan jeg skal klare å snu det. Er det noen som har lignende erfaringer? Noen råd til hvordan jeg kan få en kjekkere hverdag?

[Gjest nickedokka]

Jeg har ikke så mange råd, men kjenner meg litt igjen.

 

Men kanskje kan du senke forventningene til hav du skal gjøre etter leggetid? Når ungene sover, kan du legge deg i senga med ei bok og lese til du blir trøtt, så får du noen timers ekstra hvile i alenetiden din. Det er det jag burde gjøre iblant i hvert fall. Det er altfor lett å bli sittende å gjøre "ingenting" (dib, tv) til langt på kveld, og kaste bort både hvile- og kvalitetstid for seg selv...

[prinsessemor123]

Takk for svar nickedokka. Høres egentlig lurt ut det du skriver. Jeg kaster jo fort bort hele kvelden i ingenting og er kjempesliten neste morgen. Tror jeg skal prøve det. løser neppe alt, men kan jo gjørt ting litt lettere.

 

[Gjest nickedokka]

Nei, det fikser nok ingen problemer men kan gi en liten tiltrengt pause. Lykke til=)

[Lille Kolibri]

Du er ikkje aleine om å oppleve ting på den måten. For det første: det er heilt normalt i periodar å vere lei både ungar og hus og kjenne seg på felgen og gråte. Det høyrer til livet, og livet går som kjent opp og ned, så ting kan forandre seg igjen. Andre kan sjå så vellykka ut og vi har så lett for å sammenligne oss, men det har ingenting å sei kva andre klarar. Du må leve ditt liv! For det andre: finn ut kva som tappar deg for krefter og kva som gir påfyll. Prøv å vere bevisst i å la deg sjølv unngå nokre 'tappesituasjonar' (dei som faktisk ikkje er livsnødvendige, golvvask er for eksempel ut her i huset...) og prioriter og PLANLEGG nokre 'påfyllsituasjonar' (gå tur, gå på besøk, gå på kafè, ha besøk, lese ei bok, sjå film, trene, synge, sy, fiske osv, osv). Det må ofte planleggast inn på programmet i litt tid på forhånd, ellers renner det ut i sanden på slitne kveldar... Og det treng ikkje vere så ofte! Og sist: ver open med korleis du har det overfor dei rundt og ver klar på korleis dei kan hjelpe. Kanskje mannen kan ta legginga nokre kveldar og heller jobbe seinare? Kanskje foreldra dine kan legge ungane mens du får deg litt luft og går ein tur? Kanskje du kan be venninnene dine om å invitere deg ut i god tid og pushe på så det faktisk blir noke av?

[gravid igjen :)]

of.. stakkar deg. føler med deg og kjenner meg igjen i mye av det du skriver. det er veldig slitsom til tider. og alt kan følest som slit og strev. bare det og ta frem støvsugeren kan vere for mye til tider... jeg tror vi alle har det sånn en gang i blandt. heldigvis så pleier det mye og vare en periode så går det over, eller vertfall blir bedre.

men av og til så hjelper det og overbevise seg selv litt. ta deg råd til og kjøp deg et nytt antrekk, avtal en kafetur, eller en kino tur og ut og spise eller noe du liker med veninner eller mannen din. gjør noe som du kjenner du har virkelig lyst til. av og til kan du føle deg skikkelig trett og sliten og tenke at du aldri i livet kunne tenke deg og gått ut og vere sosial. men dropp den tanken, planlegg og utfør det, det blir garantert gøy!!!!! en sånn kjekk dag/kveld lever man lenge på når man føler seg litt sliten og deprimert. vertfall har det hjulpet ofr meg. bare det at jeg får gjort noe som er for meg for en gang skyld.

 

prøv og ha det litt moro =)

 

kos deg masse

 

sender deg en god klem

[prinsessemor123]

Takk for gode svar og oppmuntringer. skal prøve å få til noen av rådene dere kommer med. Det å være åpen om hvordan jeg har det høres kjempe lurt ut, men det er så vanskelig. Ønsker jo å framstå som like"perfekt" som alle andre. kanskje jeg skal prøve å ta meg sammen og fortelle hvordan ting er likevell.

 

Takk igjen for gode ord. Dere er gode å ha jenter:-)