Føler meg som ei pingle (mtp sykemelding)

[Anonym bruker]

Har vært sykemeldt hele svangerskapet til nå, men siden jeg begynner å føle meg bedre er det på tide med en viss grad av friskmelding (helt frisk er jeg ikke). Har prøvd meg litt frem på jobb nå de siste par ukene og har funnet ut at jeg helst ikke bør være på jobb mer enn 4t av gangen (blir kvalm + får vondt i bekken av å gå/stå hele tiden, stort andre arbeidsoppgaver er det ikke mulig å få til) og helst ikke hver dag. "Turnusen" jeg da har funnet ut at funker best er 3 dager à 4t den ene uka og 2 dager à 4 t den andre uka (har noe med frihelger og sånn å gjøre), men det er jo ikke mer enn ca 25% stilling?? Nesten flaut å bare jobbe så lite, men samtidig så har jeg jo nå funnet ut at jeg ikke "funker" til mer... Nesten så jeg føler det ikke er vits en gang... Men litt er bedre enn ikke'no, eller?

[elikatt -mamma til 4-]

Ingen er tjent med at du sliter deg ut heller, og litt jobb er bedre enn ingenting! Jeg jobber 16t pr. uke, og det er mer enn nok. Føler ikke at jeg har mere å gi, dessuten har jeg unger fra før, og må være tilstede for dem også.

Det er perioder i livet hvor man må nedprioritere jobben, å være gravid er en av disse periodene! :-)

[Mia29]

Men litt jobbing kan være bra hvis formen din tåler det. Jeg startet med 100 % sykmelding, men har gradvis øket på med friskmelding. Jeg synes det har vært veldig godt å begynne å jobbe litt igjen. Men det er jo forskjell på jobben man har. Så det er viktig å kjenne på formen. Hvis bekkenplagene forverres er det lurt å gi seg i tide. Men i samråd med lege/jordmor kan du jo få gode råd om hvor mye du kan/bør tåle og når du må kaste inn håndkleet.

 

Jeg for min del følte at etter noen uker på sofaen hadde jeg mistet både kondis og intelligens. Så jeg har nok godtatt å være litt kvalmere (kvalme var/er mitt problem) for å kunne få mulighet til å jobbe og være en del av verden igjen. Men jeg har løst det slik at jeg jobber litt hver dag. Dessuten så blir jeg dårligere hvis jeg stresser, så det krever litt innsats å holde stresset nede. Men det er viktig å si nei hvis det er noe du ikke klarer. Min erfaring er at når jeg kom tilbake så fikk jeg samme trykket som før. Men i det øyeblikket jeg sa i fra at, beklager; et tror jeg noen andre må gjøre akkurat nå, så var det helt greit. Mine kollegaer har vært flinke til å godta det. Utfordringen min er å klare å si nei før stresset tårner seg opp.

[Anonym bruker]

Synes du skal ta hensyn til hva som er best for deg. 25 % er bedre enn ingenting. Dessuten er arbeidsgiver også pliktet til å tilrettelegge arbeidet for deg. Hvis det er andre oppgaver du kan utføre istedenfor de daglige oppgavene du nå ikke kan utføre, så kan kanskje du og din avdelingsleder finne frem til en løsning som gjør at du ikke belaster mer enn nødvendig samtidig som arbeidsgiver får nytte av deg de timene du er på jobben. Jeg var selv ganske kvalm i første trimester. Jeg var likevel såpass iform at jeg kunne dra på jobben. Likevel ga jeg beskjed til min sjef om at det var visse arbeidsoppgaver jeg ikke mestret i akkurat den perioden og det var helt greit. Mye kan gjøres gjennom å avtale litt med de på jobben. Lykke til og god bedring:)

[Anonym bruker]

HI her

Tusen takk for tilbakemeldinger, har nesten vært litt deppa i helga Men var på jobb i dag og spurte meg litt om arbeidstider og sånn, og jeg syns vi kom frem til et riktig så greit kompromiss. Jeg blir å jobbe rett over 25% (foreløpig), og jeg slipper å være 1 av 2 på jobb, siden det innebærer at jeg vil være endel alene = ikke så bra. Blir 1 av 3, så da gjør det ikke noe at det ikke er absolutt alt jeg kan gjøre. Kjempefornøyd med det, så nå håper jeg bare kropp og sjel er enige på sikt, hehe.