Seriøst?

[prekæs]

Er det virkelig noen som ikke klarer å ha kjærestetid med ungene i nærheten? Hva i granskauen driver dere med når ungene er borte da?

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

I nærheten som i "samme rom" eller bare som i "samme hus, men sover"? Jeg sliter litt med kjærestetid med våkne unger i samme rom (når unge = 3,5åring), men kan fint ha kjærestetid etter barneleggetid. Likevel er det utrolig befriende og bedre "kvalitet" på kjærestetiden om vi kan ha det utenfor husets fire vegger som lett gjør at ting blir rutinepreget...

[Gjest]

hahahahahaha, som jeg skulle sagt det sjøl! Våre beste kosestunder har vi da i 5 min i skjul for ungene;-) eller på kvelden når de er i seng! Eller på Søndagsmorra i senga, ligger å nusser, prater og drar oss ( med mulighet for noe mer dersom de står opp;)

[iznogood]

Hva er definisjonen på kjærestetid? Snakker vi om å pule på kjkkenbenken, eller å se film sammen? :-)

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Klarer fint å ha kjærestetid med junior i nærheten!

Men det er veldig godt å BARE være kjærester ved å gå ut å spise eller kino! Selvom man har kjærestetid når ungen har lagt seg, så klarer man ikke å slappe av på samme måte!

[prekæs]

Ja si det:) Selv vil jeg påstå at jeg hadde kjærestetid i skauen tidligere i dag. Og da med minsten i vogn. "den gode samtalen" som fintfolk kaller det:)

[Gjest]

hvordan slappe av på samme måte mener du? Jeg har for å være helt ærlig aldri skjønt "den nye generasjon" mødre som er så opptatt av dette. Klarer fint å være kjærester og slappe av vi;-) og er like forelsket ennå! ( eldste er 16 år) vi har hele veien aldri gjort oss avhengig av andre eller fravær av barna for å nyte hverandre max, og det er vel kanskje en av hemmelighetene til et langt og godt ekteskap? Det å kunne ta livet som det er, og heller være oppfinnsom;-) barna er en del av oss, og vi nyter både ungene og hverandre titt og ofte. Ihvertfall glad vi ikke MÅ ut eller være alene for å kunne nyte hverandre i fulldrag;-) vi har faktisk ennå ikke vært på en ferie alene engang! Heller ikke latt barna være alene på hotellet for å være "ungdom på byen i syden uten barn" - hvorfor? Fordi vi er FORELDRE først og fremst! Kanskje derfor 16 åringen vår ennå er hjemme i helgene og ennå er med på både ferie og turer i helgene. Fordi vi alltid har vært en sammensveiset gjeng, som ikke trenger å slenge ungene til hvermansen for ting og tang. Dømmer ingen, alle er forsjkellig og har ulike behov, men syns det er litt trist hvis man legger som list at skal man være 100% kjærester en kveld så må det være uten ungene

[prekæs]

Jeg er så enig med deg. Mine er alltid med på tur og ferie de og. Ville savnet de ellers. (16 åringen slipper riktignok skauturer hvis hun ikke vil:)

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Nei, det er jo bra for dere det!

Godt du sier at alle er forskjellige, for da forstår du dem som også har lyst på en kjærestekveld ute uten barn??

 

Er da foreldre først og fremst vi også, selvom vi har barnevakt og tar oss en tur ut og spise middag?

 

Junior virkelig storkoser seg hos sine besteforeldre, og de storkoser seg med han! De får et helt spesielt bånd! Vi er ikke avhengige av noen for å kunneha kjærestetid heller! OG vi "slenger" ikke ungen til "hvermansen" slik du så ordrett skriver det!

[FrøkenSprøken]

Vi har ikke muligheter til å ha barnevakt, fordi vi bor langt fra familie, og ikke ønsker å ha en 16-åring til å passe mini.

 

Synes imidlertid ikke at det er noe problem...

Vi koser oss masse, og ser masse film, og spiser god mat etter at vi har lagt mini.

 

Det eneste som setter en liten demper på det hele er at mini ofte våkner om kveldene, så vi vet aldri når vi kan bli avbrutt... Det er litt slitsomt.

 

Jeg forstår heller ikke de som må sette bort ungene sine for å slappe av, eller "være seg selv".

Jeg slapper best av når jeg har barnet mitt hjemme, for da vet jeg at han har det bra, og at jeg kan være der for ham dersom det skulle skje noe.

 

Jeg trenger heller ikke å dra fra ungen min for å "være meg selv". Jeg ER meg selv når jeg er sammen med ham. Det er jo mamma jeg ER, jo"

 

Jeg er ikke den samme som jeg var for jeg fikk barn, nei, men jeg er jo like fullt meg selv! Hvem ellers skulle jeg ha vært?

Man forandrer seg iløpet av livet, og jeg er heller ikke den samme som jeg var da jeg var 16, eller da jeg var 8.

 

Hvorfor er det liksom den personen man var like FØR man fikk barn som skal sette standarden for "hvem man er"?

 

 

Ser ikke at de på eldreheimen sier at de MÅ ut på byen og drikke seg full av og til, fordi de må være "seg selv":

 

 

Livet forandrer seg etterhvert som årene går, og for meg er det ingenting som er mer tragisk enn de som må tviholde på det som VAR, istedet for å kose seg med det som ER...

 

[Mille**]

Enig med HI, det er tross alt hverdagskjærligheten som teller, funker ikke det så nytter det ikke med fancye middager og barnefrie kvelder. Vi er kjærester samtidig som vi er mamma og pappa, kutter ikke ut kjæresterollen selv om ungene er til stede. )

 

MEN innimellom er det deilig å kunne ha barnefri, deilig å gå til sengs å vite at man faktisk kan komme i mål med det man hadde håpet på, uten avbrytselser! ;o)

 

 

[Twintipp og himmelblå]

Vi har kjærestetid hver dag både med og uten sønnen vår. Men, de gangene han er på overnatting andre steder er vi som regel på en eller annen festelighet av noe slag, sies om det heter 30-40 eller bryllupsdag. Mener det er forskjellige arenaer man kan være kjærester på.

Det er en mye mer uavhengig stund vi har sammen dersom vi er i lag og f.eks drikker vin, er småpussa og danser og svinger oss sammen. Og når vi kommer hjem eller dagen derpå, gjør vi kjæresteting som ikke egner seg med barn i huset;-)

Ikke at vi ikke har kjærestetid ellers, det er jo de stundene vi har mest av.. Men, jeg ljuger dersom jeg sier at vi ikke nyter de få stundene det bare er oss to også.