gjort til syndebukk...flyttet fra voldelig samboer

[Anonym bruker]

hei for ca to måneder siden flyttet jeg fra samboren min etter at det klikka for han også når jeg var gravid, det var grusom og jeg bodde to uker på krisesenter. vi har hatt flere sånne episoder med vold osv og jeg fikk nok, hadde hatt det vanskelig lenge. sambo går nå i terapi, men jeg vil ikke flytte sammen med han igjen før jeg vet han har fått ordntlig behandling, derfor ligger leiligheten vår for salg. hans foreldre har utstøtt meg og mener jeg går drastisk til verks når vi selger. men jeg har ikke råd til to leiligheter. hans foreldre vil ikke lenger ha kontakt med meg og jeg blir forbanna og trist på en gang. min mamma og pappa ønsker jo det stikk motsatte og er redde for meg når jeg er med x samboern min. de har hjulpet meg økonomisk med flytting osv... jeg føler jeg blir dratt i alle kanter og begynner å bli deprimert. er jo glad for graviditen, men har det ille vondt i tilegg. hva skal jeg gjøre? føler hele verdengår imot meg nå.

[Anonym bruker]

Stå på!! Jeg syns du har gjort det rette! Ingen fortjener å leve i et voldelig forhold. Det at foreldrene hans ikke vil ha noe med deg å gjøre, beviser egentlig hvor lite de har forstått av situasjonen...

Dessuten- barnet ditt fortjener heller ikke å leve med en far som er voldelig.

Hadde bare alle som har vært/ er i din situasjon klart å ta en slik avgjørelse.. Jeg kjenner deg ikke, men er utrolig stolt over at du har klart å komme deg bort fra volden. Du har med det vist for x-samboer at du mener alvor, og så får tiden vise om terapien har hjulpet.

Jeg ønsker deg lykke til og sender masse klemmer og gode tanker!

[Anonym bruker]

Jeg synes du er veldig modig, fortsett med det ) Jeg håper at du ikke flytter tilbake til han. Slår han en gang, så er det en for mye. Tenk om han skader babyen?? Hele verden er ikke mot deg, den føler med deg ) Drit i foreldrene hans, i derers øyne er han sikkert perfekt uansett hva han gjør. Skjønner foreldrene dine godt, hadde du vært mitt barn, så hadde jeg ikke latt deg ha kontakt med han. Hadde låst deg inne på rommet om jeg måtte ) Ser alt for mange eksempler av denne sorten i avisene som ikke ender bra.

Tenk på deg selv & babyen, er det bra for dere å leve sammen med en slik mann??

Ønsker deg masse lykke til )

[Anonym bruker]

Tror nesten at jeg har lyst å si gratulerer jeg... For at du har klart å komme deg ut av et sånt forhold. Det krever både mot, og vilje for å stå i mot en sånn mann.

 

Tenk på babyen din!

 

Min mann er vokst opp i et hjem med en voldelig far, han var utrolig lettet da moren tok ut skillsmisse. Det er ikke bra for barn å vokse opp å se på at far slår mor, det preger helt klart min mann. Vi har hatt noen lange og vonde samtaler om det temat...Husk at ved å flytte sparer du barnet ditt for masse vonde minner i barndommen.

 

Du er ikke en syndebukk, men en heltinne i mine øyne

 

Så utrolig tøff du er! Stå på!

[Anonym bruker]

Føler med deg i en vanskelig situasjon, men vil bare si dette: det er ikke du som skal ha dårlig samvittighet eller føle deg dratt i alle kanter i denne situasjonen. Det er din samboer som har gått over streken - du har bare tatt et nødvendig valg!!!

 

Dersom samboers foreldre vet hva som egentlig er dette en utrolig naiv måte å håndtere situasjonen på fra deres side. Du har gjort det rette for deg og babyen, nemlig å prioritere deg selv og ungen foran samboeren din!!! Selv om det føles tungt nå, så tenk på at du faktisk har tatt det nødvendige steget for å forhindre at barnet ditt må vokse opp i et voldelig hjem! Det er det vel ingen som ønsker for sine barn. Du er tøff som faktisk tar et oppgjør med sitasjonen nå, i stedet for å lukke øynene og håpe at ting "går over av seg selv". Det er det ikke alle som tør eller vil.

 

Håper ting ordner seg til det beste for deg og babyen

[Nea og juniors mamma]

Uansett år med terapi, tror du han noen gang vil klare å la vær å slå igjen eller i verste fall la det gå utover barnet???? Tvilsomt! Det viser seg desverre at problemet hos slike mennesker har en så dyp forankring i psyken og det er vansklig for dem å endre adferd.

Min gode venninne opplevde det samme to uker før termin hvorpå hun ble slått sønder og sammen. Bildene som ble tatt var rett og slett ikke til å tro. Heldig for barnet gikk det mest ut over rygg, ansikt og bein så det ble ikke skadet. Hun var også innlagt i to uker frem til termin for observasjon og massiv terapi etter fødsel. Det gikk hardt inn på henne. Barnet er nå 2,5 år og har liten kontakt med sin far. Kan bare si at hun har slitt hardt med valget å skille seg, men det var det absolutte riktige til tross for at hun bor langt fra all familie og hjelp. Mannen er fremdeles i terapi og klarer ikke å se han har handlet galt, kvinner skal "kontrolleres" mener han...............det sier vel alt.

 

Livet er hardt for en eneforsørger, men husk du er den eneste som kan beskytte barnet du bærer på og du skylder det å gjøre de riktige valgene. Ta i mot hjelpen familien din tilbyr og snu ryggen til familien til din x. Det er så enkelt for dem å gjøre deg til syndebukk ettersom han er en del av dem. Blod er tykkere enn vann, ikke sant?

 

Men du er kvinne og snart mor og ser ut til å ha alle muligheter til å reise deg fra asken med stolthet.

Stå på jenta mi, vi heier på deg og den lille

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

IKKE flytt tilbake til en voldelig type, uansett om han sier han "forandrer" seg og går til terapi. Du har ingen garanti, og nå er det et barn å tenke på.

Noen ganger får menn bare en sjanse, og dette er et slikt tilfelle. Skjønner han ikke det så er det ekstra grunn til å ikke gå tilbake mener nå jeg.

 

Og de svigerforeldrene skal du drite en lang marsj i også. Det er DU som tar avgjørelsen om hva som er riktig, og de klarer vel ikke å skjønne at du skal "ta slik på vei" for det deres lille gutt har gjort? Det er vel slik foreldre er noen ganger, de er absolutt ikke objektive. Det er stygt å si det siden jeg ikke vet noe om dem, men det går jo en direkte link fra foreldrenes oppførsel/oppdragelse til din samboers oppførsel og handlinger - du skal nok holde deg unna foreldrene hans også når de oppfører seg slik.

 

(beklager de krydrede personlige meningene, men jeg har nulltoleranse for dritt, samme hvem det kommer fra)

 

 

[Mia29]

Hei!

 

Du har fått mange støtteerklæringer her, og jeg vil bare henge meg på.

 

Du har tatt et modig og vanskelig valg. Tenk på at du har tatt dette valget til det beste for deg og barnet ditt.

 

Som en av de andre skriver så er desverre statistikken blant menn som slår dårlig. De aller fleste som truer med å slå ender opp med å slå. De som har slått slår som oftest igjen. Dette ligger dypt. Det er grunnleggende læring om hvordan man håndtere følelser og løser konflikter som har slått feil hos disse mennene. Det kan vel være mange grunner til at foreldrene hans reagerer som de gjør. Uansett er de jo foreldrene hans. (Selv om ikke det skal rettferdigjøre å støtte noen som slår.)

 

Fortsett der du er. Tenk på deg selv og barnet. Søk støtte hos familien din og de som har vist seg og støtte deg nå. Også når du blir usikker og begynner å tvile og han vil tilbake til deg. De som ikke støtter deg tror jeg bare jeg ville prøvd å ikke bry meg med. (Kanskje lettere sagt enn gjort.) Nå må du tenke på deg selv og fremtiden til deg og barnet du bærer på. du skal bygge deg opp ett nytt liv og gi ditt barn en trygg fremtid. Noen ganger betyr det dessvere at man må velge bort pappaen og også svigerforeldrene. Så vil tiden vise om det lar seg gjøre med samværsordning. Men det skal du ikke trenger å tenke på nå.

 

Masse lykke til videre. Du har vært tøff! Det er mange der ute i din situasjon, og alle er dessverre ikke like modige.

[Underveis -->]

Vil også bare støtte og applaudere valget ditt. Selv om du kanksje har hatt et godt forhold til svigeforeldrene dine, så skal du ikke bry deg om at de nå velger å støtte sønnen. De tar feil, men de er jo foreldrene hans. Det er helt riktig av deg å dra, og det vil være helt rett av deg å ikke ta ham tilbake. Jeg også mener risikoen blir for stor. Jeg er også helt overbevist om at ditt barn ikke ønsker å bo i et hjem der far slår. Da er det bedre å bo lykkelig hver for seg.

Stol på familien din og deres støtte og IKKE tro at du berøver ditt barn fra en god oppvekst ved ikke å bo sammen med faren. "Sammen for barnets skyld" er bare toskete og en myte!

 

Stå på! Du har gjort det eneste rette. Flere burde gjøre som deg!

[birrisj05.02.09]

Du fortjener noe bedre, og har ingen garanti for at volden ikke kommer tilbake plutselig en dag! Jeg ville IKKE risikert det!

Så flytt, ikke bry deg om hva andre sier!