Tunge dager....

[Anonym bruker]

...Vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette, det går ikke så bra i forholdet jeg er i, krangler nesten hver dag, og jeg husker ikke lenger hvordan det var å være lykkelig.

Føler IKKE jeg blir satt pris på i det hele tatt.

Men egentlig er jeg vel ikke så mye å sette pris på lenger heller.

Vi har en datter sammen som er mitt høydepunkt i livet, hun er eneste som gjør livet verdt å leve.

Men nå mister jeg snart det lille jeg har av energi til å ta meg av henne, husarbeid orker jeg ikke, penger har vi ikke, barnevakt eksisterer ikke...

Om morgenen orker jeg ikke stå opp, kunne ligget i sengen hele dagen, jeg har ingen grunn til å stå opp føler jeg, og når jeg endelig har fått karret meg opp av sengen gleder jeg meg bare til kvelden, til jeg skal legge meg..

 

Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre!!!!!

hvordan finne motivasjon igjen???

 

 

-Ulykkelig gravid-

[Anonym bruker]

å nei, sånn kan du ikke ha det! ring legen din med en gang i mårra tidlig! Du må få hjelp til å takle den depresjonen det høres ut somm om du er inne i. Det finnes hjelp å få, både økonomisk, sosialt og psyklogisk. lykke til!

[Anonym bruker]

Det er tungt å føle det sånn som du gjør nå. Høres ut som om du er på vei inn i en depresjon av et eller annet slag. Da føles alt mørkt og vanskelig. Man mister all energi og orker ingenting. Man ser ikke fremover og tror at livet vil fortsette slik for bestandig.

 

Du har en nydelig datter og hun er verdt å kjempe for. Det første du må gjøre i morgen tidlig er å ringe fastlegen din og bestille deg en hastetime.

 

Lov meg at du gjør det og vær ærlig mot legen. Fortell hvordan du har det. Jeg er sikker på at legen forstår hva som skjer med deg.

 

Ønsker deg alt godt og håper du etterhvert får stablet beina oppunder deg igjen. Jeg vet du klarer det. Og første skritt i riktig retning er den telefonen du tar til legen i morgen.

 

Klem

[Anonym bruker]

JA, jeg føler livet alltid kommer til å være som dette.

Legen min har reist på ferie, blir borte i 3 uker.

Og han som er vikar ønsker jeg ikke å betro meg til...

 

Er det andre steder jeg kan henvende meg???

 

Tusen takk for svar. Jeg trenger vel hjelp nå ja, må bare innse det.

[Angeldoll m/ desemberprinsesse]

Iom at du undertegner med ulykkelig gravid, går jeg ut ifra at du er nettopp det.

Da kan du jo for eksempel ta kontakt med Jordmor på helsestasjon der du bor?!