Kathy+Oktoberjente Skrevet 12. oktober 2008 #1 Skrevet 12. oktober 2008 Startet med rier ca klokka 23 tirsdag 30.September (Hadde termin den 28.) Jeg hadde hatt maserier hver natt i en ukes tid, og tenkte at dette var starten på nok en slik natt.. Jeg la meg i 24 tiden, og hadde magesmerter ca hvert 20. minutt.. Det føltes som jeg måtte på do, og etter en stund fikk jeg skikkelig diarè, så jeg tenkte at nå kom det hvertfall til å roe seg.. men den gang ei.. smertene fortsatte, og kom oftere og oftere. Klokka 2 våknet samboeren min av at jeg greip tak i han og stønnet.. Han ringte sykehuset i 2.30 tiden og jeg fikk beskjed om å ta 2 paracet, en varm dusj, spise litt og prøve og sove, siden riene ikke var helt regelmessige. Etter en halvtime tok det seg plutselig opp, og samboer begynte å ta tiden.. det var ikke mer enn 2-3 minutter mellom hver rie. (og jeg som var redd jeg ikke skulle klare å vente til det var 5 min mellom hver...)Vi ringte føden og fikk beskjed om å komme med en gang. Klokken 3.30 ble jeg lagt på undersøkelsesrom, og klokken 4 hadde jeg 4 cm åpning! Jeg la meg i badekaret på føderommet, og klokken 6 hadde jeg 6 cm åpning - klokken 9 var det 7-8 cm.. dette gikk helt "etter boka"! De neste gangene jeg ble undersøkt var det lite fremgang og jeg fikk beskjed om å stå og gå mest mulig, for da kom riene sterkere og oftere. Etter dette vet jeg ikke hvor mye klokka var, men riene var ikke effektive nok, og jeg ble etter en stund lagt på drypp. Jeg fikk lystgass - noe som ikke hjelp på smertene i det hele tatt - men jeg ble i allefall opptatt med å puste.. På et tidspunkt skreik jeg etter smertestillende, men jordmora mente at nå som jeg hadde kommet så langt så var det ikke nødvendig,dessuten så hadde jeg jo ønsket å klare meg uten så vi ble enige om det.."Nå er det jo bare kosen igjen" som hun sa når hun gikk til vaktskifte i 14.30 tiden..(Når vi møtte henne dagen etter sa hun at det skulle hun aldri si til noen igjen..) Jeg lå med belter på magen,og fosterlyden begynte plutselig å bli ujevn. De satte en elektrode på hodet til babyen for ekstra overvåkning. Etter en stund begynte det å bli hastverk med å få henne ut. Jeg hørte at de begynte å snakke om keisersnitt hvis de ikke fikk henne ut fort. Heldigvis fikk jeg pressrier i grevens tid. Det viste seg da jeg begynte å presse at hodet til babyen stod litt skeivt, og det ble brukt vakum for å dra henne ut.. Vi fikk beskjed om at de kom til å ta henne med seg ut av rommet når hun var ute, fordi det var preosedyre når de ble tatt med vakum. Jeg presset som en Gud, og det var en enorm lettelse da jeg kjente at hele kroppen kom ut. Det var da onsdag 1. Okotober klokken 15.45 - 12 timer etter vi ble skrevet inn. Jeg fikk et lite glimt av datteren min , og hun var blek og livløs.. de løp avgårde med henne og vi ble igjen uten å vite hva som skjedde videre.. Jeg ble sydd (ble klippet ganske mye for å få plass til sugekopp). Hver gang det gikk i døra fikk vi en forferdelig følelse - hva hadde de å si? Heldigvis kom det bare positive beskjeder. Hun pustet ikke da hun ble født, men etter noen minutter med hjelp pustet hun selv. Hun fikk blodoverføring for å få i gang blodsirkulasjonen skikkelig. Hun ble lagt til observasjon - hjerne- og hjerteaktivitet ble målt. Hun tok seg opp dag for dag, og alle prøver ble bedre og bedre. Jeg fikk ikke holde henne før hun var en dag gammel, og det gikk hele 3 dager før pappan fikk holde henne..en helt forferdelig følelse! Hun var enormt sliten etter fødselen og orket ikke spise selv. Hun fikk sondemat de første dagene. Etterhvert orket hun å spise litt fra meg, og fikk resten i sonde. Da hunvar 6 dager gammel spiste hun alt hun trengte fra meg, og den 8. dagen fikk vi endelig reise hjem! Vi har nå vært hjemme i 3 netter, og det har gått veldig fint -sover hele natten og henger i puppen nesten hele dagen Vi venter fortsatt på prøveresultater, og håper at vi snart kan senke skuldrene helt.. Vi er verdens stolteste foreldre til lille Alva Johanne <3 (3470 gram og 51 cm ved fødsel) Ps. Jeg har nytt nick, het Kathy+Septemberjente tidligere..
Kathy+Oktoberjente Skrevet 12. oktober 2008 Forfatter #2 Skrevet 12. oktober 2008 Legene mistenker foresten delvis løsning av morkake under fødselen.. at det var derfor det ble så dramatisk..Men de kan ikke si sånt med sikkerhet..
Skrekkblanda fryd *mamma* Skrevet 12. oktober 2008 #3 Skrevet 12. oktober 2008 Gratulerer med jenta! Hørtes litt dramatisk ut ja, veldig bra at det gikk godt. Jenta vår fikk litt hard medfart hun også etter over 2,5 timer med pressrier og vakumforløsning. Hun var ikke livløs, men blå og skrek ikke, bare klynket. Lå et døgn på nyfødt intensiv, men så kom hun seg. Kos deg med familien din!
november barnet Skrevet 12. oktober 2008 #4 Skrevet 12. oktober 2008 off d va godt d gjekk fint t slutt dei e flinke på sykehuset, å du må ha gratulere me jentå, eg selv må vente 44 dager til da men eg får smørre meg me tolmoighet, gleder meg masse,
Skorpion i magen;)*Fødeklar* Skrevet 12. oktober 2008 #5 Skrevet 12. oktober 2008 Gratulere så mye med oktoberjenta =) Det hørtes ut som en tøff opplevelse, håper det står bra til med alle 3 nå=) Lykke til videre.
M79+♂08♥+♂12♥ Skrevet 12. oktober 2008 #6 Skrevet 12. oktober 2008 Gratulerer med jenta og masse lykke til videre!!!!!
Millima Skrevet 12. oktober 2008 #7 Skrevet 12. oktober 2008 Gratulerer så mye.. Dramatisk ja, kan ikke tenke meg å ikke få holde lille babyen med en gang.. Lykke til videre!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå