Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2008 #1 Skrevet 12. oktober 2008 Når jeg tenker på fattig, så tenker jeg på folk som ikke har råd til mat, klær osv, klarer ikke å betale alle regninger, bor i en dårlig leilighet osv. Moren min er alenemor til tre barn og jeg har vokst opp i en leid leilighet, med langt fra siste mote i dekor og møbler, første gang jeg var i utlandet (bortsett fra Sverige og Danmark) var jeg 17 og da betalte jeg turen selv, vi fikk nye klær til 17.mai, skolestart, bursdag og jul. Til bursdag og jul fikk vi gave til ca 400-500 kr hver. (i motsetning til mange av vennene min som fikk gaver for 1500-2000) Noen vil sikkert definere det som fattig, MEN jeg vil ikke gjøre det. Vi gikk aldri sultne, vi frøs ikke og jeg føler selv at jeg har hatt en bra oppvekst. Man er ikke fattig i dag fordi man ikke har 42" plasmatv, er i utlandet to ganger i året og ikke kjøper ny barnevogn hver gang man får unge.
Tjukkebolla hjelper deg! Skrevet 12. oktober 2008 #2 Skrevet 12. oktober 2008 Åndsfattigdom er det verste. Er man det hjelper det ikke hvor mye gods og gull man har!
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2008 #3 Skrevet 12. oktober 2008 SiFo beregner fattig når en enslig mann har under ca 6 600 til livsopphold i måneden, og en enslig kvinne ca 6 300 til livsopphold i måneden. Ja, vi kvinner er visst litt billigere enn menn, i følge deres beregning. Dette er for en voksen uten barn, så der er vel satser for barn i tillegg, da. Sosialsatsene er lavere enn dette i Norge, men varierer litt fra kommune til kommune. Grunnsatsen er vel ca 4 800 for en enslig voksen. Når mor/foreldre gruer seg til bursdagsinvitasjoner fra barnas venner, for det velter busjettet, så er en fattig. Når en ikke kan kjøpe kjøkkenpapir, fordi det er det eneste en kan spare inn på, så er en fattig. Når en regning på 200 kr blir for mye den måneden, så er en fattig. Når en deler en pakke kjøttdeig på to middager, fordi en må, så er en fattig. Når det går hardt på matbudsjettet at barna må ha vintersko osv, så er en fattig. Når en håper barna får klær i bursdag og til jul, fordi en selv ikke klarer å kjøpe det de trenger, så er en fattig. Når en føler skyld for å kjøpe seg selv nye truser og sokker, så er en fattig. Når en må regne helt nøyaktig på det en legger i handlekurven, for en vet en ikke har mer penger enn akkurat så og så mye og det er vanlig, så er en fattig. Når en selv dusjer sjelden for å spare shampo og såpe, så er en fattig. Når det er slik som nevnt over hver eneste måned, og ingen endring i sikte, så er en fattig.
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2008 #4 Skrevet 12. oktober 2008 Definere fattige er når en bor dårlig, ikke har råd til næringsrik mat, klær for kaldt klima og medisiner. Hvis disse behovene er dekke regner jeg en person for ikke "fattig". Regner med at sosialen er en midlertidig løsning. Hvis man går på sosialen i det uendelig så må man vel bli uføretrygdet. Sosialhjelp trodde jeg bare skulle være i en overgangsfase.
Gjest -<<- Skrevet 12. oktober 2008 #5 Skrevet 12. oktober 2008 Det gjør jeg ikke. Fattigdom er relativt.
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2008 #7 Skrevet 12. oktober 2008 Klart det, men kall det heller dårlig råd. Og de skal vi selvfølgelig jobbe med. Jeg er veldig for større utjevning.... men å bruke ordet fattig blir en hån overfor de som ikke har mat på bordet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå