Jeg er så lei og sliten!

[Anonym bruker]

Mannen min jobber skift, dvs at han jobber tre av fem helger. Jeg har en vanlig 08-16 jobb, med fri hver helg. Han har to barn fra tidligere som er her på samvær i frihelgene hans. Sammen har vi en gutt på 15 mnd.

 

Denne situasjonen sliter nå så mye på meg at jeg den siste tiden har blitt deprimert. Jeg føler ikke jeg har noe å glede meg til i livet. Når jeg har fri fra jobb og det endelig er helg, jobber enten mannen min (natt, dag eller ettermiddag) eller så er ungene hans her. Ungene er greie de altså, det er bare det at de bor så langt unna at både fredagen og søndagen i vår eneste frihelg blir "ødelagt" pga transport. Det er slitsomt å måtte se på klokka og planlegge alt fra middag til skogsturer ut fra at da og da må vi være ferdige med å spise/hjemme igjen, når man egentlig bare burde slappe av og kose seg sammen (uavhengig av om det er sammen med ett eller tre barn).

 

I tillegg føler jeg at vi er i ferd med å miste vennene våre. Vi kan aldri invitere noen på middag en lørdagskveld f.eks. Ikke går det når mannen min har arbeidshelg, enten er han på jobb, skal på jobb eller må tidlig opp neste dag (05.30). Når ungene hans er her, er de oppe til vi legger oss omtrent (eldste er 12 år), så da går det heller ikke. Jeg blir sprø!!!

 

Ikke er det bare å skifte jobb heller, da vi bor på en liten plass med få muligheter.

 

Jeg blir gal snart og klarer ikke å finne noe positivt i livet lenger. Føler at dette nå også går utover min evne til å være en god mor for sønnen min. Jeg trenger rett og slett litt hygge og påfyll av energi for å ha noe å gi, både i hverdagene og i helgene. Vi snakker hele tiden om at vi må bli flinkere til å prioritere hverandre, men det går bare ikke....

 

Hva er liksom vitsen med et slikt liv? Føler at jeg venter og venter på "noe" som jeg ikke vet hva er engang.

 

Kanskje noen har et eller flere gode råd å komme med? Hvordan gjør dere det?

 

 

[Anonym bruker]

Har vennene deres store unger da, så kan de inviteres med barn og dere kan spise sammen, men sitte i hver deres stue etterpå (om dere har to stuer da). Eller må vennene være der så lenge at mannen din ikke klarer å sitte oppe så sent for så å stå tidlig opp dagen etter? Eller kan ikke han bare legge seg og du kose deg videre med vennene. Si det til de på forhånd så forstår de det!

 

Ta deg en helg alene og la mannen fikse opp i alle ungene. Kanskje du ser det positive i den tiden dere har sammen alikevell )

[Anonym bruker]

Du sier det er lite jobbmuligheter der dere bor, og at barna hans bor så langt borte. En mulighet kan jo være å flytte?