Både JIPPI og HJELP...

[et lite mirakel]

Jeg har tidligere tenkt på meg selv som en ganske handlekraftig og effektiv dame, men det har jammen meg ikke vært bare enkelt å bli mamma til jenta mi...Så nå når vi ønsker oss en bror/søster til henne, er det med både glede og stor respekt...kjenner jeg nesten er litt redd for å ikke "rekke over alt" i en hektisk hverdag...litt kontrollfreak og da, ikke bedre av det sikkert...

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

hehe:) jeg ser på meg selv også som en kontrollfreak, og prøver så godt jeg kan å se mellom fingene på ting jeg "føler" MÅ gjøres hver dag for å unngå å stresse meg syk altså.. jeg synes overgangen fra nr en til to, var større enn fra ingen barn til ett barn. Det ble liksom altoppslukende travelt følte jeg, og jeg ble skuffet over meg selv og så plutselig bare "alt jeg ikke klarte" og glemte faktisk helt å fokusere på alt jeg faktisk fikk til.. gikk rundt og trodde jeg var en dårlig mor både til eldste og yngste og dårlig kone og u name it.. næh, heldigvis fikk jeg meg en vekker og "Møtte veggen" og innså at jeg var utrolig kjip mot meg selv! sette sånne urimelig høye krav til meg selv!? det er jo bare tøys. ¨å prøver hele tiden å "slepp off" og gjøre det jeg rekker, og driter mere i ting som ikke MÅ gjøres. Den viktigste taktikken min er å bruke god tid med jentene (eller late som om vi har god tid) for med en gang jeg stresser for at vi skal rekke leggiingen i tide for eksempel osv går jo alt i stå! har lært meg at vi i vår familie kan faktisk gjøre ting på vår måte, vi TRENGER ikke gjøre som bøkene eller samfunnet sier, ofte sover ikke jentene mine før etter ni om kvelden fordi vi bruker lang tid på leggingen selv om vi begynner litt før sju.. jaja og middag, har vi gjerne til kvelds vi, mens vi ser på barnetv, så får de heller skive i bilen på vei hjem fra barnehagen..

 

ingen av jentene mine bader hver dag foreksempel, jeg tenkte de kunne bade annenhver dag da, en hver kveld, men det ble også litt mye, (mannen er skiftarbeider og jeg er ofte aleine om ettermiddagene/kveldene) så det blir etter behov, men prøver å få det til at de begge bader minimum to ganger i uken da:)! hehe.. liker ikke å sende skitne unger i barnehagen akkurat, så det gjør jeg jo ikke:)

 

er jeg knalltrøtt når vi skal opp i sekstiden i helgene (de står jo alltid tidlig opp) drar jeg gjerne med meg en madrass og dyne inn i stua og setter på disney mens jeg liger og koser meg under den varme dynen:) hehe

 

og det er lov med pølse og potetstapp til middag og annet raskt lagd. så det så

 

og man rekker ikke over alt. enkelt og greit, det er bare å begynne å tåle det med en gang tenker jeg:) hørt begrepet "god nok mor"?? det husker jeg vi snakket om da jeg hadde pedagogikk på skolen, og det er noe å tenke over, man skal ikke være supermenneske! de finnes bare i tegneserier de:) hehe:) man må være litt snill med seg selv altså og la seg selv slippe å stresse i hjel! det er bra for ungene det:) (og mannen) hehe:)

 

er du gravid nå eller prøver dere?

[et lite mirakel]

Tilfeldigvis lærer du også? Klem for koselig svar! Ser ut til at du har klart det jeg enda ikke klarer, nemlig å si til deg selv OG MENE at det du gjør er bra nok. Høres ut som om du har en slik holdning som jeg ønsker og drømmer om å ha! Mamma har alltid sagt at hvis jeg var like snill med meg selv som jeg er med andre, ville jeg hatt det mye bedre... Og jeg tror egentlig jeg innerst inne vet hvordan jeg KAN velge å se på utfordringene i hverdagen, men jeg klarer bare ikke helt å gjennomføre det. Uansett, med et evt barn til i huset tror jeg ikke jeg kommer til å ha noe valg. Skal jeg holde hodet over vann, må jeg nok fire på krava, gi "litt faen"innimellom! I tillegg drite litt mer i hva jeg tror andre forventer av meg, både på jobb og med barna. Nå høres det ut som om jeg er verdens mest pessimistiske person, jeg er ikke det altså ;o) På vei hjem fra bryllupsreise nå, og jeg er desperat etter å komme hjem til prinsessa vår!!! Hun blir to år i desember, og tar jeg ikke helt feil, ligger det nok en to uker gammel spire i magen min nå...

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

oi!! bryllupsreise!! gratulerer!! så utrolig kjekt da:) hvor var dere? vi driver å lurer på hvor vi skal dra, er på tidlig planleggingsstadie av bryllup, og det første vi fantaserer/planlegger/sparer til er reisen:)))

 

så da blir det vel å ta en test når dere kommer hjem til lillegullet deres da? ) håper du har rett om spiren:) det er stas med søsken:)

 

Jeg prøver iallefall å ha en sånn holdning, men glemmer meg jo ofte og blir fort streng med meg selv igjen. Så da er det å minne seg selv på disse tingene som jeg skrev. Men merker likevel at det går bedre, og mer og mer av seg selv nå som tiden har gått litt. Hun minste er ca 16 mnd nå, så har jo brukt ett års tid på å komme meg til hektene kan du si. Det har kanskje noe med rutiner å gjøre? Og å bli vant til den nye familiesituasjonen.

 

Håper du har en spire da! og kooooos deg med jenten din, begynner å grine nesten (hormonell) når jeg tenker på kor godt det blir for dere med gjensynsgleden:))

[et lite mirakel]

Vi har vært på Santorini. En kjempefin tur, men hadde bestilt turen på nytt, ville jeg nok dratt til et enda mer luksuriøst sted. Synes bryllupsreisa bør være noe utenom det vanlige, at du unner deg noe helt spesielt! Vi ville ha et sted med passe varme, rent og pent, terasse med utsikt mot havet, god mat, god rødvin, max avslapping... Sjekk Kroatsia eller Montenegro! Ganske nye turistmål med nydelige strender...ikke alt for turistpåvirket enda... Vi flyttet tilbake til hjemplassen min på bygda etter 15 år i storby, og giftet oss i et skikkelig bondebryllup denne sommeren. Stor stas!

Og på bygda kan man da altså IKKE kjøpe seg graviditetstest hos den lokale butikkdama på S-laget...det er vel baksiden av medaljen på et lite sted! Så vi kjører vel innom et apotek i Trondheim på veien hjem i kveld, tenker jeg. Spørs om jeg tester allerede i morgen, så vidt jeg husker fikk jeg positiv test allerede i uke 3 sist. Du er i uke 8, ser jeg?! Da blir det vel ikke mindre hektisk med tida ;o)