Mitt dødfødte barn

[Anonym bruker]

Fikk et dødfødt barn for mange år siden. Dette var en veldig traumatisk opplevelse for meg, og jeg har nok mer eller mindre forsøkt å fortrenge det. Har ikke fortalt mine barn at de skulle hatt en storebror. Er dette galt av meg?

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de? Jeg syns ikke barn trenger å vite slikt, det er forbeholdt fortrolig prat når man blir eldre, og om de uansett ikke var der da dette skjedde, så tror jeg du ikke gjør annet enn å gi dem emosjonell byrde. Dette er noe som du må bearbeide, og hente støtte fra en evt. partner, om du har det, eller en annen som er voksen.

 

Trist å høre at du har opplevd dette.

[blirjegsnartmamma]

Kanskje du ville følt deg bedre om du fikk snakket om det?

Hvis det var åpenhet rundt det?

 

Hvorfor skal det være hemmelig?

[Anonym bruker]

Hei min mor har opplevd å få to dødfødte barn, en før jeg ble født og en da jeg var nesten 8 år. Vi fikk se dette lille barnet og jeg fikk holde det.

Det har hjulpet meg i ettertid og skjønt savnet til min mor.

Og jeg er glad for at jeg fikk vite det. Jeg savner begge mine søsken, selv om den første døde før jeg ble født. Men jeg vet at jeg har to søsken som passer på meg der oppe

 

De to barna er gravlagt og vi setter lys på grava og ordner med blomsterbeddet.

[Anonym bruker]

På en annen side har en ikke vondt av det en ikke vet. Men savn kan kanskje være en fin ting det også, når man deler det. Dette er sikkert veldig individuelt fra pers til pers hvordan en velger å takle det. Synes uansett ikke du skal ha dårlig samvittighet for at du ikke har sagt noe, det er dine følelser og du velger selv hvordan du vil takle det. Barna dine er der for deg uansett.

[Anonym bruker]

Vil jo ikke at de skal gå å savne broren sin, men ha en lykkelig og problemfri barndom, så langt det er mulig. Ville vært noe annet om det skjedde etter at de var født. Mener at det da ville vært naturlig å snakke om det, se på bilder osv.

[Anonym bruker]

Jeg ville IKKE ha holdt det hemmelig. De kan ha en lykkelig og problemfri barndom selv om de vet om en død bror. Jeg har selv vokst opp med en dødtfødt søster og hun har alltid vært en naturlig del av familien vår hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg personlig synes det er fryktelig feil å skåne barn fra slike ting. La de ta en naturlig del av dette. BArn skal også lære å sørge.

 

Uten å sammenligne...i mannen mins familie er alt som har med død å gjøre vært "tabu" i hele hans oppvekst. Da han mistet sin bestefar som 24 åring holdt han rett og slett på å gå under selv... Uten å sammenligne, altså. Men jeg som sagt god erfaring da jeg selv tidlig fikk vite om min døde søster. Har liksom alltid visst det.

 

Tenk deg at du ikke forteller det før de er voksne, eller hvertfall veldig store. De kan reagere ganske negativt på det at de aldri har visst om broren sin.