Noen som har opplevd å forelske seg i en annen mann?

[Anonym bruker]

Jeg har et ekteskap basert på vennskap. Vi er veldig glad i hverandre, men på en eller annen måte føler jeg at han sliter meg fullstendig ut. Det er noe som skurrer mellom oss, og jeg har følt meg sååå sliten pga forholdet vårt i åresvis. Jeg har forsøkt alt, fra veiledning, til tålmodighet, men han ønsker ikke å endre noe for at jeg skal ha det bedre. Dermed har jeg det ikke bra, og er den siste tiden til og med blitt fysisk syk. Jeg vet jo ikke om han er grunnen, men jeg føler det sånn.

 

Samtidig har jeg de siste månedene diskutert med en fyr på nettet, og har falt pladask. Vi har møttes noen ganger, og selv om han ikke er mye å se på (og jeg ser relativt bra ut), så klarer jeg ikke å la være å være forelsket. Han er alt det mannen min ALDRI har vært. Jeg har aldri i hele mitt liv hatt slike følelser for noen. Jeg sover ikke lenger, bare chater med ham hvert våkne øyeblikk. På jobb sniker jeg meg unna for å prate med ham. Om natten sover jeg ikke, bare for å kunne chatte med ham og på dagtid sender jeg mannen ut med ungene for å chatte med ham. Jeg er besatt.

 

VI har ikke hatt sex i det virkelige liv. Ikke engang kysset, bare holdt hender og ligget tett. Men vi har heftig sex på nettet.

 

Jeg vet seriøst ikke hva jeg skal gjøre. Jeg forstår hva jeg BØR gjøre. Jeg bør be nett-vennen min vente, og jeg bør flytte fra mannen min. Finne meg selv.

 

Men jeg er så besatt. HJELP!!!?

 

 

[Anonym bruker]

...

[Anonym bruker]

Du sa det selv.... noe annet ville blitt veldig trist for den nåværende mannen din. men er du sikker på at han er så "fantastisk"? de fleste har jo en hake med seg....

[Anonym bruker]

Jeg var i tidligere i et forhold kun basert på vennskap. Og det ødela meg nesten helt. jeg kom til et punkt hvor jeg faktisk trodde jeg egentlig var lesbisk (null sex lyst). Vi hadde da vært sammen i 6 år, men hadde ingen barn.

 

Så møtte jeg plutselig han jeg er sammen med nå, og det mens jeg ennå var sammen med x`en. Jeg tenkte at nå må jeg bare ta sjansen, og vet du hva? Det er det smarteste jeg noen gang har gjort!!!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg føler det samme. Ikke det at han jeg har møtt nødvendigvis er den jeg kommer til å elske for evig å alltid, men jeg føler at det forholdet jeg har nå ødelegger meg.

 

Men det er så sårende. Jeg er jo glad i ham. Jeg vet han kommer til å bli knust. Det er så grusomt.

 

På mange måter bruker jeg han jeg er forelsket i som en indre brekkstang for å løsrive meg. Jeg vet ikke om vi har noen fremtid. Men jeg føler at jeg ikke har noen fremtid om jeg ikke bryter.

 

Det bare føles så moralsk feil, og det er så skambelagt. Det er ikke på noen måte lett.

 

Tusen takk for et positivt og medfølende svar.

[Anonym bruker]

Jeg er i et forhold som i 7 år har handlet om han, hans greier, hans alt mulig rart... og på de 7 årene har jeg forsvunnet... vekk som person og er blitt en bakgrunnsfunksjon for mannen. Dette har skjedd gradvis mens jeg har strittet i mot, og forsøkt få fokus på, hallo? hva med meg, da? og på oss. Til jeg endte opp som likegyldig... en hverdag etter en annen... han med sitt liv, og jeg uten noe liv.

 

Og inn fra høyre kommer det en mann. Som se *meg*. Vil bli kjendt med *meg* Liker *meg* synes at jeg som person har verdi. Så fantastisk utrolig. Så god følelse.

 

Det jeg gjorde var å fortelle hjemme... sånn er mitt liv blitt, dette har jeg forsøkt å jobbe med, det har ikke du en gang enset... og tenk nå -> sett deg inn i mitt sted. Se hvilket tilbud jeg har på bordet!

 

Det var skikkelig oppvekker. Men det kom nok en hel del år for sent. I alle fall fikk jeg tilbake energi og inittiativ - og styringen over mitt eget liv.

[Anonym bruker]

Han har mange haker ved seg.

 

Han er 10 år eldre enn meg, har aldri spart opp penger, har bare drevet fra underbetalt jobb, til underbetalt jobb, har aldri hatt kjærester, har bodd alene i 25 år, har masse sosiale sperrer men er bare helt vidunderlig å snakke med. Vi har en forbindelse som er helt ekstrem.

 

Jeg vet ikke om jeg seriøst ønsker å ha et forhold til ham. Kanskje ikke. Tiden vil vise. Men jeg tror jeg må bort fra dagens mann uansett. Og det gjør grusomt vondt å innrømme.

[Anonym bruker]

Jeg sitter med samme problemet selv...

Har klart å forelske meg i en annen mann... Er jo glad i min nåværende mann, men kunne ikke gått gjennom ild og vann for han. Har aldri følt at han er mannen i mitt liv egentlig. Det er vanskelig å innrømme... For vi er gode venner.

Det værste er at mannen jeg har forelska meg i er sønnen til et vennepar av oss (han er like gammel som meg). Noen samboeren min ble kjent med gjennom internett. De er nå blitt jakt kamerater og besøker oss med jevne mellomrom og visa versa.

Far og sønn var her hele denne helgen og forrige helg. Dønn forelska...

...og det virker som han liker meg også.

Hva gjør man i slike situasjoner???

Jeg kan ikke gå fra samboeren min og bli sammen med sønnen til kameraten hans. Det hadde blitt gøy for samboeren min...

[Anonym bruker]

Det er vel ganske vanlig å forelske seg i en annen. Men de fleste (?) gjør ikke noe mer med det. Men det høres ikke ut som du er i ett forhold som er noe å satse videre på, så jeg hadde flyttet fra ham. Men det er ikke sikkert han du nå er forelsket i er mannen i ditt liv for det, det virker jo mer spennende når det er forbudt.