Damer med yngre menn..

[Anonym bruker]

Fyrrige i senga er de, og spreke å se på.. Hvem vil ikke dra en Ashton/Demi?

 

Hvor gammel er du, hvor gammel er partner,hvor lenge vært sammen?

 

Jeg: 27 og typen er 22, (blir 23 senere i år). Litt under 5 år mellom oss. Diggdiggdigg!!!

[Gjest]

Syns det burde være sånn at gutten er større en jenta jeg. Jentene er jo mer modne en guttene, og det er jo rart å være med en yngre gutt da.

[KristineMed2Sønner<3]

Dette er vel helt inviduelt. Men uansett, HI, ett spml:-)

Nå er det jo ikke stor forskjell mellom deg å din partner, men sånn generelt, har du aldri følt deg litt.. hmm... "stor og svær dame som forgriper seg på en liten ungvalp" ?

Jeg mener IKKE at du burde føle deg sånn, tenker bare selv at hvis jeg var 30 å partneren var 19 da, så er jeg ganske sikker på at jeg ville følt meg litt ekkel... som sagt, jeg lurer litt på hvordan det EGENTLIG er:-)

[Anonym bruker]

Jeg syns det blir litt ekkelt med stor aldersforskjell uansett hvilken "vei". Hvis jeg var sammen med en (mye) yngre gutt, ville jeg følt at jeg måtte passe litt på ham hele tida. At det ble litt mor-sønn-forhold.

Nå hadde du jo ikke spurt hva vi syntes om det da, men.... Men 5 års forskjell er jo ikke så mye:)

[Gjest]

Hmm, fyrrige kanskje, men erfaring er vel heller ikke å forakte. Uansett, personlig kjemi er vel viktigere enn aldersforskjell ... og stor aldersforskjell synes jeg blir kvalmt uansett hvem som er den eldste (altså, når vi snakker om type tretti år og lignende).

[Anonym bruker]

For å være helt ærlig, så hadde jeg aldersfordommer selv, da jeg var rundt 22.. "Typen må være minst 25".. Hadde profiler på nett, og en av kriteriene var at han måtte være mlm 25 og 30. Nå er jeg selv 27 og har en på 22, og han er det beste som har skjedd meg. IKKE (bare) pga alder men fordi jeg måtte virkelig legge fra meg fordommer da jeg møtte han, han var jo så utrolig fin og ålreit, slettes ikke så barnslig og partyboy som fordommene mine tilsa at han måtte være.. Jeg trudde ikke det fantes noen som var yngre som passa for meg, jeg som lissom var så moden og sånn passet vel bedre til en eldre.. Hah, så feil kan man ta. Har bedre selvtillit nå, og ën fordom mindre. Og det føles bare godt. Vet at tradisjonen tilsier at mannen bør være eldst, men dette ser jeg på som veldig sneversynt tankegang. Mannen kan likegodt være yngst vel. Bare man passer sammen og trives i hverandres selskap synes jeg ikke man skal kaste bort en sjanse til å få et fantastisk forhold bare fordi tradisjonen tilsier det. Lykken ligger i å finne ut av slike saker _selv_, upåvirket av gammeldagse fordommer, og tørre å skille seg ut om det er det som skal til for å bli lykkelig. Det gjelder jo de som velger partner av samme kjønn og. Alle er jo forskjellige, fins de kara på 35 som aldri blir eldre enn 19 i huet og. Partyparty, aldri klar for noe seriøst,.. Men så har vi de som kommer til å være "ordentlige folk" når de er 35 og som er det allerede når de er 20 og. Typen min er ansvarsfull, pliktoppfyllende og voksen, er ute på byen kanskje en-to ganger i året, og tilogmed da ringer han hjem og vil enkli bare hjem til meg. Det går an å finne de som er sånn, selvom de er yngre. Og da, da er det bare stas!

[Anonym bruker]

Se svar fra kl 01:55, svaret la seg nemlig ikke nederst. (det lange innlegget)

[Anonym bruker]

Mannen min er 2 år yngre enn meg, (det er jo ikke noe å snakke om, men jeg har vært sammen med to stk. før også, som var to år yngre). Jeg blir veldig tiltalt av det (positivt) guttete, aktivitet, sportslighet o.s.v. Kan selvfølgelig styre meg for "party-party"-styret og umodne, overfladiske menn, (noe jeg forresten forbinder med gifte menn, som opplever 40-krisa). Jeg har vært sammen med mannen min i 10 år.

[Anonym bruker]

Tja.....med mindre man er en ost eller en flaske vin, har ikke alder så stor betydning! Love will win. Lykke til alle sammen!

[Anonym bruker]

Fysisk og psykisk alder er to helt forskjellige ting! Gutter på 22 kan være laaaaaangt mer modne og voksne enn menn på 35. Alt er individuelt.