Hva syns dere om dette?

[Gjest]

Han jeg har besøkt som jeg har fortalt om som har den dødelige muskelsykdommen ALS, jeg ønsker å være til hjelp og støtte for han, være hans sjelesørger, gode venn,.. men jeg kunne også ha likt å få han til å gråte. Jeg syns så synd på han, fordi han er helt alene. Han bor alene, har ingen kone og ingen barn. Han har ingen nære pårørende til å trøste han i hverdagen nå som han er så syk. Han mistet også sine foreldre tidlig, hans mor døde da han bare var 13 år. Jeg tenker hele tiden på at han har ingen mor, ingen kone, ingen barn til å trøste han verken fysisk eller psykisk. Han er veldig alene. Jeg skulle ønske jeg kunne komme så tett inn på han at jeg fikk han til å gråte. Tenk om jeg klarte å få han til å åpne seg så for meg at han brast i gråt mens jeg var på besøk, og fikk han til å gråte inntil brystet mitt.

 

Jeg er imot at gutter og menn ikke skal gråte, derfor syns jeg det ville være spennende om jeg fikk en mann til å gråte. Dessuten så tror jeg den mannen har mye fortrengt smerte inni seg, både at han mistet sin mor tidlig og fortrengte den sorgen, og så nå er han alene og har fått en grusom sykdom som etter hvert vil gjøre han helt hjelpeløs og til slutt ta livet av han. Tenk om jeg kunne fått bygget opp slik tillitt hos han at jeg fikk han til å gråte inntil meg.

 

Jeg fortalte mora mi om at jeg ønsket å få han til å gråte. Ho syntes det var jævlig holdning av meg å ha. Å komme på besøk hos noen og håpe at man skal få dem til å gråte, er slemt mener ho. Men hva mener dere om dette? Hva syns dere om at jeg syns det ville vært spennende om jeg fikk den ALS-syke mannen til å gråte inntil meg?

[Mrs. Bouquet]

For meg må¨du bare synes det er spennede, men at du bør la det være med det.

[M@mm@ til 6 småtroll <3]

Jeg synes ikke dette bør være noe mål. Slikt kommer om det kommer.. Husk at han i en eventuell slik situasjon setter seg selv i en enda mer sårbar posisjon overfor deg, for man kan jo tenke seg at han allerede er i en sårbar posisjon med tanke på hans tidligere opplevelser og hans sykdom.

 

Vær en ærlig venn, og la det som kommer komme, men ikke ha som mål å få mannen til å gråte.

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Det var jo et ganske "egoistisk" grunnlag du hadde for å være venn med denne mannen... Om å gjøre å komme så nær han at han gråter i dine armer, slik at du kan føle deg skikkelig viktig da eller?

Sånn det virker for meg iallefall...

 

[trine->mai07 og juni09]

Nøffemor...

 

du er som du alltid har vært skjønner jeg...

[Bring_it_on!!:))]

Jeg håper for denne ALS syke mannen at du bar ordlegger deg litt feil i dette innlegget.. Hvorfor synes du det er merkelig at han bare går rundt i bleie i sitt eget hjem??

 

Og hvorfor ønsker du at han skal gråte på skuldrene din og hvorfor finner du det spennende.. ??

[stinky-monkey]

Jeg synes det er veldig positivt at du har funnet en som trenger en venn, og som du vil gi av din tid til, for å gi han et bedre liv. Synes det er bra at du tenker på han og vil hjelpe han. Men det med å få han til å gråte, det skjønner jeg ærlig talt ikke helt poenget med.

Jeg hater å gråte når det er andre til stede. Uansett hvem det skulle være, om det er en av mine aller nærmeste. Jeg har aldri fått noe utav det å kunne gråte etter noe trist som har skjedd. For meg hjelper det overhodet ikke å få tømt seg med tårer.

Jeg tror ikke at du vil det av egoistiske grunner som de over her skriver, jeg syns det høres ut som du tror at det vil hjelpe han, å få tømt seg, og fått åpnet seg opp og få tillit til deg. Jeg tror at han godt kan få tillit til deg, selv om han ikke gråter. Ville ikke tenkt så mye på det om han gråter eller ikke. Det er ikke alle som liker å gråte eller har godt av det. Det er min mening iallefall!

 

Men synes som sagt at du er snill som bryr deg om denne mannen!

Stå på!

Klem fra meg :-)

[Gjest]

Enig med lillebror-i-magen, det med å gråte har alltid vært oppskrytt av mange. Jeg husker fra jeg var yngre at mange maste om at du skal gråte ut, bla bla bla,... det hjelper å gråte. Jeg er i grunnen enig med deg at for meg vet jeg ikke om det HJELPER så veldig så veldig mye å gråte. For meg er det å gråte en naturlig reaksjon som bare kommer når jeg har det vondt, enten er lei meg for noe, veldig redd for noe eller veldig opprørt og sint for noe. Men om det faktisk hjelper så veldig det er jeg ikke så sikker på, for meg er det bare en reaksjon som kommer. Jeg husker at mora og bestemora mi og mange andre oppdragende damer sa til meg da jeg var tenåring at det var så bra for sjelen å gråte, da skulle jeg omtrent gråte på kommando. Men det var i bestemte situasjoner jeg SKULLE gråte, i andre situasjoner hvor jeg gråt kunne de voksne rundt meg si til meg at det var FEIL å gråte. For meg er gråt noe som bare kommer automatisk i gitte situasjoner, det er bare naturlig å gråte av og til, men det er ikke alltid det hjelper så mye akuratt. Det er en spontan reaksjon på ubehagelig følelser, men det gjør ikke under over alle under, syns jeg.

[Flippa m Frida]

Det jeg syns etter å ha fulgt innleggene dine en god stund - er at du bør ønske deg noen psykologtimer i julegave.....

 

 

[mamarama og lille banan]

jeg har vært inne her en god stund, og jeg tar ikke noe nøffemor skriver for å være seriøst jeg...ser hun får en del respons på innleggene sine, og det er vel det som er målet, så vær så god og kjør på...

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

. . . . . . . .