gressenke og lørdagskveld..

[våre2gull]

Så satt jeg her igjen, alene..føler jeg ikke har så mye å klage over når jeg ser innlegget under her. Det setter liksom ting litt i perspektiv..men tankene er jo der.

Samboer jobber på båt, 4/4..så det blir "litt" alene tid kan man si. Har jo venniner, men de har liksom tatt litt "avstand" den siste tiden, eller kanskje det er meg? Jeg er 24, så det er ikke så mange av de som er i samme situasjon som meg. Jeg er en av de aller første av oss som er gravid/får barn. Så det er litt vanskelig å skulle forklare situasjoner, o.l. De forstår selfølgelig at jeg ikke kan bli med å feste osv, men det virker som når det ikke er en mulighet lenger, så er jeg ikke så "spennende" å være med, hmm...Bor ikke i samme by som familien, så har bare venninene. Lurer på å flytte hjem igjen, der er det noen venniner som har fått barn, tror jeg passe bedre inn der nå. Rart hvor fort ting forandrer seg. For noen mnd siden var jeg alltid med på fest, kafe og alt det sosiale. Nå er jeg usosial, og lubben;) hehe

Jeg vet det kommer noe helt fantastisk ut av dette, men er ikke kommet så langt at det er begynt å vise sikkelig, så det er liksom litt uvirkelig enda..så lørdagskveldene alene blir litt stusselige..jaja...

Er også komt dit hvor de negative tankene tar litt overhånd, desverre. Tanker som at det er bare for godt til å være sant at alt skal være som det skal, går å forestiller meg hvordan det er å komme på UL å få beskjed om at det ikke er noe der, at det ikke er liv...dette er vel tanker vi alle har/ har hatt, eller? Prøver å være positiv, å tenke at de aller fleste tilfeller ender i lykkelige omstendigheter, men vi mennesker er vel fødte pessimister? Eller jeg er iallefall, alltid vært det..

Krysser fingrene for det aller beste, for oss alle!

 

Takk for at du tok deg tid til mine tanker en lørdagskveld!