Mam&Ama Skrevet 11. oktober 2008 #1 Skrevet 11. oktober 2008 Vi skal ha dåp i morgen og jeg gruer meg så fælt. Min morfar begikk selvmord for to dager siden og hele familien min er knust. Skulle gjerne avlyst dåpen men pga min samboers familie og venner har reist 250 mil for å komme hit så kan jeg ikke det. Vi har planlagt denne dåpen i 5 mnder nå for å få alle til å komme.. Jeg vet egentlig ikke hva slags råd jeg er ute etter. Hodet mitt er ikke helt på plass om dagen, men bare gi meg ett eller annet. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Gruer meg så utrolig til å gå inn i kirken. Vil så gjerne gi min datter en flott dag men er så redd for at jeg skal knekke sammen:(
2 boys & now pink Skrevet 11. oktober 2008 #2 Skrevet 11. oktober 2008 Uff så fælt. Har desverre ikke noen råd til deg men vil ønske deg lykke til, og håper du får en flott dag likevel. Ville kanskje varslet svigerfamilien om hvorfor ikke din familie er på topp!
Mam&Ama Skrevet 11. oktober 2008 Forfatter #3 Skrevet 11. oktober 2008 Tusen takk for svar. Har varslet de fleste om det. Alle er jo fortsatt i sjokk og ikke helt tatt det innover seg. Så jeg er så redd for at å være i kirken kan være en utløsende faktor for mange.. Faen ta ham:(
cherry coke Skrevet 11. oktober 2008 #4 Skrevet 11. oktober 2008 Så ufattelig trist!! Men tenk om en slik dag vil få tankene deres over på noe annet? Det er nok tøft, men jeg husker da jeg mistet en nær venn i en ulykke..det var forferdelig, men faren hans sa til meg at det var viktig å huske på de man har rundt seg som man er glad i når en slik tragedie skjer. Kanskje det er godt for dere alle å fokusere på barnet ditt og bare være sammen? Vabskelig å gi råd, for dette må være en grusom situasjon.Håper det går greit med dere i morgen... Klem.
Gjest Skrevet 11. oktober 2008 #5 Skrevet 11. oktober 2008 Hei, kjære deg! Huff så trist! Kondolerer! Kanskje dere kan dra litt tidligere til kirken og få prate litt med presten i forkant? Og å bare være i kirkerommet og bli vant til det. Det er vel flere som kan ta seg av jenta deres, om du knekker sammen. Man skal ikke stoppe følelsene sine, heller la de komme. Ta dagen som den kommer, prat sammen, gråt sammen, le sammen. Det værste jeg vet er at jeg må holde maska, når jeg egentlig ikke klarer. Kos med jenta di, mye nærhet og trygghet er godt. Til og med babyer merker om det er noe galt. Jenta mi på 3,5 mnd ser nøye på meg når jeg gråter, så da koser jeg med henne og hun koser tilbake. Jeg håper dagen blir fin til tross for det som har skjedd. Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå