Du burde ikke få barn..

[Gjest Tale30]

Ser i diverse innlegg her inne at folk (hovedsakelig anonyme) uttrykker at HI eller noen av dem som svarer HI ikke burde ha fått barn.

 

Dette er en utrolig alvorlig ting å si til noen, så jeg er nysgjerrig på hva som er standaren for en god forelder.

 

Man bør ikke få barn dersom man er psykisk syk. Hvor går grensen? Bør man la være å få barn dersom man lider av angst? Kan man ikke være en god forelder dersom man sliter med vanskelige tanker?

 

Man bør ikke få barn dersom økonomien ikke er god. Hvor sikker økonomi må man ha for å kunne gi barnet en god oppvekst?

 

Jeg begynner å lure litt når jeg ser holdninger uttrykket her inne. Det virker litt på noen som om at det å være foreldre burde ha vært reservert for en gruppe mennesker som sklir gjennom livet uten å slite med problemer av noen art..

 

Noen synspunkter?

[herethereandeverywhere<3]

Jeg tror ikke alle trærne her inne går helt til den øverste grina for å si det sånn....

[Tarantellamora]

Enig at det er graverende å fortelle et annet voksent menneske at de ikk burde fått barn. Her inne tror jeg terskelen for å si dette til noen, er lav...

 

Det er klart at noen situasjoner, forhold, problemer gjør at det noen ganger er ugunstig å få barn. For det er det innimellom. Det kan kanskje virke som om det ikke alltid er like gjennomtenkt fre enkeltes side, når de planlegger å få barn når forholdet går til helvete, en nettopp har mistet jobben og helsa er ræva, men det er jo strengt tatt ingen andres sak, så lenge barna har det bra.

 

En må være veldig selektiv i forhold til hva enkelte her inne lirer av seg. Slik er det bare...

[Gjest Tale30]

Hehe.. morsomt uttrykk herethere, men hva betyr det?

 

At ikke alle er like gode som de fremstiller seg eller?

[Gjest Tale30]

Jeg tenker, det er jo ikke alltid at man planlegger ihjel det å skulle få barn. Man kan jo bli gravid og bestemme seg for å beholde barnet selv om at forholdene ikke er optimale for at det skjer akkurat der og da. Det å da få slengt i trynet at man ikke burde ha fått barn må være helt for j****. Greit nok skal man ikke bry seg så alt for mye om hva man hører på nettet, men det slår jo en i trynet like fullt.

 

Jeg tenker liksom at de som er så perfekte at de føler de kan dømme en annen person til å forbli barnløs kommer til å smelle hardt i bakken dersom de møter på en vegg en eller annen gang. Selv om at man har en perfekt situasjon når man blir foreldre så betyr ikke det at det vil holde seg slik for evig. Likeledes kan de som sliter med å få endene til å møtes, eller som sliter med angstlidelser få det veldig mye bedre etterhvert.

 

 

[herethereandeverywhere<3]

he he....det er en litt annen måte å si at ikke alle er like skarpe!

[KaMa]

Vel, jeg er enig i at det å fortelle andre at de ikke skulle hatt barn er en uting. Personlig tenker jeg at det er et fattig argument som blir brukt i en diskusjon, hvor den ene parten er ikke har særlig mye annet å slå i bordet med.

 

Men i forhold til det du spør om, så syns jeg faktisk ikke alle mennesker burde få barn, og av de du ramser opp så syns jeg ikke alle med psykiske problemer burde planlegge og få barn dersom de er såpass dårlige at det faktisk er en belastning for de som måtte bo sammen med dem. Da burde de prioritere å bli så frisk som mulig før de evt begynner å planlegge barn. Rett og slett fordi det er en stor belastning for mange barn å vokse opp med foreldre som er sjuke.

 

Ang økonomi så mener jeg man i Norge har jevnt over en såpass god levestandard og økonomi at det skal godt gjøres å ikke få dekket primærbehovene til ens barn. Da er det verre med de emosjonelle behovene..

[Gjest -<<-]

Man bør ikke få barn om man er ute av stand til å yte god omsorg over lengre tid. Hvorvidt man er i stand til det med f.eks en angstlidelse, tror jeg varierer voldsomt.

 

Jeg har lest innlegg på dib som er så ville, fra samme nick og over lengre tid, at jeg oppriktig tror personene bak dem ikke burde ha omsorg for barn. Men de er sjeldne, og det forekommer vel knapt at det er en vurdering man kan ta etter et anonymt innlegger eller to.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner et par som har fått barn, der kvinnen har et så alvorlig handicap at de har assistent til barnet åtte timer per dag. Dersom de skulle gå fra hverandre må mor ha assistent 24 timer i døgnet den tiden barnet er hos henne.

Må innrømme at jeg syns det var et egoistisk valg av dem å få barn, sel om de sikkert er emosjonelt skikket.

Innbiller meg at jeg selv ikke hadde ønsket å få barn om jeg ikke hadde vært istand til å ta meg av dem. Men har respekt for at det er vanskelig å vite uten å selv være i den situasjonen.

[Tarantellamora]

Jeg vet om ei som er lam fra nakken og ned og som har assistent hos seg 24 timer i døgnet, Hun kan egentlig ikke gjøre noenting fysisk. Assistentene gjør det hun sier de skal gjøre..

 

Hun bor sammen med barnefaren og han får lønn for å ta seg av sin kone.

 

De har tre barn sammen..

 

Skulle ikke hun fått barn?? Hun ble lam etter en ulykke sent i ungdommen,..

 

Hvor går grensen på at vi som er heldige kan fortelle andre som er mindre heldige, at de ikke burde fått barn???

 

 

[Gjest Tale30]

Ja, jeg tror at noen dessverre er så psykisk syke at de kan få problemer med å ta vare på barn. Dersom man er paranoid schitzofren for eksempel er det til og med vanskelig å skulle ta vare på seg selv.

 

Jeg lever selv med en viss grad av angst, i likhet med svært mange andre. Jeg fungerer helt supert i hverdagslivet, jeg har en god utdannelse, god jobb, et sterkt sosialt nettverk, en fantastisk mann, et fint hjem, og et aktivt liv. Likevel slår hjertet mitt salto når jeg må stå i lang kø, ta offentlig transport når det er mye folk osv. Jeg vurderte faktisk å ikke få barn grunnet dette fordi jeg tenkte at jeg ikke kunne være en klippe for barnet mitt i den grad jeg burde. Men etter mye frem og tilbake har jeg funnet ut at nettopp det å ha kjent angsten på kroppen kanskje kan gjøre meg til en veldig god mor. Jeg har utviklet en større grad av empati enn jeg hadde da jeg var helt bekymringsløs. Jeg vil kunne se signaler i mitt barn som kanskje andre mødre overser, jeg vet hva man trenger når man er engstelig, og jeg vet at løsningen ikke er at man skal ta seg sammen (et råd som bare kan komme fra noen som ikke har opplevd problemer i livet). Jeg håper bare at folk som er usikre prøvere her inne ikke tar til seg det som blir sagt om hvor uskikket man er som mor ersom man ikke er helt A4!

 

Når det gjelder hvilken levestandard man skal ha for å kunne ta vare på barn så virker det som om mange her inne setter listen høyt. Dersom man er blakk noen dager før lønn burde man ha tenkt seg om. Dersom bare en av partene i forholdet har en stabil inntekt burde man ha tenkt seg om.. jeg syns det blir helt urimelig.

 

 

[Anonym bruker]

Og så må man ikke finne på å få barn i moden alder. For da er man en stor egoist.

I gamle dager kallte man dem sladrekjerringer som ikke kunne la være å legge seg opp i andres saker og ting og bedømme det man ikke har noe med.

Herved omdøpes anonymforum til SLADREKJERRINGFORUMET!