Nå hater jeg mannen min!

[Anonym bruker]

Har den følelsen når vi krangler eller har kranglet. Han er så fordømte lat. Han klager støtt på at han blir så fort sjuk og er ikke i form nå igjen. Er det rart når det eneste han gjør er å ikke gjøre noen ting. "nei det gidder jeg ikke, og ikke det , og det". Så derfor så han det like greit å gå å legge seg for kvelden siden tven ikke var på og at han ikke satt på dataen.

Jeg selv er en aktiv jente på passerte de 30. Jeg liker å holde meg i form og liker å gjøre ting utenfor husets fire vegger sammen med famile og venner. Han her er stikk motsatt. Hvor har det blitt av gutten min som likte trene, være sammen med venner og ha masse interresser og ideer??

Det irriterer meg at han aldri får ting gjort ferdig her hjemme. Badet står halvgjort, malingen på huset i høyden er ikke gjort(jeg tør ikke i høyden), klea hans fortsatt flyter osv osv. Dugnaden i barnehagen gadd han ikke, kan heller betale mener han. Huff måtte bare få det ut!!!!!!!!!!!!

 

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

Depresjon????

 

Typiske tegn i hvert fall.....

 

Kanskje enkelt å bare skylde på det. Jeg hadde det også slik med minn mann en stund, men jeg tok så kraftig tak i ham, at han skjerpet seg skikkelig. Går jo ikke an å leve med...

[Gifteklar:0))]

Uff, høres ut som min. Vi kan godt gjøre ting han har lyst til, men når det gjelder maling av hus, rydding rundt huset, oppussing og mye mer så gidder han ikke. Han finner bestandig en unnskyldning på alt.

Eneste han gjør er å spille på dataen.

[Anonym bruker]

helt likt min det der:-( hva tenker du om dette da? hva vil du gjøre?

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i han karen din.. Og har snakka med lege om det. For min del var det tegn på en lettere depresjon som kom av psykisk stress på jobben som har bygd seg opp over tid. Ting som er vanskelig å snakke om gjør en innesluttet og usosial. Jeg fikk sykemelding i to uker og beskjed om å gjøre akkurat det jeg ville med de jeg var glad i, og gjerne si fra til de om at jeg hadde en depresjon så de tok ekstra hensyn til det. Etter to uker var hodet mentalt uthvilt og jeg gikk på jobb med ny frisk, begynte trene og ta initiativ til å gjøre ting igjen. Legen sa forresten at om det ikke ville bedre seg måtte jeg komme tilbake så han kunne gi meg henvisning til psykolog (evt lykkepiller i verste fall). Menn går sjelden til lege, og ser sjelden på det som en mulighet, som om de er flaue for det. Synd, for det hadde mange hatt godt av, om det er dette som er problemet!

[trillemamma]

Jeg hadde det også sånn og jeg endte opp med sykemelding i noen måneder siden jeg hadde klare symptomer på å være utbrent.