Jeg eksplodeeeeeerer snart!!

[Septemberstjerna og Martine]

Vesle monster her er sjuk, snørr og hoste. Har holdt meg våken tre netter på rad nå, om dagen er hun full propell som vanlig. Bortsett fra at hun ikke spiser.

Er forresten 2 år. Ved hver forbanna hostekule spyr hun, om hun ikke får vilja si så skriker hun til hun hoster så hun spyr. (Altså stort sett hele tida)

 

Hun maser, maser, maser og maser på meg. Gjentar seg selv tusen ganger, har en stemme som naboen kunne hørt, og jeg klikker snart!!! Jeg svarer henne feks "nei" på noe hun spør om, jeg forklarer hvorfor ikke - og hun begynner igjen å grine fordi hun ikke får vilja si. Og hoster... Og spyr...

 

Ja, jeg er alenemamma, og må ta all dritten selv.

Nå har jeg tålmodighet langt over på minussida, det har aldri vært så dårlig stemning som det er her nå, og jeg vet nesten ikke hvilken dør jeg skal løpe ut av.

 

Hver gang jeg hører hun trekker pusten for å hoste nå, så kjenner jeg en vond klump strammer seg inni meg. Når hun endelig klarer å sove litt på natta, så går det ikke lang tid før hun "kommer på" at hun ikke skal sove. Og setter igang med et hylekor uten like IGJEN.

 

Jeg har mest lyst til å bare bli liggende i senga mi og hyle like mye som hun gjør...

 

Vurderer sterkt å spørre om hun kan dra på mormor-overnatting i natt, men jeg har ikke samvittighet til å utsette noen andre for det helvetet som venter til natta.

 

For ei møkkahelg... Og jeg er en skikkelig dårlig mor. Med en skikkelig trassen unge. "Dumme mamma" sier hun til meg, og jeg knekker helt sammen...

 

Hvordan takler dere lignende situasjoner? Føler meg heeeelt håpløs nå, selv om det hjalp å sette seg ned og skrive litt nå.

[mamiladi]

Huffameg... Send henne til mormor en natt, og ha goood samvittighet! Så våkner du forhåpentligvis opp imorgen med mer energi og overskudd :-)

[småen og smulan]

Det er så godt å se at du skriver det rett ut. Det er faktisk ikke alltid like gøy med disse små. Jeg er sikker på at du er en super mor, og har stor respekt for alle dere som er alene med barna. Jeg holder på å gå opp i liminga i blant, men kan som regel støtte meg til saboeren min.

 

Jeg forstår at du ikke vil plage andre med alt maset, men tenk på deg selv også. Du trenger å få en pust i bakken. Ønsker deg masse lykke til! Det går nok snart over:)

[3b@rnsmor-30*]

Uffameien da kjære du!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Dette var ikke koselig lesing.... Blir helt trist for deg jeg...

Skjønner godt at du er sliten altså... Vet ikke om jeg har så mange gode tips på lur, men det er helt normalt å få sånne reaksjoner.. både med sinne, frustrasjon og å bli lei seg...

 

Er ikke morro å føle at man ikke strekker til... eller klarer å få spra ungene over på noe annet så de tar en pause i trassen sin....

Skjønner godt du har vurdert mormor-overnatting... og kanskje det er det dere trenger begge to??? Kanskje hun oppfører seg anderleses hos mormor???? Nei jeg vet ikke jeg altså....

 

uff ikke lett...

skulle gjerne kommet bort og hjelpa deg, men her er det middagstid hvert øyeblikk. og huset ser ut som et kråkereir etter at ungene har vært inne og leika mens jeg og mannen har ordna i hagen og på huset ute.....

 

sender deg masse klemmer!!!

skulle ønske hun var sånn på pappa-helga inimellom jeg!

 

[3b@rnsmor-30*]

En ting glemte jeg å si da.

DU ER EN SUPERFLINK MAMMA, og det vet jeg med sikkerhet!!!!

 

Stol på deg selv!!

Det er lov å føle seg sånn når man er så sliten som du er nå!!!!

 

Ring mormor og hør du!