Min (noe dramatiske) fødselshistorie -som endte med akutt KS.

[nr.4 i oktober]

Det ble litt mer dramatisk enn jeg hadde håpet på dette her gitt. Men alt har gått fint.

 

Våknet (som vanlig i løpet av dette svangerskapet kan man nesten si) av at det blødde litt, klokka var da ca 02 natt til tirsdag. Så ut som det var iblandet litt fostervann også men sånn har det også sett ut før uten at de på føden har virket bekymret, så jeg tok det med ro og gikk "som vanlig" på badet for å ordne meg og kle på meg for å ta min kjedsomme tur bort til føden igjen. Plutselig bare fosset blodet ut, type strirant nedover bena og "over alt." Fikk ringt mamma og bedt henne komme asap, hev på oss klær og rett ut til bilen og bort på føden (vi bor under 2 min kjøring unna sykehuset heldigvis, dèt er jeg glad for nå.) Underveis til føden kom første ri også.

Da vi kom inn ble jeg undersøkt, hadde da 3 cm åpning. Riene begynte å komme tettere og tettere etter bare noen minutter, og samtidig trappet blødningen seg bare mer og mer opp. De to jordmødrene som var hos meg ble stadig mer rådville om hvorvidt de skulle "vente og se an litt til om blødningen roet seg eller om den trappet seg opp i takt med riene" (hallo liksom..vi så jo hvilken vei dèt bar men de trodde vel de hadde god tid.) Da jeg minnet dem på at jeg hadde styrtfødsel på halvannen time forrige gang, pluss at blodet etterhvert bare pumpet ut konstant der nede, og de plutselig konstanterte 5-6 cm åpning, fikk de bokstavelig talt ræva i gir.. Jeg var ganske så redd egentlig, har jeg skjønt nå i ettertid. Et par operasjonsleger ble tilkalt, og de konstanterte at vi tar ut denne ungen NÅ, -her har vi ikke tid til å se hva som skjer. Så da bar det rett på operasjonssalen der jeg fikk spinal (heldigvis, var "redd" jeg ville få narkose sånn at jeg hadde måttet sove vekk hele opplevelsen) men hun som hadde ansvaret var visst en barka dame som mente det ville gå fint og vente de par ekstra min. på at spinalen skulle virke. Så, klokka 03.50, under to timer etter at det hele begynte hjemme, var jenta vår ute. 3 uker og 1 dag før termin, så litt tynn og spinkel og helt dekket med fosterfett, men hun hylte som bare det og var en sterk liten tulle. Da ble jeg straks roligere og kunne puste ut.

Jeg er glad for at det ble som det ble med akutt KS, for jeg snakket med han som opererte meg dagen etter, og han sa at vanlig fødsel kunne ha blitt ganske skummelt her, for det første han hadde truffet på da han skar det første "bikini"snittet, var nemlig morkaken. Den lå altså lenger ned enn det hadde blitt antatt på ultralydkontrollene jeg har gått til jevnlig i det siste nettopp for å få dette fulgt opp i forbindelse med vanlig fødsel.. Og dèt skremmer meg, -å tenke på at jeg hele veien har blitt forsikret om at vanlig fødsel vil gå helt fint i mitt tilfelle, det "er god klaring" og "store blødninger i forbindelse med rier ikke er vanlig i slike tilfeller" (jeg spurte nemlig om alt sånn på forhånd samt leste meg til mer info enn jeg fikk av legene.) Så jeg følte vel noen ganger at jeg nesten var mer klar over evt komplikasjoner av å lese meg til det, enn jeg fikk høre de gangene da jeg faktisk spurte legene om det.. Synes vel det virker som om de ikke helt vet hva de har skullet si til meg opp igjennom. Som han operasjonslegen også sa- dette er ikke en vanlig greie, det er kun et og annet sjelden svangerskap innimellom, og er ikke noe "vanlig" fenomen. (Mager forklaring for meg egentlig, for jeg synes vel uansett at fødselsleger og jordmødre burde vært bedre drillet til sånt men det er jo en helt annen diskusjon..)

 

Vel, alt er ihvertfall fint nå. Det er det viktigste. Vi koser oss masse med den supersøte lille jenta vår (som foreløpig ikke har fått sitt endelige navn, vi har et par alternativer vi veier mot hverandre, så det avgjøres vel i helgen tenker jeg.) I går kunne vi allerede reise hjem, det har gått fint etter snittet og alt ser ut til å gro slik det skal osv. Formen min er litt til og fra, men blir stadig bedre! Strekker og strammer i stingene osv men det kan det visst gjøre i lang tid fremover. Snuppa er selvsagt helt nydelig, og hun er rolig og veldig kosete. Litt for aktiv på nattestid etter vår smak enda men det ordner seg vel nok. Prøver å få henne til å ta smokk for hun har et vanvittig sugebehov, men det er kun pupp som gjelder. Vi får jobbe med saken.

 

Lykke til videre alle sammen!

 

og til dere med lavtliggende placenta...(placenta previa/ previa marginalis.) -stå på og krev mange ekstra kontroller og oppfølging.. Ikke godta svar som " nei det pleier ikke være noe problem" eller "vi må se an hva som skjer" osv..

 

 

 

 

[Mamma*til*3]

Gratulerer med en frisk og flott jente!

 

Håper sårene dine gror fint og at du slipper plager i arret! En kan jo bare håpe på at de som var involvert i din fødsel av helsepersonell har fått seg en støkk for livet, og at de ikke tar så lett på det når det dukker opp nye gravide med morkaken lavt nede! Grøss og gru! Velsigna godt at det gikk bra med deg og den lille!

[Gjest]

Gratulere så mye!

 

Godt at den ganske så dramatiske fødselen din endte fint.

 

Jeg har også lavtliggende morkake.

Dette ble oppdaget på ordinær ultralyd i uke 18.

Hadde ny ultralyd nå nettopp (er 32 uker) der gynekologen sa at nå var det flyttet seg "tilstrekkelig" nok opp.

Uten at jeg vet hva det betyr, men han så nå at det skulle være god klaring. Skal heldigvis ha en ultralyd til før fødsel for å sjekke den enda en gang, så håper de oppdager det hvis den allikevel ligger for langt ned.

 

Masse lykke til videre, kos dere med jenta

[nr.4 i oktober]

HappyFreak m/desemberbaby.

 

Jeg vil ikke skremme deg opp unødig nå. Håper ikke jeg gjør det, men vil likevel si noe.

Jeg også gikk regelmessig til ultralydundersøkelser (ca 1 gang pr uke) på fødeavdelingen på sykehuset i det siste (mye plaget og innlagt der m blødninger siste trimesteret.) Hver gang fikk jeg beskjed om at klaringen var god nok for vanlig fødsel (morkaken lå 2,5-3 cm unna åpningen.) De planlegger ikke KS med mindre klaringen er dårligere enn 2,5 cm tror jeg det er. (Men som nevnt aå var morkaken det første kirurgen støtte på da han skar.. så jeg vet ikke.) Imidlertid var det selve blødningen fra den som begynte da riene startet, som utgjorde det meste av dramaet her for den forsvant raskt ut av kontroll kan man si. Det er vanlig med hyppige blødninger (og forholdsvis store) utover i svangerskapet når morkaken ligger sånn nede og etterhvert får mer og mer trykk på seg. Men riene gjorde tydeligvis sitt til at morkaken fikk kjørt seg skikkelig. Dersom jeg (mot all formodning) noen gang skulle oppleve å bli gravid igjen og få samme diagnosen, ville jeg bedt om enda tettere oppfølging, -samt "krevd" planlagt keisersnitt.. Håper du har leger som er mer oppdaterte enn de jeg gikk hos (de jobber som fødselsleger på sykehuset her så de er nok ikke helt blåst, men de virkelt rimelig usikre på hele diagnosen og evt utfall, virket det som..)

Ihvertfall; vær forberedt på at det kan bli litt trøblete når det setter i gang. Jeg sa ifra til legene jeg hadde gått til her da jeg ble skrevet ut at neste gang de evt støter på en lignende diagnose så burde de kanskje være mer tilbøyelige til å tenke etter føre var-prinsippet, istedenfor å bare si hele veien at dette "ikke er noe som helst problem så lenge morkaken ikke ligger og dekker for hele åpningen."

Det kan by på problemer alikevel, selv om den ikke dekker for hele. Håper ikke jeg har skremt deg altså, men vil bare anbefale deg at krever skikkelig oppfølging,evt får planlagt igangsettingsdato av fødselen/evt et ks, så du ikke får deg store overraskelser og ender opp med en stressende opplevelse. Det går jo sikkert bra uansett,men jeg føler det ble litt vel dramatisk i mitt tilfelle i forhold til hvordan det kunne ha blitt dersom dette var mer fultg opp og fødselen/ks hadde vært planlagt. Masse lykke til!!

[M79+♂08♥+♂12♥]

Gratulerer så masse med jenta, og god bedring!!!

[Gjest]

Neida, ikke vær redd for at du skremmer meg.

Tenker jo veldig mye på dette fra før...å det er jo bedre å være klar over risikoen og hva som KAN skje, enn å være uvitende. Det syns nå jeg

Nå har babyen min valgt seteleie, og tilogmed begynt å feste seg, så det er stor sjanse for at ender i KS uansett.

På en måte håper jeg det pga dette med morkaken, føler at det er tryggere.

Skal på kontroll til jordmor til uken, å kommer til å ta det opp igjen, dette med plasseringen av morkaken. Det har liksom vært noe vi ikke snakker om, virker ikke som om det er noe som bekymrer henne...men jeg har veldig behov for informasjon.

Takk for fint svar!

Og lykke til videre.

[Millima]

Så fint at alt gikk bra da!

Gratulerer så mye,,

 

Kos dere videre;)