Far vil ikke ha barnet

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i den åttende uken, men samboeren min ønsker at jeg tar abort. Forholdet vårt har ikke vært helt på topp den siste tiden, men han begrunner det hovedsaklig med at han rett og slett ikke har lyst på barn nå. Selv vil jeg gjerne ha dette barnet, både fordi jeg har lyst på barn, og fordi jeg er redd for at noe skal gå galt under en abort. Noen som er / har vært i en liknende situasjon? Hva ble i såfall utfallet?

[Anonym bruker]

Behold!!!! Er du i det minste tvil-så behold!!! Du vil angre på at du tar abort lenge hvis du er i tvil!!!!

Alt ordner seg til slutt! Og du kommer ikke til å angre på barnet, når du har det i armene dine!!

[Anonym bruker]

Hvis du ønsker dette barnet, synes jeg du skal tenke på deg selv og den lille i magen. Forholdet til samboeren din er dårlig. Han kan jo endre mening når han ser at det virkelig blir til et barn. Menn er rare slik.. Noen klarer ikke å forholde seg til det før det faktisk er der..

 

Du kan uansett lage et lykkelig liv alene sammen med barnet,

 

Å ta abort er en stor ting å gjøre. Hvis du ønsker barnet, er jeg redd du kommer til å angre veldig..

 

Har aldri hørt om noen som har angret på at de ikke tok abort.. Heller andre veien..

 

Ønsker deg masse lykke til:

[Anonym bruker]

Behold barnet ja!! Det hadde jeg gjort , hvis du ønsker dette barnet kommer du til å angre hvis du skulle ta abort.

 

Som hun over meg sier så har jeg helle aldri hørt om noen som ikke har angret fordi de valgte å beholde, tar du abort er jeg redd du kommer til å angre deg for resten av livet.

 

Barn er en stor velsignelse i livet, den største gave du kan få.

 

Selv elsker jeg å være mamma!

 

Ønsker deg masse lykketil! dette klarer du med eller uten sambo.

klem

[Anonym bruker]

Hei! Jeg er akkurat i samme situasjon som deg. Er 10 uker på vei og far har gjort det klart at han ikke vil ha flere barn..... han vet nå at jeg ikke kommer til å ta abort... han er sur hele dagen....han snakker knapt nok med eller til meg..... men som jeg har sakt til han " dette klarer jeg fint uten deg.. enten så flytter jeg eller så får du skjerpe deg"

 

Ja, vi får se hvordan det går. Håper han forandrer seg når det går opp for han at vi faktisk skal ha et barn til. Han er iallefall en god far til de to barna vi allerede har...

 

En vil nok alltid klare seg alene selv om det er litt vanskelig i starten...

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Dette klarer du!

Jeg er i samme situasjon, men 30 uker på vei. Lykkelig over barnet

[Anonym bruker]

Ja dette klarer du helt fint!

 

Gratulerer så mye med den lille!

[Anonym bruker]

Jeg har, men det var vårt 3 barn. For meg var abort utenkelig, så jeg sa akkurat det. Og det var hans valg, han kunne flytte fra meg og dele på de barna vi allerede hadde - eller han kunne bli hos oss og bli 3barns far. Han ble 3 barns far.

[Anonym bruker]

Var i omtrent samme situasjon som HI og noen fler over her, bortsett fra at jeg ikke var sammen med BF, og visste at vi aldri kom til å bli sammen. Han sa klart fra fra begynnelsen at han ønsket jeg skulle ta abort, og kom aldri til å fungere som en pappa for barnet om jeg valgte å beholde, så dette ble helt og holdent kun mitt barn. Han ville heller ikke stå i noen papirer.

Etter han forstod at jeg kom til å beholde, og abortgrensa for lenge siden var passert diskuterte vi dette med hva jeg skulle svare når barnet ble så gammel og begynte å spørre etter pappaen sin. Vi ble enige om å ta det når det kom.

Vi hadde kontakt hele tiden, men det var ingen kontakt med far og barn.

En dag da guttungen var ca 2,5 år spurte han meg en dag hvor pappaen hans var (-hører med til historien at jeg hadde en samboer 1/2 år fra gutten var 1 år, han kallte denne samboeren for pappa)

Jeg sendte en sms til BF om vi kunne ringe for gutten spurte etter pappaen sin, og vi ringte han. Gutten spurte om vi kunne komme på besøk til han, og det kunne vi. Etter dette har det vært kontakt mellom far og barn, han har nå flyttet til andre kanten av landet, men gutten treffer han hver sommerferie.

[Anonym bruker]

hehe, been there done that, bare du ikke forventer deg noe mere framover enn det du får av han nå er det greit, mitt prakteksemplar av en pikk, ville også at jeg skulle ta abort, men han ble nå i forholdet likevel....dvs jeg fant ut at han hadde fått seg ei dame til....fnis....før ungen ble født, det oppdaga jeg da ungen var 1 år....hohoho, så ta tegninga nå du, behold, men bli kvitt mannen!

[Anonym bruker]

hei:) gratulerer:) behold barnet du! bare gle deg til du kjenner de deilige sparkene, og når babyen inni magen vil ha kontakt med deg:) dette er din avgjørelse..ikke din kjæreste sin! så om du er i tvil..da beholder du barnet:-) lykke til videre!

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre deg hvorfor du er gravid? har du bevisst prøvd å lure samboern din?

Har dere slurvet med prevensjon eller har du blitt gravid tross riktig bruk av prevensjon?

 

Om samboern fra første dag har sagt "jeg vil ikke ha barn" og du har droppet prevensjon for å prøve å lure han synes jeg du er dum. Helt greit da at du beholder barnet, men ikke forvent deg noe fra han, dropp han, og finn deg en mann som ønsker barn.

Om du har blitt gravid tross riktig bruk av prevensjon er det dumt av han å bli sur, om du da er abortmotstander, eller ihvertfall ikke ønsker å ta abort bør han akseptere det, og dere bør sammen gjøre det beste utav situasjonen dere har kommet i.

 

Jeg anbefaler deg uansett ikke å gå rundt å være usikker, Jeg er ganske sikker på at fosteret blir påvirket fra første stund av dette, jeg var selv usikker i begynnelsen av mitt første svangerskap, og har et barn som er veldig usikker, barnet er nå 8 år.

[Anonym bruker]

Fy faen at det går an å si no sånn som anonym 14:42!!!!

 

"Kan jeg spørre deg hvorfor du er gravid? har du prøvd å lure samboeren din?

 

Jammen er du frekk!!!!

 

Og dessuten tror jeg at det skal litt til før at fosteret blir påvirket, da må du i såfall være usikker 24 timer i døgnet svangerskapet gjennom.

[Anonym bruker]

Syns forsåvidt det var et betimelig spørsmål jeg....kanskje litt direkte, men fars reaksjon kan jo avhenge veldig av hva som har skjedd og blitt sagt før hun ble gravid. Uansett er dette dib/bim og med en viss erfaring her inne, har man sett adskillig frekkere spørsmål enn det denne anonyme spurte om:p

[Anonym bruker]

En mann som ikke vil ha sitt eget barn enten det er planlagt eller ikke, er ikke noe å spare på i mine øyne.

Behold barnet! Det vil gjøre deg lykkelig og gi deg masse kjærlighet i mange år.

Du er mammaen til dette barnet. Gled deg over vidunderet du bærer i livmoren din.

Alt kan se svart ut nå men jeg lover deg at på et eller annet tidspunkt vil dette snu og du vil få det bra med barnet. Enten BF stiller opp eller ei.

Lykke til:)

Klem

[Anonym bruker]

Må nok si at jeg lurte litt på det samme... Snakket dere ikke om å få barn før du ble gravid? Om han sa ja til å få barn først og så ombestemt seg i etterkant er saken en annen, men om du ble gravid på tross av at du visste at han ikke ville ha barn, men håpet at han ville endre mening, så...

[Tarantellamora]

Spiller vel for søren ingen rolle hvorfor hun ble gravid, vel?? Høres ikke direkte ut som om det var planlagt, nei, men vi har vel levd såpass lenge her inne alle sammen, at vi vet at en kan bli gravid uten at det er planlagt..

 

Det er ikke viktig i det hele tatt, heller.. Det som er viktig er at en er 8 uker på vei. Barnefar vil ikke ta del.. Neivel så vil han ikke det da...

 

Du får ta valget. Det er du som skal bære det frem..

 

Og som flere skriver her. Du ønsker barnet. Og en angrer ikke på at en velgte å få et barn.. Men en kan angre på at en valgte å ikke få det..

 

 

[Anonym bruker]

Hei "14:42".

 

Jeg har på ingen måte forsøkt å lure samboeren min, nei. Jeg hadde i utgangspunktet ingen planer om å bli gravid enda, men så skjedde det likevel.

 

Jeg har fem aborter bak meg - og ja, jeg blir lett gravid. Tre av disse gangene har jeg blitt gravid på p-piller, minipiller eller p-plaster. Har forsøkt diverse ettersom det ene etter det andre ikke har vist seg å funke spesielt bra. Sist gang jeg tok abort, sa jeg til meg selv (og samboeren som jeg har vært sammen med i fem år), at "dette gjør jeg aldri igjen". Jeg har heller ikke slurvet med prevensjon. Med fem aborter bak seg er jeg antagelig blant dem som er mest nøye med å ta tablettene til rett tid hver eneste dag.

 

Usikkerheten min nå bunner i at det å sette et barn til verden får store konsekvenser for oss begge. Forhåpentligvis kun hyggelige konsekvenser, men det er ingen ideell situasjon å skulle sette et ban til verden når den ene parten slett ikke ønsker det. Har alltid sett for meg at den dagen jeg skal ha barn, så skal det være noe begge gleder seg til. Det er på ingen måte situasjonen nå. Derfor vurderer jeg sterkt å ta abort. Det er ikke et lett valg - og det blir evt ikke med lett hjerte at jeg velger å beholde barnet mot samboerens vilje. Ett er sikkert: Dette er en vanskelig situasjon.

 

 

[Anonym bruker]

Det må være det DUMMESTE jeg noen gang har hørt.

Barnet blir usikker,fordi du var det i begynnelsen av svangerskapet.Isåfall har nå ikke min usikkerhet,medført at mine barn er det.Har en snart voksen datter og 3 litt mindre barn,har det fint de...

Så den der må du kansje forske litt på;-)

[Anonym bruker]

5 aborter? Da hadde jeg gått over til kondomer, også hadde jeg sterilisert meg så fort som overhodet mulig.

Gjør det du føler er best og har samvittighet til.

Det er mange som fint klarer å oppdra et barn uten barnefaren sin støttende hånd.