hvor elnge venter dere med å fortelle?

[Anonym bruker]

Jeg har slik en sladreslekt, hvor jeg kan si en ting til en person å senere får jeg høre det fra andre siden... derfor har jeg ikke sagt det til noen andre en min kjære og mil lillesøster, som bor hos oss...

 

Har ei lita på 9 mnd fra før, så det blir 2 tette.. er snart 2mnd påvei..

I mitt første svangerskap viste ikke noe på meg før kanskje 4 -5 mnd..

 

Så hvor lenge venter dere med å fortelle familie å slikt? Vi tenker vi skal fortelle det på julaften....da er jeg vell 3-4 mnd påvei..vil jeg tro

 

egentlig bryr jeg meg ikke om å fortelle det til min familie, når de er så sladrete å sprer rykter å slikt.. har en familie fra helvette på den måten.. .. hver minste ting blir rykter å slikt..

 

hva mener dere?

[Vannmann35]

Vi har fortalt det til svigerfar, på bursdagen hans, men stoler på at han holder det hemmelig. Han har ønsket seg barnebarn lenge :-) De øvrige vil vi ikke fortelle noe til før vi har vært til første UL og fått bekreftet at alt er i orden. Ingen vits å gi for mange store forhåninger for noe som kanskje ikke blir noe av... Vet også at det vil skape stor ståhei i familine, blir første barnebarn, og gruer meg litt for alt maset det kan medføre...

[godiva med 3 gull]

Er 9 uker på vei, og har kun fortalt til pappan og 2 venninner. Nå har min 4 åring plukket det opp... Enda jeg trodde jeg var så flink til å snakke i koder... tydelig ikke

Mistet en i uke 9 i mai mnd, og temmelig kjipt å måtte fortelle alle at "nei, det ble ingen baby denne gangen likevel" så drøyer.

Nå skal det sies at jeg hele tiden hadde en "dårlig" magefølelse sist. Hadde ikke helt troen på at det skulle gå bra, denne gangen derimot er jeg like avslappet som i mine 2 fullførte svangerskap.

[Anonym bruker]

Jeg synes man minst skal vente til ca 11-12 uke og jeg tar alltid (har tre barn) tidligultralyd før vi forteller det til NOEN. Spesielt om dere har barn fra før eller i nære slekt så synes jeg dette er viktig. Barn trenger ikke å vite om evt aborter o.l., det skal ikke de behøve å bekymre seg over. Skjer det senere i svangerskapet er det jo ikke noe å gjøre noe med, og man får ta den sorgen hvis den kommer, men kan man unngå å blande inn barna synes jeg det er viktig.

[lillepia84,nr.3 i vente]

har det desv.på samme måten du.men vi fortalte det til foreldra våre i dag (er i uke.9)føler no at eg angrer litt.

dette fordi eg no føler at vennene mine exkluderer meg fordi eg altid takker nei til fest og besøk.vil ikkje miste dei eller kontakten med dei i denne fasen.er bere for sliten til å vere med på alt som kreves av en.er mor til ein 21/2år gammel gut.jobber 100% og har nett kjøpt hus som treng nødvendig oppussing.

vi valgte derfor i dag å fortelle kva som er på gang-det gjer vel ingen ting!

[Snuppa med Nutta i magen.]

Jeg er gravid for første gang og er nå 7+3. Jeg har allerede fortalt det til arbeidsgiver og de jeg jobber sammen med siden jeg jobber operativt i politiet.

 

Skulle ønske jeg kunne vente lengre men men... Får håpe alt går bra!

[Vil]

Sa det til nær familie etter å ha vært på ultralyd når jeg var 9 uker. Fornøyd med tidspunktet, men de fikk tydelig forbehold om at det er tidlig.

 

Tre venninner av meg har også fått vite det.

 

Gleder meg veldig til å kunne fortelle det til "alle", også fordi jeg har takket nei til alle invitasjoner på kveldstid de siste to månedene, og har ikke tatt initsiativ til noenting. Tror noen går og lurer på hvorfor jeg trekker meg sånn unna, prøver å ikke bry meg om det, eventuelt snakk og spekulasjoner. Blir bra når jeg kan si, hei, jeg har ligget med kvalme og vært så trøtt.

 

Man blir visst piggere i 2. trimester ogå -gleder meg!

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

Jeg fortalte det til foreldrene mine og nærmeste venner den dagen jeg testet positivt! Aldri iverden om jeg klarte å vente til uke 9-12!!! Men nå har jo vi slitt i 2 år med å få denne spiren og alle mine nermeste vet jo om alle disse assisterte forsøkene... Og om det skulle gå galt nå, har jeg MANGE i ryggen som støtter meg! Hadde aldri klart en SA alene... Er forresten 5+3...

[Anonym bruker]

Jeg sa det tidlig til utvalgte venner og familie - de jeg ville ha delt med om "det gikk galt". Jeg synes det er en grei fingerregel.

Jeg kunne ikke holde det hemmelig så lenge: Barna og jeg ble f.eks invitert en helg til svigermor. Vi bruker alltid å drikke vin til maten, jeg er en stor kaffe og te-drikker, og elsker kaker, men hele 1. trimester har jeg ikke kunnet hatt noe av dette. Da er det ikke lett å skjule.