Hvordan komme ut av dette?

[Anonym bruker]

jeg har i noen år gått til samtale hos en behandler. og nå er det bare kaos. klarer ikke la være tenke på han. han er ingen mann jeg ville levd med, bare føler en sånn vanvittig avhengighet overfor han.

Tror det er vanlig å føle sterk forbindelse til en person som gir en av sin tid.

Jeg brytes mellom dette at jeg er gift og samtidig føler sterkt for denne personen.

 

av andre grunner skal "behandlingen" avsluttes om noen mnd. Jeg vil nok sjelden se han igjen.

 

Det er så utrolig slitsomt.

 

noen med lik erfaring som kan fortelle litt om sin opplevelse?

[Anonym bruker]

Dette er helt vanlig. Du blir som et lite barn, og han er faren din som hører på deg og trøster deg, samtidig som du er voksen kvinne og han er mann.

Du tror du er den eneste som føler slik for han, men når timen din er over, kommer en ny kvinne inn på kontoret, og hun har det på samme måten!

Ta det med ro, det går over. Og det er bare sunt å avslutte, ikke gå for lenge i et slikt avhengighetsforhold.

Du vil våkne og se at du holdt på å grave deg ned.

Du vil fint kunne stå på egne ben!

[Anonym bruker]

Jeg vet litt hva du mener, selv om jeg kanskje ikke har følt det like sterkt som det du beskriver.

 

Jeg var svært alvorlig syk og innlagt lenge på sykehus. Der hadde jeg en lege som var min primærlege og jeg gikk også til han på kontroll etter jeg ble frisk.

 

Jeg også dannet et sånt avhengighetsforhold til han. Han reddet meg, han reddet livet mitt, og jeg føler mye tilknytning til han fordi han har hatt en enorm innvirkning på livet mitt.

 

Jeg synes ikke du skal bekymre seg over det. det vil gå over over tid og du kan beholde han som et godt minne.