Bekymret..

[Anonym bruker]

Min stebror giftet seg for en tid tilbake med ei flott dame fra Thailand.

I november i fjor fikk de ei lita nydelig jente.

De bor tre timers reise unna resten av familien og det er ikke så ofte vi ser de.

 

Min mor har vært veldig bekymret, moren virker veldig deprimert de gangene vi har møtt henne, stort sett sover hun. Da jenta var 6 mnd hadde hun fortsatt ikke begynt å få grøt og hun er fjørlett. Nå er hun snart et år og er 6.4 kg og 66 cm: min sønn var større enn det da han var tre måneder, men han var kanskje uvanlig stor?

Jeg har gitt de mye babyutstyr for å hjelpe, men det virker ikke som de bryr seg. Blant annet fikk de overta en et år gammel vogn. Da hun var et par mnd gammel hadde de fortsatt ikke vært ute på tur med henne i vogna. Men vognen stod godt plassert ute i alt slags ver.

 

De er på besøk her nå, og legger ikke jenten om kvelden før hun sovner selv.. Hun er fortsatt våken når klokken er over halv elleve.

Men kanskje det har noe med kulturforskjeller å gjøre??

I dag sov hele familien til tolv.

 

Bør jeg gjøre noe, eller skal jeg bare holde meg unna.

Er redd at jeg overreagerer??

Går det for eksempel an å ta kontakt med helsestasjonen der de bor?

Gode råd mottas med takk!

[Anonym bruker]

Oi, hørtes veldig rart ut. Jeg ville nok sagt noe her-det er broren din!

Si det på en pen måte..." liker dattera deres grøt? Hva slags grøt spiser hun nå? Hva, har hun ikke fått grøt enda? " (Nå skal det sies at sønnen min heller ikke hadde fått grøt før den alderen der-men nå var han en stor gutt. Trengte det ikke...)

På kvelden kan du spørre de sånn i 7 tiden- "kan jeg ta kveldsstelle på henne? Hun skal vel legge seg snart nå?? " eller noe i den dur.. Fortell at det er viktig at barn har faste rutiner, frisk luft er noe alle trenger..

Du kan jo også ta en prat med helsestasjonen der de bor- noe ville jeg hvertfall gjort!

[FletteMette&DenLangeMelkeveien]

Husk at asiatiske barn (og voksne) ofte er litt mindre enn norske barn. Jenta mi er norsk (med litt samiske aner) og hun runda ikke 7 kilo før hun var ca ett år hun heller.

 

At hun ikke legger seg klokka sju slik som er vanlig her til landet er slettes ikke en uvanlig ting hvis du drar utenfor dette landets grenser. Jeg tror neppe hun har vondt av å være oppe på natten dersom de alle sammen trives med det.

 

Trist at de ikke ser ut til å bry seg om vognen du gav dem, men de går vel tur med barnet på andre måter, i bæretøy eller lignende?

 

At moren virker deprimert er jo ille, men hva sier broren din om dette da? Hva er det som får henne til å virke deprimert? Det er mange som kan bli ganske deppa av å flytte så langt unna familien sin og til et sted uten noe nettverk og der de kanskje ikke behersker språket helt. Har hun noen venner og lignende?

 

 

[cammiss]

men virker hun frisk ellers..

jeg ville kanskje prøvd å dra på besøk til dem.. for å se hvordan det er der hjemme..

om de sover sent- så er det kanskje ikke det så alvorlig- men

kan du ikke ta en prat med stebroren din.. først.. hvøre hvordan det går- Ikke granskende- men hvordan han synes det er å være pappa- jeg gjerne komme med noen hjertesukk selv- om hva du synes er vanskelig osv,,,

det var det jeg tenkte.. på- ingen bedre forslag.

[Anonym bruker]

Når det kommer til vekt og lengde er ho ikke utrolig liten da, jenta mi var 68 cm og 6,5 kg når ho var et år og ho spiser masse og har alltid gjort det.

I dag er ho 17 mnd og har kommet seg til 76 cm og nesten 9 kg.

Frisk og rask, spiser masse og er veldig aktiv.

 

Mens lillesøster på 3 mnd er 68 cm og 6,7kg.

Noen barn er bare mindre en andre uten at de trenger å være syke eller noe fordet.

 

Det er foresten mange som fullammer til langt over 6 mnd da.

 

Hvis de legger ho 11 på kvelden og sover til 12 om morran så har ho jo 13 timer søvn da så kan ikke si at det er noe direkte problem sånn sett, de trenger bare å få snudd rutinene litt så ho sover i "normale tider" de har nok ikke gjort noe med dette fordi de syntes det passer dem at hun sover slik, og s lenge ho ikke går i barnehage så går det jo ann å legge opp dagene deretter.

 

Syntes du skal snakke med broren din jeg, si at du bekymmrer deg litt. Bedre det en å dra inn en annen instans hvis det ikke ser ut til å være større fare for barnet.

 

Moren kan nok være deprimert men er ikke sikkert hun føler seg trygg nok på dere til å ville snakke om det da.

Jeg vet at jeg ikke ville snakket med mine svigerforeldre,eller foreldre om det. Har et par søstere som vet når jeg sliter litt men vi snakker ikke om det.