Gå til innhold

Jeg lengter helt utrolig mye etter flere barn, NÅ helst, men.....


Anbefalte innlegg

Skrevet

jeg er sammen med en egoistisk drittsekk som i tillegg har ADHD. Han kan være utrolig snill, la meg sove lenge i helgene, tilby å ta oppvask/stuen osv. Men stort sett er det å gå på eggeskall fordi all form for kritikk taes helt feil. Alt blir tolket på den måten at "du er negativ til alt jeg gjør!", og det gjøres store dramatiske nummer ut av ingenting. Andre ganger er det stikk motsatt, hoppende glad for en liten ting. Men så kan det snu på femøren igjen. Sist valpen vår på 6mnd stakk av fordi en av ungene hadde sluppet den ut, lagde han DET styret utenfor huset og midt i nabolaget mens naboene var ute. "Jævla bikkje, skal faen meg få når han kommer tilbake!" "Skulle faen meg aldri fått den bikkja, hater den!" osv... Heldigvis at ikke ungene hørte det - denne gangen..

 

Jeg må helt ærlig si at jeg skjemmes ofte over han, og meg selv som ikke har guts nok til å dra. Men samtidig klamrer jeg meg til de hyggelige stundene vi har, og jeg har veldig lyst på større familie. Men jeg vet ikke om jeg orker et svskap og spedbarnsperiode til uten noen reell støtte fra partneren.Det føles mye mer ut som han er et ekstra barn, i verste tenårene med hormoner all over the place og må dulles og ettergives på ALT for husfredens skyld.

 

Noen gode råd eller liknende erfaring?

 

Takk for at du orket å lese :-)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hjelper det ikke med medisiner for de som har adhd da? Kanskje han ikke får riktig dose eller riktig medisin? Ikke vet jeg, men jeg håper det ordner seg for deg.

Skrevet

Han nekter å ta dem fordi han mener de gjør han til en annen enn den han er... Noe jeg forsåvidt skjønner. Men dog.

Arrgh, skulle ønske jeg bare kunne skru tiden tilbake 10år og gjordt visse valg om igjen!

Skrevet

Du vet at ADHD er et handicap for de som har det, sant? Selv om din sambo ikke vil betegne det som handicap(det er jo flaut, det), så gjør samfunnet og det offentlige det.

 

Du har valgt å få barn og å bo sammen med en som har litt annen bagasje enn andre, og da må du faktisk tåle litt.

 

En med ADHD har som grunnleggende "egenskap" å reagere totalt ulikt på samme situasjon, alt etter dagsformen. Det han klarer ene dagen, er komplett umulig den neste. Sånn er det bare, dessverre.

Skrevet

Huffda HI, det kan ikke være lett!

Jeg har ADD (samme som adhd bare uten hyperaktiviteten) å vet at "vi" med dette handicapet kan være forferdelige å ha med å gjøre om vi ikke tar medisinene våre.

 

ENDELIG fant dem ut hva som var "galt" med meg, så jeg fikk begynne på medisiner. SÅKLART tar jeg den pilla hver morgen, som gjør at jeg er like stabil som ett normalt menneske, svinger ikke som en sjøskute dagen lang +++ Mye mindre drama med andre ord. Både for meg selv, og ikke minst for mannen min. (sønnen min rakk heldigvis ikke å oppleve meg uten medisiner)

 

Jeg syntes det er utrolig egoistisk av din mann å ikke ta medisinene sine!

 

Å føler veldig med deg. (vet hvordan det er å være den som "er" problemet, å det å være den som er nær en som "er" problemet)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...