huff jeg er ikke i form i dag

[Anonym bruker]

Dagen begynnte kjempefint, har sovet bedre enn på leeenge så jeg følte meg ganske uthvilt. Men så ringte jeg mannen min og det ente i en krangel om vissvass. Jeg er sykemeldt og han tar det som en selvfølge at jeg skla gjøre en masse hjemme.....grrrr. Nå er jeg blitt akutt trøtt føler meg elendig, det skal neimen ikke mye til å forandre formen min for tiden. Så nå vurdere jeg å legge meg, men da ser huset jævlig ut til helgen og vi kommer til å fortsette å være sure resten av tiden. GRRRRRRRRRRRRRRRR

[birrisj05.02.09]

Kjip situasjon.. men husk at mannfolka ikke er i vår situasjon, og kanskje ofte ikke tenker over at graviditet faktisk går utover kroppen vår og energien vår. Han tror jo sikkert at du bare går hjemme å storkoser deg, og bare pleier deg selv og har det sååå fint.. fortell ham at du er utrolig sliten, selv om du ikke gjør noe.. forklar ham at det er en grunn til at du er sykemeldt, og at du ikke skal slite deg ut. Fortell at noen dager er bedre enn andre, og i de dårlige så MÅ du få lov til å syte og bæse litt, og ta ting i helt ditt eget tempo.. så skjønner han forhåpentligvis!

Og hvis ikke, så kan du bare kjefte å si at det eneste han må oppleve gjennom graviditeten er at han må ta litt ekstra ansvar hjemme og passe ekstra godt på deg og fosteret, og kanskje tåle litt syting og klaging og dårlige dager! Det var det jeg sa til samboeren min, at det pokker ikke er HAN som må være sliten hver eneste dag, ha leggkramper så man faktisk hyler av smerte, ha vondt i ryggen og vondt i magen, få strekkmerker, ha hodepine, være kvalm, stå opp 40 ganger hver natt pga man må tisse, sprenge underlivet når ungen skal ut osv.. jeg sa at hadde han opplevd halvparten av alt dette, så hadde han GLADELIG bare tatt mer ansvar hjemme uten å mukke.. og etter det så har jeg faktisk ingen krav til ting jeg må gjøre her hjemme mer.. Men jeg gjør det jo likevel, så fremt jeg klarer, så vi begge er helt fornøyde..

[Anonym bruker]

Uff. tror alle har sånne dager innimellom. i forhold hvor man har en grunnelggende god respekt for hverandre går det gjerne over av seg selv. Mannen din er kanskje litt frustrert over at han ikke vet hva han kan gjøre for deg. Du er sikkert litt frustrert over at du skulle gjort mer enn du har ork og kapasitet til akkurat nå. Da kan det være greit å ta frem taktikken med å ikke klandre motparten. Sett deg ned sammen med han ikveld uten å klandre han, men prøv å finne en løsning. Du kan si noe sånt som. " Akkurat idag har jeg hatt en ganske slitsom dag, ikke minst fordi vi kom litt uklar på telefonen. Jeg er sikker på at du også har litt å fortelle om det. I og med jeg er syk akkurat nå, har jeg et behov for å sove litt og la alle forpliktelser seile litt in egen skjø. Jeg vet at du som en kjærlig mann og kommende far forstår dette. Samtidig skjønner jeg at du også er i en fase hvor du tenker mye og kanskje blir litt frustrert over at dette skjer utenfor din kropp. Det viktigste fremover er at vi møter hverandre når vi blir frustrerte og at vi samarbeider om det praktiske. Dette får vi til som kommende foreldre" Videre lar dere temaet ligge litt for at det skal synke litt hos begge. Du må regne med at mannen din også vil komme med et par synspunkter. Regner med at du sikkert allerede har fundert ut noe fornuftig å si selv, så jeg trengte ærlig talt ikke ramse opp hele den setningen, men jeg mente at en samtale ofte er mer effektiv hvis man legger fra seg "klandrehånden". Jeg er ganske ekspert på "klandrehånd" selv noen ganger og ser raskt effekten når jeg legger fra meg den og benytter den andre taktikken istedetfor.

 

Lykke til! Tror ikke du skal ta sånn på vei av dette, da en slik type harmløs konflikt er ganske kjent for de fleste av oss:)

[Anonym bruker]

Jeg syntes det var godt å lese det du skriver her.. Jeg har hatt det litt sånn i det siste også, men får ingen forståelse for at jeg er trøtt og sliten og trenger ekstra tid til meg selv og gravididteten. Det føles veldig som en er alene om slike problemer, da de rundt ikke snakker om slikt. Selv syntes jeg det er vanskelig å ta det opp med andre for da føles det som illojalitet. Jeg håper vi får en konstruktuv samtale av dette. Kanskje vi kommer å forstå hverandre litt bedre...