Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2008 #1 Skrevet 9. oktober 2008 Hvordan ser dere på det? Har sett her inne at enkelte har blitt rakket ned på pga bruk av antidepressiva, og lurer på hvorfor? Det kan da ikke være verdens undergang?
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2008 #2 Skrevet 9. oktober 2008 Jeg ser på det som en nødvendighet om den sykdommen du har tilsier at du bør ha det for å fungere i hverdagslivet og få en bra livskvalitet.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2008 #3 Skrevet 9. oktober 2008 jeg bruker d å har fått et helt nytt liv.. jeg mener at vi lever en gang, så hvorfor ikke ha det bra å et godt liv mens vi lever da..jag går på de resten av livet om det må til.. ser ikke problemet med det...
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2008 #4 Skrevet 9. oktober 2008 Ser du på det å være depressiv som en sykdom da? Jeg skal selv begynne på det nå fordi jeg rett og slett har nådd bunnen. Alltid vært sterk, men nå ser jeg stort sett ikke noe positivt i noen ting.. Og jeg ser på dette som noe midlertidig, Jeg skal jo bli gode gamle meg igjen! Er veldig intressert i å høre om hvorfor dette er så tabubelagt. Hilsen HI
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2008 #5 Skrevet 9. oktober 2008 ja i noen tilfeller er det absolutt nødvendig. Tror de som snakker nedverdigende om det ikke har hatt en så tøff opplevelse selv og det er vansklig å forstå. Jeg var av den typen selv, at antidep.var noe tull og tøys helt til jeg gikk på en skikkelig smell og fikk en fødselsdepresjon, da fikk jeg virkelig kjenne det på kroppen. Hilsen frisk,glad,pillefri og fornøyd nå, med god hjelp av antidepressiva.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2008 #6 Skrevet 9. oktober 2008 Angst og depresjoner er jo sykdommer akkurat slik som astma og kreft er sykdommer. Det er jo ingen som unnlater å behandle seg for kreft for eksempel, så hvorfor det er så ille å behandle en depresjon skjønner ikke jeg.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2008 #7 Skrevet 9. oktober 2008 Det er det som er poenget mitt og;-) Hvem som helst kan gå på en smell psykisk. Det er på tide å behandle depresjonerer på lik linje som andre sykdommer synes jeg;-) Godt å se at det er flere som ser på det på den måten, selv om vi alle er anonyme...
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2008 #9 Skrevet 9. oktober 2008 Ja selvfølgelig er det en sykdom. En psykisk sykdom eller lidelse. Og det trengs behandling. Men ikke bare medisiner. Det fjerner jo bare symptomene. Man bør også behandle årsaken til depresjonen og derfor blir psykolog eller psykiatrisk sykepleier en viktig støttespiller. Jeg vet ikke hvorfor dette er tabubelagt, og har vel egentlig aldri hørt noe om at det er tabubelagt, men dette er i alle fall mitt syn. Jeg er sykepleierstudent da og har nettopp fått kunnskaper om denne lidelsen så ser det kanskje på en annen måte? ikke vet jeg. Lykke til i alle fall kjære deg. hilsen første anonym som svarte...
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2008 #10 Skrevet 9. oktober 2008 Jeg er veldig enig i det at man skal gå til behandling samtidig;-) Legen sendte også henvisning til psykiatritjenesten. Jeg gleder meg veldig til å komme i gang. Fælt å si, men dette er faktisk det første lyspunktet på veldig lenge:-) Hilsen HI
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2008 #11 Skrevet 9. oktober 2008 Da er du på rett spor. Tøft av deg å ta steget til en ny hverdag. Ros for det tenker det kommer til å gå godt med deg. Og drit nå i hva alle andre synes om antidepressiver og slike ting. Det er DU som skal ha det bra i livet ditt! Husk å være ærlig om følelsene dine til psykiatritjenesten, få alt ut. Håper du får en god behandler som kan hjelpe deg ut av en situasjon ingen skal behøve å være i. Klem igjen... hilsen første anonym igjen...
Gjest Skrevet 9. oktober 2008 #12 Skrevet 9. oktober 2008 Nå har ikke jeg noen erfaring/ utdannelse på dette feltet, men jeg får ofte et inntrykk av at mange tar litt lett på det. Kjenner folk som begynte med det allerede tidlig i ungdomsårene og det var liksom helt ok. Jeg tenker at det kanskje da er bedre med alternative behandlinger, finne ut hvorfor man er så deprimert. Personlig merker jeg at hvis jeg ikke får trent regelmessig, blir jeg lettere nedstemt og irritert. Det sies at det å trene gir samme stoffet som disse pillene, bare på en naturlig måte. Når det er sagt, selvfølgelig er det noen ganger helt nødvendig. Alt til sin tid! Lykke til HI, håper du finner livsgleden tilbake snart!
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2008 #13 Skrevet 9. oktober 2008 Takk,takk første anonym. Hehe;-) Jeg vet at dette skal gå bra, og jeg vet også at det ikke er sånn at man begynner på medisiner blir man frisk. Det må jobbes hardt, men jeg er såå klar for det for det er så jævlig å gå sånn som jeg har gjort den siste tiden!! Klem til deg, og takk for varmende ord;-)
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2008 #14 Skrevet 9. oktober 2008 Takk trollmor;-) Det er klart at man holder seg frisk i kropp og sinn når man holder seg i fysisk aktivitet, men sånn jeg er nå, så er det et ork bare å bevege seg utenfor døren.. Jeg skal nok begynne å trene, og det er mye annet jeg har lyst til og, men nå klarer jeg ikke tanken en gang. Hilsen HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå