Har en liten nedtur i kveld :(

[velsignet med to]

Lillegutt blir 1 år i morgen, 1 helt år er gått siden han kom til verden! Føler at jeg burde være så glad og spent nå, men i realiteten kjenner jeg meg bare nedfor og alene. Sitter i en ny by, 200 mil fra hjemplassen min, bortsett fra tante og onkel har jeg "bare" samboeren min sin familie her. Samboeren er ute på jobb, kommer ikke hjem før om to uker. Er så utrolig lei meg for at han ikke får være hjemme på gullguttens 1-årsdag og oppleve den sammen med oss. Og jeg skulle gjerne hatt noe av min familie her, men de hadde ikke anledning til å reise nå.

 

Vil gjerne gjøre dagen i morgen så perfekt som mulig for prinsen min, og skulle ønske over alt på jord at jeg i det minste kunne være hjemme sammen med han hele dagen, men vi må opp med det vanlige stresset, levere i barnehagen så skal jeg jobbe til 15.30.

 

Huff, alt føles bare feil i kveld. Jeg er trøtt og sliten, det har vært mye stress de siste ukene med ny jobb, ny leilighet og ny by, i tillegg til at jeg har vært alene med alt i halvannen uke.

[*Timulia*]

Vet ikke om det er noen trøst, men når de blir ett år er de så små at de ikke skjønner så mye av bursdagen sin! Så han er sikkert fornøyd bare mamma er blid og glad, og han får kose seg i barnehagen! Men garatulere med dagen til dere begge :-)

[hit og dit]

Først og frems: Gratulera så mykje med eitårsdagen!

 

Forstår litt korleis du har det. Eg og mallo var og aleine på 1-årsdagen hennas. Mannen måtte dra på jobb, på grunn av ein tragedie som skjedde med ein ansatt, og familien vår bur ikkje her me bur no. Me var aleine i nesten to mnd.

 

Medisinen var å invitere dei eg kjente som var rundt meg. Eit par gode venner, naboane, og tanta. Me tok den heilt ut med ballonger, kaker og boller. Og sjølv om pappaen og familien ikkje var der så fikk mallo (og mammo) ein kjempe dag. Me gjorde det midt i ein eksamensperiode, og alt stresset me hadde på oss var borte for ein dag, fordi me hadde fest =)

 

Så rekruter pappaen sin familie til å bake, blås opp ballonger, og nyt festen, uten å lage for mykje arbeid for deg sjølv.

[Gjest]

Heisann.

Var slik på lillegulls etttårs dag også.

Men ikke helt likt da, men kjenner følelsen. Hverken jeg eller pappaen var hjemme.

Da dagen kom følte jeg bare stor glede, og de gjorde såååå stas på han i barnehagen

Trøster meg med at han ikke husker at vi ikke fikk feiret dagen hans uansett. stor klem

[velsignet med to]

Takk for trøstende ord

Har bakt kake i kveld, og ballongene er klare til å blåses opp, bursdagsfest skal vi ha på lørdag med samboerens familie og min tante og onkel. Blir sikkert en kjempefin dag, men det plager meg at det ikke blir sånn som jeg så gjerne skulle ønske at den ble.

 

Er jo sant at han er så liten at han ikke forstår noe særlig av det som skjer likevel, og kommer nok ikke til å huske det...

 

Men vi skal kose oss så godt vi kan, og lillegutt skal få momse kake og rive papiret av presangene