Himmel og hav, er det mulig? Nanny 911

[sykkelpumpe]

Sånn går det når man er hjemme og ikke har noe og finne på! Da ser man på sånt på TV.

 

Så dette i dag, og jeg er sjokkert! Først og fremst ikke over barna, ikke tvil i mitt sinn hvor de hadde lært og oppføre seg på den måten! Hvordan kan man som pappa bare sitte og lese i avisen og skrike til sønnen sin at han skal oppføre seg, og slutte med og slå, plage søskenene eller slutte og løpe? Også når dette ikke skjer, men gutten skriker tilbake, bli dritforbanna, skrike høyere og gå til fysisik angrep på gutten. Moren sto bare i en krok og så på og fikk til tider angstanfall, stakkars dame! (og med den mannen skjønner jeg henne godt).

 

Han klarte jo ikke og innrømme at han ikke gjorde noen god jobb som pappa en gang! Så jo ut som nannyen fikk dem i riktig retning og jeg håper det varer. Setter ting i perspektiv for meg, når jeg synes det er tøft og oppdra 4-åringen vår!

 

For det vi sliter med er: snakke med innstemme, bruke tid til og høre etter, lære seg og lete. Det er jo bare blåbær, og jeg er ikke i vil om at vi skal få det til. Å se sånne program styrker troen min på at vi er kompetente som foreldre!

 

Samidig (og spesielt nå i disse gravide dager) blir jeg opprikig opprørt over at unger har det sånn, og sitter og griner. Så begynner jeg og tenke på de som har der værre, både når det gjelder rus, misbruk sult, krig og annet og ender opp med og bli helt oppløst i tårer. Tror jeg holder meg unna sånne program en stund. Hjertet mitt har ikke godt av det!