Min 7-åring

[Krusemynthe]

Min 7-åring er så utrolig nydelig.

Hun er så åpen, og fantastisk til å sette ord på følelsene sine. Og følelser er det mye av.

 

F.eks har vi en nattasang som vi har sunget hele livet hennes, og en av strofene er: "Min kjære milde måne, skinn ned på alle dem, som ikke har en seng og som ikke har et hjem." Men det blir for mye for frøken Fryd, så nå foretrekker hun at vi synger "Når trollmor har lagt sine 11 små troll"

 

Og noen ganger kan hun stryke meg over kinnet og si at hun er glad i meg, og få tårer i øynene av sin egen godhet!

 

Men jammen kan det være slitsomt også, for små tuer kan velte store lass - og tårer og snørr kommer i alle retninger. For noen uker siden hadde vi lånt en gymsal og lekte med ungene og noen venner av dem der. Hun er god i volleyball og derfor ga jeg henne noen flere råd, enn jeg gjorde til de som aldri har tatt i ballen før - hvorpå hun tok til tårene. Jeg forklarte at jeg bare sa det så hun kunne bli ennå bedre, hvorpå hun svarte: "Jeg vet det, men jeg blir så lett såret!"

 

Men det er sterke følelser i positiv retning også. Hun er bare veldig mye av det hun er - om det er trist eller glad. Og hun er fantastisk distrè - men med god selvironi. Da jeg lette etter bil-nøklene i dag tidlig, sa hun: "Du og jeg er like svimete, vi, mamma". Så sant så sant!

 

Bare en liten tilstandsrapport ;-) fra en svimete men fornøyd mor.

 

 

[Espoir]

Å, for ei skjønn jente du har.

[Krusemynthe]

Takk, foolish! Alle mødre er vel rimelig inhablie i forhold til sine egne barn, men....

...deter vel fortsatt en god ting at vi synes "the world of" barna våre?!

[Ulme]

Høres kjent ut :-)

Vår 7-åringer er også veldig følsom. I går hadde klassen vært i skogen og der hadde de møtt en spesialklasse med fysisk og psykisk utviklingshemmede. Dette hadde vært veldig "big deal" for de fleste av barna og læreren hadde måttet forklare for alle at noen er født med sykdommer og at noen dessverre ikke klarer å fungere like godt som friske. Når kvelden kom og hun skulle legge seg så er hun alltid veldig pratsom..og jeg fikk historien fra skogen, og så kom tårene....i bøtter og spann. Hun syns så synd på de funksjonshemmede og var redd for at lillebror skulle blir "sånn" osv osv. Ikke så greit å være liten alltid, det er sterke inntrykk rundt mange hjørner og mye som skal fordøyes :-)

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Du er snill med henne og da!

Jeg har alltid fått beskjed om at "det er da ikke noe å grine for" - er like lettrørt den dag i dag

[Krusemynthe]

Jeg synes det er noe av det viktigste i barneoppdragelsen, jeg, at alle følelser er lov.

Man kan ikke forandre hva barna føler - de skal slippe å føle skam for det de føler. Men det må være lov å gi dem tips, utfordringer eller andre ting som gjør at de "vokser av seg en følelse" - eller blir større som mennesker om man kan si det slik.

 

Eks. hvis et barn i barnehagen gråter fordi mamma går. Følelsen av savn og å være lei seg er jo like reell for ungen om vi ber h*n slutte å gråte, eller unngår å snakke om noe som helst som kan minne han om mamma. Viktigere da blir det å lære barna å takle følelsene sine på en måte som er konstruktiv for både barnet selv og for omgivelsene. F.eks lage en konkret dagsrytme - og vise barnet vei gjennom dagen og starte "nedtellingen til at mamma kommer tilbake.

 

Utsagn som "Det gikk så bra - ikke noe å gråte for" og slikt lærer barnet at det er andre som definerer hva jeg føler, eller andres meninger er viktigere enn mine følelser. Så jeg prøver i hvertfall å ikke bruke den type fraser.

PÅ den annen side er jeg heller ikke den som hviner og løper til og hyler "stakkars deg" hver gang noe "leit skjer". Men trøster hvis barnet hvis h*n trenger det etter egen oppfatning.

 

Men Helene; å være lettrørt synes jeg er en god egenskap. Da har du kontakt med følelsene dine!

 

 

[Helene <3 Sarah&Anniken]

Ja du har helt rett, jeg kommer ikke til å gjøre det samme som mine foreldre og gjøre skam på veslas følelser. Samtidig bærer jeg ikke nag, for de var nok ikke klar over at det var DET de gjorde.

 

Å ha et rikt følelsesliv er virkelig en gave på de fleste oråder. Selv om det er like mye opp som ned, men av og til hadde det vært greit å kunne ta en alvorlig samtale (enten med positivt eller negativt innhold) uten at tårene triller og halsen tjukkner

Hvis din 7åring fortsetter å ha like god kontakt med følelsene sine får hun nok mange gleder og sorger i livet som hun kunne gått glipp av hvis ikke. Ingen gleder uten sorger

[Krusemynthe]

)

Og indre harmoni er selve substansen i lykke.

Det er det samme om hun blir rørlegger, pilot eller kunstner (som er hennes store karriereønske) bare hun har det godt med seg selv.

 

Jeg personlig setter umåtelig stor pris på å kunne gråte. Det er så deilig å slippe det løs og samtidig bearbeide det man gråter for. Derfor ønsker jeg ikke for hennes del at hun lærer seg å "slutte å gråte".

 

- og hvis hun skulle bli kunstner - da får hun virkelig bruk for erfaringfølelsenes uttrykk.